Friluftsliv gir oss generelt bedre fysisk og psykisk form og økt livsglede. Friluftsliv brukes også i både behandling og rehabilitering.
Friluftsrådene bidrar til dette ved å ha nær kontakt med de som jobber med folkehelse i sine medlemskommuner: frisklivssentraler, folkehelsekoordinatorer, frivilligsentraler, helsesøstre med flere. Samordning med frivillige organisasjoner for å skape et best mulig tilbud er også sentralt i arbeidet. Mange friluftsråd er med i eller har dannet nye nettverk som utveklser erfaringer og utvikler nye tiltak for å få flere i aktivitet.
Samarbeidsprosjekter med Frisklivssentraler
Statistisk sentralbyrå (SSB) rapporterte at i 2023 hadde 231 kommuner en egen frisklivssentral, mens innbyggerne i ytterligere 14 kommuner kunne benytte frisklivstilbud i en annen kommune.
De nyeste tallene for 2025 er ikke tilgjengelige ennå, men tallene fra 2023 ble publisert 28. januar 2025, og indikerer statusen for 2023.
Trenden har vært at stadig flere kommuner etablerer frisklivssentraler, og i 2023 hadde 6 av 10 kommuner tilgang til en frisklivssentral (enten i egen kommune eller i en annen kommune).
Friluftsrådene samarbeider med mange av disse, og vi mener at et friluftsrådene sammen med de som jobber med friskliv, kan gi brukerne mer kunnskap, flere tilbud og mer motivasjon til å øke sin fysiske aktivitet - sammen med andre eller alene. Fysisk aktivitet påvirker som kjent psykisk helse på en positiv måte og skjer det i naturen oppnår man også tilleggseffekter.
Friluftsrådene samarbeider om folkehelsetiltak sammen med frisklivssentralene på ulike måter, men vi mener dette er viktig:
- Gi god, oppdatert og nyttig informasjon om hvilke friluftstilbud som finnes i kommunen, for eksempel naturlosturer, toppturer, TellTur, StikkUt eller andre turregistreringsopplegg, kart, turkort, friluftsdager osv osv.
- Diskutere om behovene for tilbud om varierte fysisk aktivitet er dekket og eventuelt komme fram til nye tiltak som kan komme flere grupper i møte. Har vi gode nok friluftsområder, gode nok møteplasser i naturen, stier og turveier med nok variasjon i vanskelighetsgrad, har vi tilrettelagt nok for at funksjonsnedsatte kan komme seg ut?
Friluftsrådene samarbeider med Miljødirektoratet om mange av disse tiltakene - rettet mot de som av ulike årsaker trenger hjelp og inspirasjon til å komme seg ut.
Les mer om kommunenes frisklivssentraler her. Her finner du også veilederen for frisklivssentralenes arbeid generelt.
Frivllighetssentralene også viktige for friluftslivet!
For 2025 er det godkjent søknader fra 334 kommuner om tilskudd til totalt 557 frivilligsentraler. Dette betyr at en svært stor andel av norske kommuner har en eller flere frivilligsentraler. Norges Frivilligsentraler opplyser at hele 94 prosent av landets kommuner har en eller flere frivilligsentraler i 2025.
Betydning for friluftslivet:
Frivillighetssentraler spiller en viktig rolle for friluftslivet på flere måter:
Mobilisering og koordinering av frivillig innsats:
Frivillighetssentralene er lokale møteplasser som skal stimulere til frivillig innsats. Dette inkluderer ofte arbeid knyttet til friluftsliv, for eksempel vedlikehold av stier, rydding av natur, og organisering av turer og arrangementer.
Tilrettelegging for aktiviteter:
Mange frivilligsentraler samarbeider med lokale lag og foreninger, inkludert friluftslivsorganisasjoner som Den Norske Turistforening (DNT) og lokale idrettslag. Dette samarbeidet kan bidra til å organisere turer, friluftsskoler for barn og unge, og andre aktiviteter som gjør friluftslivet mer tilgjengelig for befolkningen.
Inkludering:
Frivillighetssentralene jobber ofte for å inkludere ulike grupper i samfunnet. Dette kan også gjelde for friluftslivet, der de kan bidra til å senke terskelen for deltakelse for de som ellers ikke ville vært aktive. Friluftslivets år 2025 har som mål at flere skal oppdage sin nærnatur og prøve nye friluftsaktiviteter, og her er frivilligheten en viktig aktør.
Forvaltning og vedlikehold av friluftsområder:
Selv om kommunene og friluftsrådene har det overordnede ansvaret for å ivareta friluftsområder, er frivilligheten avgjørende for å utføre praktisk arbeid som dugnader for sti- og løypevedlikehold, strandrydding og annen forsøpling.
Sosialt fellesskap:
Frivillig innsats knyttet til friluftsliv skaper også et sosialt fellesskap, der mennesker møtes og arbeider sammen for et felles gode. Dette bidrar til bolyst og lokal identitet.
Samlet sett er frivillighetssentralene en viktig motor for å mobilisere, koordinere og tilrettelegge for friluftslivsaktiviteter i lokalsamfunn over hele landet, og bidrar til at flere får tilgang til og glede av naturen.
Mindre stillesitting er bra!
Å sitte stille for lenge i strekk er ikke bra for helsa. Mange av oss sitter veldig mye både på jobb og hjemme. Husk å reise deg, gå litt, se ut av vinduet, hente kaffe - aller helst gå ut i friluft en tur. Les mer om dette hos Helsedirektoratet.
