1. Hjem
  2. Arbeidsområder
  3. Sjø og friluftslivet og forsøpling

Sjø og friluftslivet og forsøpling

Norge har en av verdens lengste kystlinjer, og sjøen er en bærebjelke i norsk friluftsliv. Kystkulturen står sterkt, fra badeplasser og uthavner til kystledhytter og ro- og seilaktiviteter, og friluftsrådene arbeider hver dag for at kysten skal være tilgjengelig, trygg og ren for alle. Vi deltar i den nasjonale kystledgruppen sammen med DNT, Forbundet Kysten, Norsk Fyrhistorisk Forening, Ro og Padleforbundet i tett samarbeid med Kystverket, og vi ser at frivillig engasjement holder liv i kystmiljøer som ellers står i fare for å forringes, enten presset kommer fra utbygging i sør eller fraflytting i nord.

Samtidig er kysten førstelinjen i møtet med en av vår tids største miljøutfordringer: forsøpling, og særlig plast på avveie. Frivillige har ryddet over 13 millioner kilo søppel fra norsk natur det siste tiåret, og skjærgårdstjenesten, friluftsrådene og tusenvis av folkeforskere bidrar hvert år med både opprydding og kunnskap. På sidene under finner du både sjøfriluftslivet og arbeidet mot forsøpling.

Derfor er dette vår sak

Allemannsretten er en av de stille bærebjelkene i norsk liv. Den gir oss rett til å ferdes fritt i utmark, telte, bade, høste og ro, en frihet få andre land kjenner maken til. Men retten hviler på en forutsetning som er like gammel som retten selv: at vi farer varsomt frem. Sporløs ferdsel er ikke et tillegg til friluftslivet, det er selve grunnvollen. Den som bruker naturen har derfor et særskilt krav på seg. Vi låner landskapet av alle som kommer etter oss, og lånet skal leveres tilbake i samme stand. Les mer om friluftsrådenes arbeid med allemannsretten og Miljødirektoratets veiledning om rettighetene og pliktene som følger med.

Hold Norge Rent har gitt denne gamle forpliktelsen to moderne uttrykk som vi i friluftsrådene stiller oss bak. Etterlat naturen #likefinsomfør sier det enkleste og vanskeligste av alt: ta med deg det du bar inn, og gjerne litt til. #havetstarterher minner oss om at forsøpling aldri blir liggende der den faller. En snusboks på parkeringsplassen, en pose langs stien og en flaske i grøften finner alle veien via sluk, bekk og elv til fjæren og fjorden. Det meste av søppelet i havet begynte sin reise på land, ofte langt fra kysten. Derfor angår dette hvert eneste turmål, ikke bare strendene. På ressurssiden likefinsomfor.no finner du tips, vettregler og verktøy for et friluftsliv som ikke setter spor.

For friluftsrådene er dette hverdagsarbeid, ikke kampanje. Skjærgårdstjenesten drifter og renoverer kysten året rundt, kunnskapsbasen samler rydderapportene og verktøyene, og gjennom Min bit av Norge adopterer folk sitt eget stykke natur og holder det rent år etter år. Selv panten hører hjemme her, fordi hver flaske som pantes er en flaske mindre på avveie. Alt dette finner du på sidene under. Til sammen handler det om én ting: at naturen skal være like fin når vi går hjem som da vi kom.

Sjøfriluftslivet

Arbeidet mot forsøpling

Nordnorge helgeland privat.jpg Norge har en svært lang kystlinje som svært mange vet å bruke til et aktivt friluftsliv!

Kystkulturen står sterkt i landet vårt og mange er opptatt av kystens ve og vel. Også friluftsrådene. Vi er aktive deltakere i nasjonal Kystled gruppe i samarbeid med DNT, Forbundet kysten, Fyrhistorisk forening, Kystverket oa ved behov. Dette er en viktig arena for oss fordi vi ser at en rekke miljøer langs kysten har lenge stått i fare for å forringes eller forsvinne helt, men det er mye frivillige engasjement for å ta vare på kulturen som finnes langs kysten. Det er allikevel store forskjeller mellom landsdeler.

På Østlandet og Sørlandet er kystområdene utsatt for utbyggingspress. Her har en sterk feriekultur overtatt for den tidligere øyboerens nøkterne og enkle bo- og levemåte. Noen steder forandrer kystlandskapet totalt karakter ved utbygging og fortetting.

På Vestlandet og spesielt i Nord-Norge er problemstillingen først og fremst fraflytting og hurtig forfall i det tøft klima. Viktige endringer av økologisk, teknisk, økonomisk og politisk karakter har styrt denne utviklingen. Ute av bruk vil de mest utsatte miljøene fort gå tapt, og mange verdifulle anlegg har forsvunnet de siste tiårene. Det gjør også at friluftsrådene jobber litt ulikt fra landsdel til landsdel langs kysten vår. 

Mange av friluftsrådene ligger også ved kysten og samarbeider/organiserer Skjærgårdstjenesten (nå opp til Trøndelag fylke). Og i tidligere Sogn og Fjordane har Fjordane friluftsråd etablert en skjærgårdstjeneste i sitt område. 

Friluftsrådene bruker også kysten og sjøen i sitt arbeid på mange måter. Tilrettelegging for friluftsliv både når det gjelder badeplasser, toaletter, merking av kyststier osv.og bruk av kysten i friluftsskoler etc er gode eksempler.

I tillegg gjør friluftsrådene en viktig innsats for å støtte opp og koordinerer lokale aksjoner for å å rydde marin forsøpling.