Folkehelse, friluftsråd og friluftsliv – fakta som forplikter

Fysisk inaktivitet er en av de største helseutfordringene i Norge. Samfunnsøkonomene anslår at manglende bevegelse koster landet milliarder hvert år i behandling, tapt arbeidskraft og redusert livskvalitet. Samtidig viser forskningen at selv korte opphold i naturen kan gi målbare gevinster for både kropp og sinn.
Bare et kvarter i grønne omgivelser reduserer stressnivået og løfter humøret, noe som illustrerer hvor lite som skal til for å skape positiv endring.

Kontrastene er tydelige i tallmaterialet:
Mens knapt halvparten av inaktive nordmenn sier de har god eller svært god helse, melder hele 89 prosent av de mest aktive friluftsutøverne om det samme. Slike funn bekrefter at regelmessig friluftsliv – fra en rask tur i nærområdet til lengre turer i fjellet – er et av de mest treffsikre virkemidlene vi har for å forebygge livsstilssykdommer, styrke den mentale robustheten og fremme sosialt fellesskap.

Nærfriluftslivet spiller en nøkkelrolle.
Når naturområder, turstier og kystsoner finnes rett utenfor døren, faller terskelen for aktivitet drastisk. Dette gjelder særlig for grupper som ellers møter økonomiske, fysiske eller sosiale barrierer. Tilgjengelige grøntområder gir alle mulighet til å gå en kveldstur, leke med barn, eller delta i lavterskelaktivitet som enkel turregistrering, naturlosturer eller frisbeegolf – aktiviteter som både gir mosjon og bygger sosiale nettverk.

Friluftsrådenes arbeider målrettet for å gjøre disse fordelene tilgjengelige for alle.
Gjennom å sikre grønne gjennomfartsårer, verne 100-metersbeltet langs kysten og støtte lokale friluftsråd, legger FL til rette for hverdagsaktivitet uavhengig av alder og bakgrunn. Organisasjonen dokumenterer helseeffektene med solid statistikk, utvikler digitale verktøy som inspirerer til daglig bevegelse, og samarbeider tett med kommuner og frivillige for å forankre folkehelsearbeidet politisk.

Gode resultat
Resultatet er en samfunnsinvestering som gir avkastning langt utover det helsesektoren alene kan levere. Når flere beveger seg mer ute, synker risikoen for hjerte- og karsykdommer, diabetes og depresjon, og kommunenes kostnader til behandling av livsstilssykdommer reduseres. Samtidig øker livskvaliteten, mestringsfølelsen og den sosiale tilhørigheten.

Kort sagt:
Friluftsliv er en lønnsom, inkluderende og lett tilgjengelig resept for bedre folkehelse. Ved å satse på naturglede som folkehelsetiltak styrker vi både enkeltmennesker og samfunnets bærekraft.