Årsmelding header

Årsmelding 2023

1. Forord

Friluftsrådenes landsforbund (FL) er paraplyorganisasjonen for 29 lokale friluftsråd. Vi er en brobygger mellom stat, fylkeskommune og lokalsamfunn, og jobber for å fremme friluftslivets og naturens interesser på alle nivåer.

Friluftsliv er mer enn bare rekreasjon. Det er en viktig del av vår kultur og identitet. I Norge er allemannsretten en unik gave som gir oss tilgang til naturen, men også plikter i vårt forhold til naturen. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og friluftsrådene spiller en sentral rolle i å verne om og informere om hva dette betyr for den enkelte borger. Denne årsmeldingen tar deg med på en reise gjennom noen av friluftsrådenes og FLs viktigste oppgaver i perioden 01.mai 2023 til 30. april 2024.

 

Julie Kavli BOF Kystledhus

Venter på besøk - foto Julie Kavli - Bergen og Omland Friluftsråd

 

 

Viser retning foto Peter Andresen Lofoten friluftsråd

 Foto: Peter Andresen - Lofoten friluftsråd

 

«Utfordringen ligger i å finne veien, ikke i å nå målet» - det er viktig å tenke!

Dette sitatet er fra en av Norges mest kjente fjellklatrere og filosofer, Arne Næss. Han sa dette på et møte i Studentenes Turforening i Oslo i 1950. Dette var syv år før friluftsloven så sitt lys i Norge. Næss var en forkjemper for friluftsliv og naturvern, og mente at det var viktig for mennesker å tilbringe tid i naturen for å finne seg selv og oppleve den sanne meningen med livet.

arne næss bok om det å tenke faksimile.jpg

Faksimile fra boken om det gjør vondt å tenke

Sitatet gjenspeiler Næss' filosofi om friluftsliv, som handlet om mer enn bare å bestige fjell eller padle kajakk. Det handlet om å utfordre seg selv, både fysisk og mentalt, og om å finne en dypere forbindelse med naturen. Næss mente at friluftsliv kunne gi oss en bedre forståelse av oss selv og vår plass i verden. Sitatet er like relevant i dag som det var da Næss sa det for over 70 år siden. I en tid preget av stress og mas, er det viktigere enn noen gang å komme seg ut i naturen for å finne ro og inspirasjon og god helse. Friluftsliv og naturen kan gi oss en pause fra hverdagens bekymringer, og hjelpe oss å finne tilbake til det som er viktig i livet. I Norge er allemannsretten definert i friluftsloven fra 1957. 

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og friluftsrådenes spiller en sentral rolle i å verne om og informere om hva dette betyr for den enkelte borger. 


 

 

Nøkkeltall-2023.jpg

Flere nøkkeltall fra siste år:

118 kommuner er ikke med i et friluftsråd

963 112 mennesker bor i en kommune som ikke er med i et friluftsråd

197 205 km² dekker friluftsrådene av Norges landjord

Kurs for ansatte i skoler, barnehage og SFO med 5600 deltakere

50 707 mennesker deltok på et folkehelsetiltak som naturmøteplasser, turmarsjer, aktvitetsdager 

30 155 barn og unge deltok på ulike tiltak enten på SFO eller på friluftskoler og annet på fritiden

183 kurs for eldre med 2491 deltakere gjennomførte friluftsrådene

2710 mennesker med en funksjonshemming deltok på kurs hos friluftsrådene

17 416 mennesker med minoritetsbakgrunn deltok i ulike tiltak sammen med friluftsrådene

28 101 personer deltok i ryddeaksjoner koordinert av friluftsrådene siste år

1 093 025 kilo med søppel fikk disse ut av naturen

1 957 374 turer ble gjennomført på ulike turregistreringsopplegg

86 448 personer deltok i et turregistreringsopplegg

 

2. Styrets beretning

STYRETS BERETNING perioden 2023/2024 Friluftsrådenes Landsforbund (FL)

Virksomhetens art og hvordan den drives

Friluftsrådenes Landsforbund er en medlemsorganisasjon, og medlemmer er landets 29 friluftsråd. Hovedoppgaven er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom egne tiltak og ved å støtte arbeidet til medlemsfriluftsrådene. Vi har nå 29 interkommunale friluftsråd med 238 medlemskommuner der 82,5 % av befolkningen bor. FL ble stiftet i Ålesund i 1986, og er et eget rettssubjekt og en frittstående økonomisk enhet. Årsmøtet er FLs høyeste myndighet og holdes årlig innen utgangen av juni. FLs og friluftsrådenes arbeid i årsmøteperioden har vært solid. Styret vil trekke frem og rose alle våre ansatte som står på og gjør mye godt arbeid med sikring, tilrettelegging, drift og forvaltning av friluftslivsområder og ferdselsårer, og alle informasjons- og aktivitetstiltak som inspirerer tusener til friluftsliv.  

Styret opplever godt og konstruktivt samarbeid med medlemsfriluftsrådene og det er stadig innspill og forventninger om felles satsinger og utvikling. Styret vil også trekke frem at vi har et godt samarbeid med en lang rekke andre organisasjoner og særlig Miljødirektoratet i Trondheim og Norsk Friluftsliv som vi nå skal flytte sammen med.  

Hovedmålene for FLs arbeid er:

FL er en paraplyorganisasjon for 29 medlemmer. De 29 friluftsrådene fra sør til nord i landet jobber for et stort mangfold av naturopplevelser for alle, og viktige oppgaver handler om å samle de gode kreftene og styrke synliggjøringen av friluftslivets positive innvirkning på folkehelse og livskvalitet, klima og miljø. 

Medlemmene er svært varierte med tanke på størrelse, fokusområder og aktivitetsform. Som følge av det er FL involvert i svært mange forskjellige problemstillinger og tematikker. Dette er en medvirkende årsak til at det er behov for en diskusjon om hva som skal være prioritet for administrasjonen i FL.

Organisasjonens virksomhet i årsmøteperioden 

FL har hatt kontorer i Sandvika frem til april 2024 og flyttet da inn i nye lokaler i Oslo i «Frivillighetens hus» hvor blant annet Norsk Friluftsliv også har sine lokaler. Flyttingen er viktig for å bringe organisasjonen nærmere samarbeidspartnere og beslutningstakere, og den er viktig av hensyn til arbeidsmiljøet.

Styret har hatt seks møter i perioden;

26/6-23: Teams

26/9-23: Oslo, med befaring i Oslofjorden

14/11-23: Bergen, med befaring på Hissøyna i Fjell kommune

14/2-23: Gardermoen, i etterkant av ledersamling

4/4-23: Teams

6/5-23 Teams

Hovedaktivitetene siste periode:

  • Ny daglig leder, Paul Waaler var på plass fra august 2023 og vi kunne med det se fremover og bygge organisasjonen opp igjen etter en turbulent tid.
  • Det har vært fokus på å utvikle og fornye det sosiale miljøet, blant annet ved å dra på studietur til Valdres i juni, og ved å ha heldags avdelingsmøte i Krokskogen i oktober. 
  • Anne Marie Dalen ble ansatt som ny Rådgiver etter Ingrid Wigestrand fra 1. april. En rådgiver til i vikariat er ansatt og vil være på plass rett over sommeren.
  • Det vært avholdt Ansattsamling i Kirkenes med over 50 deltakere, og ledersamling på Gardermoen med om lag 50 deltakere
  • Vi har arrangert Lobbykurs på Stortinget i samarbeid med Liv Kari Eskeland og Lars Haltbrekken der også DNT og Norsk Friluftsliv ble invitert med.
  • Styret er tilfreds med FLs virksomhet og utvikling gjennom perioden. FL har et høyt aktivitetsnivå og kan vise til gode resultater tross utfordringene knyttet til nytt mannskap ny leder og flytteprosess. 

Spesielt viktig å trekke frem ellers:

  • Det er behov for å utvikle og fornye en ny strategi for FL og friluftsrådene. Denne var hovedfokus på Ledersamlingen i februar og er på agenda for årsmøtet.
  • Utvikling og innføring av en ny søknadsportal har vært et stort løft høsten 2023. Denne har vært en stor suksess som har gitt betydelig lavere arbeidsbyrde både i FL og hos medlemmene, og den har også hatt en kraftig positiv effekt på kvalitet og profesjonalitet i saksbehandlingen.
  • Fortsatt digital utvikling og bruk av våre kartbaserte informasjonssystemer er viktig, ikke minst å få flere til å ta dette i bruk.
  • Vi har hatt tett og god kontakt med våre mange samarbeidspartnere og jobber med å arbeide mer systematisk, spesielt mot bevilgende myndigheter. 
  • Tett samarbeid med Gjensidigestiftelsen og Sparebankstiftelsen har vært prioritert og forventes å gi frukter veldig snart. Kartlegging av andre potensielle finansieringskilder er igangsatt og vil ha styrket fokus fremover.
  • Ny daglig leder har fått tett og god kontakt med Miljødirektoratet, også der er det delvis ny ledelse som gir god støtte til vårt arbeide.
  • Vårt 29.medlem, Sogn Friluftsråd, hadde en fin stiftelsesprosess gjennom høsten 2023 og har nå tilsluttet seg FL med seks nye medlemskommuner. 

Finansiering

FL har i perioden mottatt driftstilskudd og prosjekttilskudd fra Miljødirektoratet, spillemidler fra Kulturdepartementet, og tilskudd fra flere stiftelser.

Våre bevilgninger har ikke over tid blitt justert som følge av prisstigning, og dette har medført økende vanskeligheter med å opprettholde aktivitetsnivået. Bevilgning av spillemidler, som er en viktig finansieringskilde for flere aktiviteter har for eksempel ikke vært justert siden 2015. Bedring av rammebetingelsene er en hovedprioritet fremover. 

Arbeidsmiljø

Styret vurderer at arbeidsmiljøet har hatt en positiv utvikling siste år og spesielt med tanke på de utfordringene som har vært arbeidsmiljømessig de siste årene er styret fornøyd med den positive utviklingen. Samlet sykefravær for FL administrasjonen var 11,5 % i 2023.

FL har ingen rapporterte uhell, ulykker e.l. i perioden. FL gjennomførte studietur til Valdres Friluftsråd i juni.

Forutsetning for fortsatt drift

Det er styrets oppfatning at regnskapet i årsmøteperioden gir en riktig oversikt og resultat av organisasjonens virksomhet og stilling.

Regnskapet viser et underskudd på kroner 186 970 som styret foreslår dekkes av egenkapitalen.

Likviditeten er god, og styret mener at forutsetningen for videre drift er til stede.

Natur og miljø

Ivaretakelse av natur og miljø er et viktig mål for virksomhetens. Styret er av den oppfatning at organisasjonens virksomhet i liten grad forurenser det ytre miljøet.

Likestilling

Administrasjonen besto av to menn og tre kvinner per 31.12.23, og styret besto i perioden av tre kvinner og to menn. 

Valgkomitéen besto av to kvinner og en mann.

Styret i FL

Oslo, april 2024

 

Styreleder Tom Tvedt, Oslo/Rogaland 

(sign)


Nestleder Hedda Foss Five, Vestfold/Telemark
                                 (sign)

Styremedlem Irene Dahl, Troms og Finnmark
(sign)

Styremedlem Nils Kåre Skoge, Vestland                                                                                           
(sign)                                                                                        

Styremedlem Irene Heng Lauvsnes, Rogaland
(sign)


1. varamedlem Bjørn Ivar Lamo, Nordland

2.  varamedlem Kitt Grønningsæter, Nordland

3. varamedlem Øyvind Sjuls, OsloStyret i FL

 

 

 

Styret sammen med ny daglig leder Paul Waaler og vikarierende daglig leder Ingrid Wigestrand i FL og ledelsen i OF. Ikke tilstede Hedda Foss Five.

Foto: Styret sammen med ny daglig leder Paul Waaler og vikarierende daglig leder Ingrid Wigestrand i FL og ledelsen i OF. Ikke tilstede Hedda Foss Five.

 

 

ÅRSREGNSKAP 2023

                                 

           Årsregnskap 2023-1.png

 

          Balanse.png

 

Filer-til-årsrapport3.jpg

Filer-til-årsrapport4.jpg

Filer-til-årsrapport5.jpg

Filer-til-årsrapport6.jpg

Filer-til-årsrapport7.jpg

 

 

 

3. Om friluftslivets og friluftsrådenes arbeid og tilstand i Norge

Dette kapitlet gir en liten oversikt over friluftslivets betydning i Norge og friluftsrådenes rolle for å fremme et aktivt friluftsliv for alle. Vi belyser noen trender og utviklingstrekk, fokusområder som folkehelse, nærfriluftsliv, mangfold og bærekraft, samt friluftsrådenes bidrag til en positiv utvikling for naturen og friluftslivet.

3.1 Noen trender og utviklingstrekk

Økt interesse i noen grupper for friluftsliv

Statistisk sentralbyrå (SSB) har samlet inn informasjon om friluftsliv i befolkningen i fem tiår. Deres siste rapport, som kom i september 2023 viser generelt at andelen som har gjort ulike friluftslivsaktiviteter har vært stabil eller lett synkende over tid. For eksempel hadde 73 prosent gått på lengre fotturer eller på ski i løpet av de siste 12 månedene i 1974, mens andelen var 66 prosent i 2021.

Et annet viktig funn SSB har gjort er at frekvensen – altså hvor ofte aktiviteter utøves – går i motsatt retning og er stabil eller økende. I begynnelsen av 1970-tallet var én av ti personer i befolkningen aktiv i en friluftslivsaktivitet minst 3 ganger i uken, mens på starten av 2020-tallet var andelen doblet seg, til to av ti personer.
Samtidig viser tallene at andelen inaktive i friluftsliv har vært stabil til lett synkende.

Et annet hovedfunn i rapporten er de store variasjonene i befolkningen. Når SSB grupperer befolkningen etter faktorer som alder, sosioøkonomisk status (utdanning og inntekt), landbakgrunn, og fysisk helse finner de til dels store forskjeller. Yngre og personer med høyere utdanning og inntekt er for eksempel grupper som har særlig høy deltakelse, mens enslige forsørgere, og personer med lav utdanning og inntekt deltar i mindre grad.

Dette viser at friluftslivsdeltakelse både er betinget av sosiøkonomiske forhold og kultur: personer med høyere utdannelse og inntekt har både mer tid, bedre økonomi og kanskje foreldre som også har drevet med friluftsliv. Det kan gjøre terskelen til å delta lavere. Disse trendene gjelder både for voksne og barn.  

Folkehelse

Skiferheller_FL_00251.png

Foto: Friluftsrådet

At mange bruker naturen til rekreasjon, mosjon og opplevelser er særdeles positivt både for den enkelte og for samfunnet. Samtidig som friluftsliv er viktig for folkehelsen bidrar det også til en økt tilhørighet til naturen. SSBs rapport viser at det er positive sammenhenger mellom deltakelse i friluftsliv og opplevd helse og livskvalitet. 
Det er grunn til bekymring når vi ser bak tallene og ser at store grupper er underrepresentert i friluftslivet. 

 

Nærfriluftslivet

En benk står alene og venter på besøk. Foto AK

En benk står alene og venter på besøk. Foto FL/AK

Behovet for tilgjengelige turområder i nærmiljøet har økt. Friluftsrådene spiller en viktig rolle i å tilrettelegge for dette ved å etablere og vedlikeholde turstier, skiløyper, badeplasser, benker, toaletter, gapahuker, broer og mye annet. I tillegg gjør friluftsrådene mye for å hjelpe medlemskommunene til å utvikle friluftslivstilbud i sin kommune samt for å sikre områder sammen for friluftsliv.

 

FL og friluftsrådene har jobbet med å få på plass et kartbasert informasjonssystem.

I denen løsningen ligger det mye interessant friluftslivsinformasjon. 

Kartbaser_tursystem.png

Vi tar med noen smakebiter her:

I fjor så merket friluftsrådene i egen regi og sammen med andre 889 km med stier og turveier 

Friluftrsrådene hadde oversikt over nesten 1000 broer i sin forvaltningsløsning

1188 badeplasser og 230 gapahuker registret i den samme kartløsningen

Nesten 9850 parkeringsplasser med og uten lademulighet

955 toaletter og utdedoer registrert

123 stupebrett registert

355 informasjonstavler

 

Større mangfold i friluftslivet

Fototekst: Turer for funksjonsnedsatte barn sammen med Midt Agder Friluftsråd Turer for funksjonsnedsatte barn.  foto Midt Agder Friluftsråd

Flere med minoritetsbakgrunn og funksjonsnedsettelser deltar i friluftsliv. Tilrettelegging og inkludering er viktig for å nå ut til alle. Friluftsrådene jobber for å tilby et bredt utvalg av aktiviteter og turer som passer for alle, uavhengig av bakgrunn eller fysisk form.

 

Friluftslivets rolle i en bærekraftig og inkluderende fremtid

Fototekst Ny norsk flott natur i LofotenFlott norsk natur, foto Lofoten friluftsråd

I Norge har friluftslivet alltid spilt en sentral rolle i folks liv og kultur. I dag ser vi et mer mangfoldig og differensiert friluftsliv sammenlignet med tidligere, med et bredt spekter av aktiviteter og spesialiserte interesseområder. Allikevel ser vi at tradisjonelle aktiviteter som ski og fotturer fortsetter å være viktige for mange. Fotturer er en enkel og tilgjengelig aktivitet som kan bedrives av alle, uavhengig av fysisk form eller bakgrunn. De krever minimalt med utstyr og kan gjøres i nærmiljøet der folk bor. Fotturer gir utallige helsefordeler, inkludert bedre fysisk form, mentalt velvære og stressreduksjon. I tillegg er fotturer en bærekraftig aktivitet som i hovedsak har minimal negativ innvirkning på naturen.

 

Hvor går skisporet

Hvor går skisporet hen? Foto FL/AK

Skigåing er en annen dypt forankret tradisjon i norsk friluftsliv. Opprinnelig var ski et praktisk verktøy for transport og jakt, men de har siden utviklet seg til en populær fritidsaktivitet. Gjennom årenes løp har skigåing spilt en viktig rolle i å forme norsk identitet og kultur.

 

Bærekraft i fokus

 

ksnes_friluftsomrade_FL_00110.png

Foto: Friluftsrådet

I en tid med økende bevissthet om natur, miljø og klima spiller friluftsrådene en viktig rolle for å fremme bærekraftig bruk av naturen. Det innebærer å ta ansvar for ferdselsmønstre, respektfull bruk av naturens møteplasser og aksjoner for å fjerne søppel i naturen. Sammen så bidrar det til respekt for natur, dyreliv og vernede områder. Friluftsrådene jobber bevisst og aktivt for å minimere negative effekter av friluftsliv og for å sikre at fremtidige generasjoner kan nyte de samme naturopplevelsene som vi gjør i dag. Paradoksene ligger jo i dagen med at desto mer vi motiverer for bruk av naturen og flere ut i naturen dess mer kan naturen bli skadelidende.
Derfor er det viktig hvordan friluftsrådene møter og informerer folk på for å gjøre at slitasjoen på naturen blir minst mulig. 
  

Teknologiens rolle i et inkluderende friluftsliv

Digitale verktøy og apper blir stadig mer populære for å planlegge og gjennomføre turer. Dette kan gi nye muligheter for å nå ut til et bredere publikum og inkludere flere i friluftslivet. Men det er viktig å bruke teknologi på en ansvarlig måte. Vi ønsker ikke at teknologi skal skape utenforskap, men at teknologien skal fungere som et verktøy for inkludering. Friluftsrådene jobber derfor aktivt med å utvikle digitale løsninger som er brukervennlige og tilgjengelige for alle.

Mange av Friluftsrådene har digitale opplegg for turregistrering. StikkUt som drives av Friluftsrådene  i Nordmøre og Romsdal og på Sunnmøre har alene registrert nesten 1,1 millioner turer og mer enn 52 tusen deltakere i 2023, og tas i bruk av stadig flere friluftsråd. Med bruk av enkle digitale verktøy vil dette kunne ha betydelig effekt på folkehelsen.

Et annet eksempel er samarbeidet med DNT og Statskog på plattformen www.ut.no. Her kan vi gi mye god informasjon om turer, kart, ruter og andre nyttige verktøy for å gjøre friluftslivet mer tilgjengelig for et bredt publikum. Ut.no er landets mest brukte turinformasjonskanal når svært mange av våre brukere, men ikke alle.

 

Analoge tiltak for inkludering

Jaren_lostur_kvalbeinstrand_11_FL_00157.png

Lostur kvalbeinstrand, foto Jæren friluftsråd

I tillegg til digitale løsninger, tilbyr friluftsrådene også en lang rekke analoge tiltak for å nå ut til alle. Naturlosturer og møteplasser i naturen, ofte med turer for spesielle målgrupper er gode eksempler på dette. Disse turene og oppleggene er ofte rettet mot personer med begrenset mobilitet eller kunnskap om friluftsliv, og de gir en unik mulighet til å bli kjent med naturen på en trygg og inkluderende måte. Markedsføringen av disse turene kan være både analog og digital, og vi bruker kart, brosjyrer og nettsider for å nå ut til målgruppene.


Friluftsliv for alle

Friluftsrådene har et sterkt engasjement for å gjøre friluftslivet tilgjengelig for alle, uavhengig av bakgrunn, fysisk form eller kunnskaper. Gjennom et bredt spekter av aktiviteter, jobber vi for å fremme bærekraftig bruk av naturen, inkludering og fellesskapsfølelse. Vi ønsker at alle skal ha mulighet til å oppleve de unike gledene og helsefordelene som friluftslivet tilbyr.

Denne gjengen med ansatte fra friluftsrådene i hele landet har et sterkt engasjement for å gjøre friluftslivet tilgjengelig for alle. Foto AK


Denne gjengen med ansatte fra friluftsrådene i hele landet har et sterkt engasjement for å gjøre friluftslivet tilgjengelig for alle. Foto FL/AK

 

Medieomtaler og sosiale medier (SoMe)

Friluftsrådene ble omtalt i 3680 artikler fra 01. mai 2023 to 17. april 2024. Medieomtaler om friluftsrådene og FLs arbeid er ofte de små, men viktige sakene. Vi ser at medieomtalen, ofte er regional eller lokal, om alt fra gode turer, gode tilrettelegginger, søppelaksjoner, turregistreringer osv som de viktigste sakene. Vi er sjeldent i mediene pga konflikter noe som gjør at vi ikke havner havner på forsidene. Friluftsliv er ofte gladsaker.  

SoMe 
Friluftsrådene er jevnt over svært aktive på sosiale medier, spesielt Facebook og Instagram. Tilsammen (FL og friluftsrådene) har vi over 100 000 følgere på Facebook. Her ligger det en formidabel kraft som vi absolutt ikke utnytter til det fulle, men når vi får til felles postinger og delinger skaper det mye engasjement. 
Og vi bruker emneknaggen #livifriluft som vår! Spesielt viktig på våre Instagramkontoer

Kjønnsfordeling er skjev, vi når kvinnene ser vi på FLs statistikk fra Facebook.
Webfacebook1 stat.jpg

Litt statistikk fra websidene våre, www.friluftsrad.no. V
i jobber med nå med å fornye nettsidene. 
Mange bruker mobil for å lese våre websider

webstat2 teknologi.jpg

Weben har også en overvekt av kvinnelige brukere
web stat1 kjønn.jpg

Dette er hva våre besøkere på weben er mest interessert i – folk bruker i snitt ett minutt og 25 sek på sidene våre og leser i snitt to sider. 
webstat3 sider.jpg

 

 

3.2 Oppsummert noen viktige problemstillinger for friluftslivets og friluftsrådenes arbeid

Tilgjengelighet: Tilrettelegging av turer og turområder for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne eller bakgrunn, er en viktig oppgave. Friluftsrådene jobber for å sikre at alle har mulighet til å ta del i friluftslivets gleder ved å sikre områder og ved å tilrettelegge og synliggjøre friluftslivsområder der folk lever og bor. Ofte blir areal bygget ned uten at konsekvensene for friluftsliv eller folkehelse blir vurdert.

Bærekraft: Friluftslivet og friluftsrådene må ta og tar ansvar for å minimere sitt fotavtrykk i naturen. Dette handler ofte om å ferdes skånsomt, velge bærekraftige produkter, og etterlate naturen #likefinsomfør når en drar hjem igjen.

Klimaendringer: Klimaendringene påvirker friluftslivet på flere måter, blant annet gjennom mer ekstremvær og endrede snøforhold. Friluftsrådene må være pådrivere for tilpasning og klimatiltak i friluftslivssektoren.

Konkurranse om arealer: Økt press på naturområder fra utbygging og andre interesser er en utfordring. Friluftsrådene må være en aktiv part i arealplanlegging og andre beslutningsprosesser for å sikre at friluftslivets interesser blir tatt hensyn til her er spesielt samarbeidet med Forum For Natur og Friluftsliv (FNF) meget viktig både nasjonalt og regionalt.

Finansiering: Friluftsrådenes arbeid er avhengig av tilstrekkelig finansiering. Det er viktig å sikre stabile og langsiktige rammevilkår for at friluftsrådene skal kunne videreføre sitt viktige arbeid. I dag har friluftsrådene en grunnstøtte fra Miljødirektoratet og søker i tillegg prosjektmidler der det er mulig. Andelen prosjektmidler er for stor og vi ønsker å bidra til at grunnfinansieringen og andelen frie midler blir større.

 

3.3 Friluftsrådenes bidrag til en positiv utvikling for naturen og friluftslivet

Tilrettelegging

 Friluftsrådet Sør har gjort en fremragende jobb med å kartfeste og bruke forvaltningsløsningen i sitt ferdselsåreprosjekt

Friluftsrådet Sør har gjort en fremragende jobb med å kartfeste og bruke forvaltningsløsningen i sitt ferdselsåreprosjekt.
Foto, skjermdump fra friluftsrådenes kartløsning

Friluftsrådene er en viktig pådriver for å tilrettelegge for friluftsliv for alle. Friluftsrådene jobber med å etablere og vedlikeholde turer og turbeskrivelser, og å hjelpe medlemskommunene med å kartfeste kommunenes ferdselsårer.  Her er forvaltningsløsningen som FL sammen med friluftsrådene har utviklet et meget viktig og verdifullt verktøy.

Skole og kunnskapsformidling

 Fototekst: Bilde av en læringssituasjon på båt, foto Anna Kobbeltvedt

Bilde av en læringssituasjon på båt, foto Anna Kobbeltvedt

Friluftsrådene har gjennomført både i egen regi og sammen med andre 354 kurs for lærere i skoler og barnehager med 7150 deltakere.

Friluftsrådene har en bred og solid kompetanse ogr tilbyr hvert år kurs og aktiviteter for å inspirere og motivere folk til å bruke naturen. I tillegg tar friluftsrådene en aktiv rolle inn mot skoleverket for å bidra til at skolene og lærerne tar i bruk verdens største klasserom i større grad enn det som vi ser i dag.  Skole og barnehagenettverkene som friluftsrådene i dag driver er viktige kommunikasjonskanaler for både å motivere og formidle kunnskap.

I tillegg har friluftsrådene en egen læringsportal på hjemmesidene våre hvor mange mange læringsopplegg lett søkbare for alle årsklasser ligger lett tilgjengelig.
Under skjermdump fra www.friluftsrad.no

 Bildetekst: Læringsportal, Læring i friluft.jpg

 

 

Forsøpling

  Bilde fra vårryddedagen sammen med Søgne Dykkerklubb og skjærgårdstjenesten foto AK

Bilde fra vårryddedagen sammen med Søgne Dykkerklubb og skjærgårdstjenesten. Foto: FL/AK

Friluftsrådene er en viktig aktør i arbeidet med for å fremme bærekraft i friluftslivet. Vi jobber med å øke bevisstheten om bærekraftige ferdselsvaner, og vi støtter opp om tiltak for å verne om naturen og koordinere ryddeaksjoner. Her er friluftsrådene en viktig støttespiller for frivilligheten i Norge. Dugnaden som mange sier står svakt i Norge oppleves på en annen måte når det ryddes i naturen. Vi opplever et stort engasjement blant frivillige egenorganiserte som fører til en mengde ryddeaksjoner i naturen landet rundt. Dette er en viktig arena for å koble folk på naturen, og mange får sterke opplevelser ved å rydde i naturen og ved egne øyne å se hva forsøpling av naturen fører til. Fra Hold Norge Rents IPSOS undersøkelse vet vi at nærmere 600 000 mennesker deltok i en egenorganisert ryddeaksjon i 2023. I tillegg kommer friluftsrådenes innsats som også engasjerte nærmere 30 000 mennesker.

 

Skjærgårdstjenesten

 

Fototekst: Strandhugg i Ytre Hvaler nasjonalpark Strandhugg i Ytre Hvaler nasjonalpark foto FL/AK

Tjenesten er et samarbeid mellom fylkeskommuner og statlige myndigheter. Samarbeidet omfatter renovasjon, skjøtsel, tilsyn og drift, samt tilrettelegging i bade- og friluftsområdene langs store deler av norskekysten. Skjærgårdstjenesten er en viktig partner for friluftsrådene og spiller en stor og viktig rolle for å ta vare på naturen, og å støtte oppunder frivillighetens ryddeaksjoner.

 

Pådrivere og arealet

Miljødirektoratet faksimile

Foto skjermdump fra Miljødirektotatets websider om arealplanlegging

Friluftsrådene er en aktiv part i arealplanlegging og andre beslutningsprosesser som berører friluftslivets interesser. De jobber for å sikre at friluftslivets behov blir tatt hensyn til ved å være aktive innspiller og høringsinstans på viktige saker for friluftslivet. Gjerne også i samarbeid med FNF.

 

Møteplasser
Bilde:  Fisking fra ripa på tokt med Galeasen Loyal, foto Anna Kobbeltvedt

Fisking fra ripa på tokt med Galeasen Loyal, foto: Anna Kobbeltvedt

Friluftsrådene er opptatt av å skape møteplasser for alle som er opptatt av friluftsliv. Turer uten påmelding i nærområdene er viktig. Fisketurer, bålsamlinger, turer i nærmiljøet og andre samlinger i friluftsområdene er eksempler på lavterskeltilbud som mange bruker.

I tillegg bidrar friluftsrådene til dugnader i naturen for å rydde søppel ut av naturområdene. Friluftsrådene arrangerer turer, kurs og andre aktiviteter som gir folk mulighet til å bli kjent med sin nærnatur, sammen med andre. Slike møteplasser kan fungere godt som tiltak for å motvirke ensomhet og til bygge kontaktnett basert på gode opplevelser i naturen.  I mange sammenhenger kan vi si at friluftsrådene er med på å koble folk på naturen i en trygg ramme så de får opplevelser som de ellers aldri ville ha fått.


3.4. Noen flere viktige problemstillinger for friluftsrådene i fremtiden

Tilgjengelighet for alle: Friluftsrådene må fortsette å jobbe for å tilrettelegge for friluftsliv for alle, uavhengig av alder, funksjonsevne eller bakgrunn. De må også tilby gode digitale løsninger og/eller informasjon slik at flere får mer og bedre kunnskap om naturen.

Bærekraft: Friluftsrådene må fortsette å være en pådriver for bærekraft i friluftslivet.

Arealplanlegging: Friluftsrådene må fortsette å være en aktiv part i arealplanlegging og andre beslutningsprosesser som berører friluftslivets interesser.

Møteplass: Friluftsrådene ønsker å skape møteplasser for alle som er opptatt av friluftsliv der folk bor.

Skolen: Friluftsrådene må fortsette å være en viktig aktør i skolen slik at "verdens største klasserom" også blir mer brukt.

Frivillig engasjement: Friluftsrådene må fortsette å støtte oppunder det frivillige engasjementet for å holde naturen fri for søppel.

 

4. Bærekraft

Friluftsråd og bærekraft: En vei mot en grønnere fremtid

Friluftsrådene spiller en sentral rolle i å fremme bærekraft i friluftslivet. Friluftsrådene er pådrivere for et mer miljøvennlig og ansvarlig friluftsliv, og jobber aktivt for å øke bevisstheten om bærekraftsmålene i denne sektoren.

 

Bærekraftplakat

 

Bærekraftplakaten som ble lansert i 2022 representerer et viktig verktøy for friluftsrådene i arbeidet med bærekraft. Den skisserer 10 konkrete mål under 10 ulike bærekraftsmål for et mer bærekraftig friluftsliv, og gir en felles plattform for samarbeid mellom ulike aktører.

Friluftsrådene iverksetter en rekke tiltak og prosjekter for å realisere bærekraftsmålene. Det innebærer å utvikle og informere brukere og samarbeidspartnere og medlemskommuner for å vise hvilke bærekraftsutfordringer og løsninger som finnes i friluftslivet.

FL og friluftsrådene setter søkelyset på nærfriluftslivet så ofte vi kan. Et nærfriluftsliv som ikke krever transport. Vi oppmuntrer f.eks der det er mulig til bruk av kollektivtransport, sykkel og gange til turområder. Her er utvikling av nærturmål og andre anlegg med søkelys på kort eller ingen transport og bruk av miljøvennlige materialer viktig.
Friluftsrådene støtter oppunder frivillighetens store bidrag til en renere natur ved å være solide og forutsigbare samarbeidspartnere for alle som ønsker å rydde opp forsøpling i naturen. Vi ønsker å bidra til god kartlegging av forsøpling og støtte oppunder folkeforskningen.I tillegg er friluftsrådene ofte en viktig informasjonsforvalter om alle forhold rundt friluftsliv i sine medlemskommuner.

Skole og utdanning: Opplæring av barn, unge og voksne i bærekraftig friluftsliv.

Friluftsrådene samarbeider også med en rekke aktører for å nå sine bærekraftsmål. Dette inkluderer statlige og kommunale myndigheter samt frivillige organisasjoner hvor vi bidrar med argumentasjon og kunnskap for å utforme politikk og tilrettelegge for bærekraftig friluftsliv.

Frivillige organisasjoner og spesielt Norsk Friluftsliv: Samarbeid om prosjekter og aktiviteter for å fremme bærekraft.

Næringslivet: Samarbeid med bedrifter for å fremme bærekraftige produkter og tjenester i friluftslivet. 

5. Aktiviteter og arrangementer

Søknadsportalen

FL i samarbeid med Innovit AS utviklet høsten 2023 en ny digital plattform for håndtering av søknader. Denne ble første gang tatt i bruk før jul i forbindelse med tre store søknadsprosesser til Miljødirektoratet. Tilbakemeldingene fra både de 29 medlemmene og fra saksbehandlerne i administrasjonen har vært svært positiv. En slik portal gir en betydelig profesjonalisering av vårt arbeide. Den sikrer at det til enhver tid kun finnes én versjon av de forskjellige søknadene. All kommunikasjon om sakene går gjennom portalen og er lagret og etterprøvbar. I tillegg til kvalitetssikring og profesjonalisering gir portalen betydelig redusert tidsbruk for både søkere og saksbehandlere. 


Prosjektet: "Friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid"

Det er et nasjonalt mål at naturen i større grad skal brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge. Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har fått ansvar for å gjennomføre et prosjekt over tre år. Prosjektet beskrevet hvilke grunnleggende friluftslivsferdighetene kunnskap, holdninger og ferdigheter som gjør at en trygt kan ferdes og oppholde seg i naturen på egne premisser,  naturvennlig og hensynsfullt.

Effektmål:

1) «Organisasjoner, kommuner og friluftsråd som driver med fritidstilbud for barn og unge innen ferie og fritid skal ha et bedre kunnskapsgrunnlag for å rekruttere og gi gode friluftslivsaktiviteter for barn og unge.»

2) «Flere barn og unge har et godt fritidstilbud innen friluftsliv.» 

 Resultater fra prosjekt Friluftsliv for barn og unge i ferie og fritid så langt 

• NINA rapport 1801(2020) 

• FLs rapport Omfang av friluftslivsaktiviteter for barn og unge

• FLs rapport om Grunnleggende Friluftslivsferdigheter med tilhørende film se under

• NINA rapport 2084 (2022)

• Under arbeid - FLs rapport om suksesskriterier

 

10 grunnleggende friluftsferdigheter

FL har produsert en video hvor de ti grunnleggende friluftlivsferdighetene blir illustrert på en fin måte.

 

Foto fra Midt Agder friluftsråd tiltak i friluftsliv for barn med funksjonsnedsettelser-stor.jpg

Foto fra Midt Agder friluftsråd: Tiltak i friluftsliv for barn med funksjonsnedsettelser

 

Låvaberget naturfitness bane - treningsbane vannbasseng

Låvaberget naturfitness bane - treningsbane vannbasseng. Foto: Per Frode Sandal / Dalane friluftsråd

 

Friluftsskolene

Friluftsskolen et samarbeid mellom friluftsrådene og DNT og er et tilbud i nærmiljøet for barn og ungdom i ferietid! Med fokus på aldersgruppen 10-13 år, tar Friluftsskolen deltakerne med ut i naturen på en spennende og lærerik reise. Friluftsskolen er skapt for å gi deltakerne en fantastisk introduksjon til friluftsliv, samtidig som de har det gøy med flinke ledere. Gjennom en rekke aktiviteter og opplevelser, vil deltakerne få utforske naturen på en helt unik måte.  Du kan lese meg om friluftskolene på deres hjemmeside. I 2023 deltok mer enn 5000 barn på friluftskoler landet rundt.

 

Friluftsskolen

Friluftsskolen.no

6. Økonomi

støtteordninger.png

FL hadde et lite underskudd på kr 186 970 i 2023.

Mesteparten av FLs omsetning er midler som fordeles til medlemsfriluftsrådene: administrasjonsstøtte, friluftslivsmidler fra Miljødirektoratet, spillemidler og midler fra stiftelser og andre.

Mer om økonomi se regnskapet samt styrets beretning. 

 

 

7. Tall som teller

Friluftsrådene har en kunnskapsbasert tilnærming til friluftslivet og her henter vi inn data fra mange kilder og bruker disse aktivt i vårt arbeid for å nå våre mål og fremme friluftslivet i Norge. Her presenterer vi noen viktige tall fra ulike rapporter.
Det finnes mange flere kunnskapkilder, men velger å løfte frem disse i årets rapport. 

 

 

SSB_logo_black.svg

SSB rapporten Friluftsliv i Norge, Status og historisk utvikling 2023/31 fra september i 2023 gir oss mange interessante tall og utviklingstrekk som er viktige for vårt arbeid, vi gjengir noen av tallene her. Dette er bare en smakebit og for de som er mer interesserte anbefaler vi å gå inn på SSBs sider og laste ned rapporten bak lenken.

Lenke til rapporten her

Tabell 4.11_andel som har drevet.png

 Figur 4.13_ Andel barn_6-15.png

 

Figur 4.14_Andel barn.png

 

Figur 4.15_Andel barn.png

 

Figur 4.16_ Andel barn.png

 

Helsedirektoratet.png

 

Rapporten er interessant for vårt arbeid med fysisk tilrettelegging og aktivitet

Resultat og hovedfunn

Resultatene er presentert i estimerte leveår og helsetapsjusterte leveår (DALY (Disability-Adjusted Life Year) er et mål på sykdomsbyrden og kan beskrives som helsetapsjusterteleveår. DALY kombinerer informasjon om sykelighet og dødelighet. Helsetap blir vurdert på en skala fra 0 (perfekt helse) til 1 (død). Se hvordan sykdomsbyrde beskrives på fhi.no. ). Forenklet kan man si at DALY betyr friske leveår. Resultatene viser at endring fra kategorien fysisk inaktiv til delvis aktiv er forbundet med den største forventede levetids- og helsegevinsten. Men også for dem som allerede er delvis aktive eller fysisk aktive gir det betydelige gevinster å øke aktivitetsnivået. 

Funnene fra estimatene kan oppsummeres slik:

Det vil gi betydelige gevinster på samfunns- og individnivå, dersom flere øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis aktiv, fysisk aktiv eller til ekstra aktiv.

I et livsløpsperspektiv er det mulig å vinne 7,7 DALYs ved å være aktiv 5–20 minutter daglig med lett eller litt anstrengende aktivitet (delvis aktiv), ved omtrent 150 minutters ukentlig litt anstrengende fysisk aktivitet (fysisk aktiv) var gevinsten 10,8 DALYs. Gevinstene kan oppnås i alle aldersgrupper. For eksempel kan personer i 60-årene vinne 9,9 DALYs ved å endre adferd fra fysisk inaktiv til fysisk aktiv.

 

Økt antall leveår.png

Figur: Sammenstilling av antall leveår uten helsetap som kan vinnes i et livsløp for en person som ved ulik alder (>10 år, >20 år, >30 år etc.) øker sitt fysiske aktivitetsnivå fra fysisk inaktiv til delvis fysisk aktiv, og ytterligere leveårsgevinst ved økning til fysisk aktiv og ekstra fysisk aktiv.

Rapporten peker på at det er  et potensial til å redusere sykdom og få flere friske leveår ved at befolkningen blir mer fysisk aktive. Gitt slik kunnskap synes det nærliggende å konkludere med at det er manglende samsvar mellom iverksatt forebyggingsinnsats i samfunnet og potensiell dokumentert effekt. 

Dette er bare en smakebit og for de som er mer interesserte anbefaler vi å gå inn på Helsedirektoratets sider og laste ned rapporten bak lenken. 

Lenke til Helsedirektroratets rapport 

Logo Hold Norge Rent.png

 

 

 

 

En forsøplet natur en trussel mot alt friluftsliv

Data er vårt viktigste våpen mot forsøpling. Data fra folkeforskning er Hold Norge Rents viktigste kilde til kunnskap om forsøpling i Norge. Sammen med data fra kartleggingsprogrammet for vassdrag og innsjøer, er denne folkeforskningsdataen grunnlaget for forebyggende arbeid mot forsøpling.

Ryddeåret 2023.png

 

Tabell 16.png

Dette var bare en smakebit og for de som er mer interesserte anbefaler vi å gå inn på Hold Norge Rents hjemmesider og laste ned rapporten bak lenken. Lenke til Hold Norge Rent rydderapporten

8. Utfordringer og strategien videre

Viktige utfordringer for friluftslivet, naturen og friluftsrådene i Norge.

Friluftslivet er en viktig del av norsk kultur og identitet. Det gir oss mulighet til å være aktive, lære om naturen og skape gode opplevelser sammen på en unik måte. Friluftsrådene er en viktig drivkraft for å fremme friluftsliv i Norge. Vi jobber for å tilrettelegge for friluftsliv, øke kunnskapen om naturen og verne om våre friluftsområder. Bærekraft er en viktig dimensjon i friluftsrådenes arbeid. Vi jobber for å fremme et bærekraftig friluftsliv som tar vare på naturen for fremtidige generasjoner.

Friluftsrådene koordinerer og initierer mye frivillig aktivitet.

Friluftsrådene har en stor fargepalett med et bredt utvalg av aktiviteter og arrangementer for alle aldre og ferdighetsnivåer. Vi ønsker å gjøre det enkelt for alle å komme seg ut i naturen der folk bor. Friluftsrådene er derfor en viktig bidragsyter til bedre lokalsamfunn.

Friluftsliv gir bedre folkehelse, økt læring og trivsel, og sterkere lokalsamfunn. Det å bruke naturen og ta vare på den rundt en gjør noe med vårt forhold til naturen. Naturen trenger mennesker og mennesker trenger naturen som vi er en del av. Ikke over ikke under, men en del av. Og hvordan skal friluftsrådene og FL bruke denne kunnskapen og vissheten om naturens betydning i årene fremover?

Første aksjonspunkt nå er Friluftslivets år 2025.

Om utviklingen av en ny STRATEGI
FL er i gang med en spennende prosess for å utvikle en strategi for perioden 2024-2027.

Viktige punkter fremover

FL vil fortsatt måtte ha aktivitet på mange områder og arenaer, men med disse pilarene vil det være enklere å prioritere det daglige arbeidet. Areal, Allemannsrett, Aktivitet og Anlegg er antakelig også i fremtiden godt dekkende overskrifter for Friluftsrådenes prioriteringer, men ikke bestandig like godt egnet som førende hovedpilarer for FLs arbeide som paraplyorganisasjon. FL ønsker å bryte med antakelsen om at friluftsliv er gratis og erstatte den med en forståelse om at friluftsliv både er en del av den norske folkesjelen og et stort folkehelseprosjekt. En slik forståelse krever bevilgninger som samsvarer med viktigheten av arbeidet og de kostnadene som det fører med seg.

Vi ser at dette i stor grad er et langsiktig arbeide som vil involvere tett samarbeid med våre samarbeidspartnere i andre organisasjoner som Norsk Friluftsliv, DNT med flere. Og det vil kreve involvering av ansatte i friluftsrådene. FL må fremskaffe og utvikle gode data som underbygger vår sak, og produsere materiell til bruk i dette arbeidet med et godt narrativ som får frem våre argumenter.

Arbeidet med synliggjøring av friluftsrådenes og FLs arbeide bør også styrkes. Vi mener det er viktig og bør sette søkelys på få, men effektive digitale kanaler og prioriterte sosiale medier. Det må utvikles en ny kommunikasjonsstrategi med klare strategiske mål som henger sammen med målsetningene i de andre pilarene.

Spisskompetanse på mange av friluftsrådenes oppgaver vil alltid ligge ute hos medlemsrådene, fremover bør FL være et senter for kompetanse på friluftsliv og aktiviteter.

Styrking av friluftslivet gjennom bedre tilgjengeliggjøring av natur er sentralt i arbeidet for friluftsrådene. I motsetning til medlemsorganisasjonene når vi ut til alle. Friluftsaktivitet er ikke jevnt fordelt i befolkningen som SSBs rapport viser og korrelerer med utdannelse, inntekt, etnisitet og funksjonsevne. Aktiviteter som bidrar til å utjevne dette og til å styrke friluftslivet på tvers av befolkningen skal prioriteres, spesielt skal vi søke aktivering av de inaktive.

FL skal bidra til bedre ressursutnyttelse gjennom effektiviserende tiltak der det er mulig. For å få maksimal nytteeffekt er det viktig at alle friluftsrådene tar i bruk vår kartbaserte informasjonssystem, kalt Forvaltningsløsningen. Dette er viktig fordi vi da enkelt kan tilgjengeliggjøre/eksportere informasjon om våre anlegg og tiltak til en lang rekke digitale tjenester samtidig som vi bevarer full kontroll på denne verdifulle og viktige informasjonen. Informasjon som vi gjerne deler med andre.

 

Friluftslivets år 2025 (FÅ2025)

 

Friluftslivets år 2025 (FÅ2025)


 

Dette blir et viktig satsingsfelt neste år. En satsing som forhåpentligvis vil gi stor effekt på friluftslivdeltakelsene i årene som kommer.

Hovedmålsettingen for året er at «Alle skal finne sin friluftsglede»!

Her er vi med på et sterkt lag og i friluftslivets år skal vi skape begeistring for et naturvennlig friluftsliv, og senke terskelen for å delta. Oppdraget vi har fått er å bruke året for å skape økt oppmerksomhet om friluftsliv og økt deltagelse i friluftsliv for hele befolkningen - med varig effekt. Noe som betyr å jobbe for at friluftsliv skal være for alle, friluftsliv i nærmiljøet, naturvennlig friluftsliv, friluftsliv og folkehelse og frivillighet i friluftslivet.

Målgruppene er definert slik:

- Barn og unge

- Mennesker som har lyst å være mer aktive i naturen

- De som ikke kjenner friluftslivet

Arbeidet er organisert under ledelse av Norsk Friluftsliv. FL sitter som medlemmer i rådgivende gruppe:Friluftslivets år 2025

 

Fremdriftsplan 2024

 

Med andre ord er FÅ2025 en gylden mulighet for å sette vårt friluftsliv på dagsorden!
Både på kort sikt, men også som en varig effekt av mye god og positiv kommunikasjon rundt friluftsliv og natur.

 

9. Vedlegg

Link til dokumenter:

Årsregnskap med revisorberetning 

Oversikt over Friluftsråd og medlemskommuner finner du her på våre hjemmesider