3. Friluftslivets og friluftsrådenes arbeid

Friluftsrådene er det organiserte friluftslivets lokale og regionale forankring. I 2025 besto nettverket av 29 (30 fra 2026)  friluftsråd med 250 medlemskommuner, og over 4,6 millioner innbyggere hadde dermed tilgang til et friluftsråd i sitt nærmiljø. De samlede friluftsrådene omsatte for 355,5 millioner kroner og sysselsatte 182 personer fordelt på 150 årsverk. Denne infrastrukturen er ryggraden i friluftrådenes arbeid i Norge.

2025 var preget av Friluftslivets år, som satte varig preg på arbeidet i alle ledd. Over 4 000 arrangementer ble gjennomført med mer enn 205 000 deltakere, og nær 42 000 av disse var barn og unge. De store satsingene Friluftsskolen, Læring i friluft, Friluft Ung og Frilufts Venn ble alle videreført og styrket gjennom året. I de følgende avsnittene beskrives arbeidet nærmere.

3.1 Friluftslivskonferansen 2025

Møteplass for fremtidens friluftsliv

Friluftslivskonferansen er en av de viktigste nasjonale møteplassene for aktører som arbeider med natur, naturbasert reiseliv, besøksforvaltning, utdanning, folkehelse og friluftsliv. I 2025 ble konferansen arrangert i Fredrikstad, midt i Friluftslivets år.

Konferansen samlet 280 deltakere fra hele landet og var fulltegnet. Deltakerne representerte et bredt spekter av aktører, blant annet kommuner, fylkeskommuner, statlige etater, friluftsråd, frivillige organisasjoner, forsknings og kunnskapsmiljøer samt reiselivsnæringen. Dette ga en viktig arena for erfaringsutveksling og dialog på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer.

Fra kunnskap til handling

Med tema Fremtidens friluftsliv tok konferansen utgangspunkt i naturkrisen og det økende presset på arealer. Det ble tydelig hvordan naturforringelse, klimaendringer og arealbruk direkte påvirker mulighetene for friluftsliv, både i dag og i fremtiden.

Samtidig ble det løftet frem konkrete eksempler på løsninger. Samarbeid mellom lokalsamfunn, reiseliv og forvaltning ble trukket frem som avgjørende for å sikre en bærekraftig bruk av naturen.

Flere av innleggene tok opp sentrale problemstillinger knyttet til besøksforvaltning, arealforvaltning og juridiske virkemidler i plan- og bygningsloven og friluftsloven.

«Tydelige foredrag og relevante tema ga godt faglig utbytte,» kommenterte en deltaker.
Konferansen samlet aktører med ulike perspektiver og erfaringer, og bidro til en bredere forståelse av utfordringene.

«Det var viktig å se friluftsliv fra flere vinkler og med ulike perspektiver,» oppsummerte en deltaker.
Friluftslivets betydning for folkehelsen sto også sentralt. Innleggene viste hvordan naturkontakt bidrar til bedre fysisk og psykisk helse, og hvordan tilgang til natur og gode nærmiljøer er avgjørende for helsefremmende samfunn.

Læring i praksis

En sentral del av konferansen var en held ag med befaringer i konfernsens nærområde. Her fikk deltakerne innsikt i konkrete tiltak og utfordringer i felt. 

En deltaker oppsummerte opplevelsen slik:

«Jeg synes det var veldig godt faglig innhold i år, gjerne mer av dette.»
Befaringen bidro til økt forståelse for hvordan nasjonale problemstillinger utspiller seg lokalt, og styrket kompetanseoverføringen mellom aktører.

Markering av Friluftslivets år

Konferansen var også en viktig arena for å markere Friluftslivets år 2025. Gjennom en egen Maritim aften ble det lagt til rette for et møte mellom natur og kultur, med særlig fokus på det blå friluftslivet.

Under festaftenen ble også Friluftslivsbarometeret presentert, hvor Tjeldsund kommune ble kåret til Årets friluftslivskommune 2025.

Dette bidro til å synliggjøre gode eksempler og inspirere til videre innsats for friluftsliv i kommunene.

Samarbeid på tvers

Konferansen ble gjennomført i samarbeid med Miljødirektoratet, Norsk Friluftsliv, Oslofjordens Friluftsråd, Fredrikstad kommune og Østfold fylkeskommune. Som nasjonal aktør har Friluftsrådenes Landsforbund FL hatt en sentral rolle i planlegging og gjennomføring.
Konferansen viser verdien av å samle sektoren og styrker grunnlaget for videre samarbeid om friluftsliv i hele landet.

Friluftslivsambassadør Safari på friluftslivskonferansen i Fredrikstad

3.2 Friluftsskolen

Friluftsskolen gir barn og unge over hele landet mulighet til å oppleve naturen gjennom lek, læring og fellesskap. For mange er dette det første møtet med friluftsliv, og starten på et varig forhold til naturen.

I 2025 ble det gjennomført 287 Friluftsskoler med 5 213 deltakere i regi av friluftsråd og DNT-foreninger over hele landet. Tilbudet er lavterskel, skjer i nærmiljøet og er tilgjengelig for barn uavhengig av bakgrunn og erfaring.

Støtten fra Kulturdepartmentet, Sparebankstifltelsen og Miljødirektoratet gjør det mulig å gi barn over hele landet et trygt og inkluderende friluftstilbud, uavhengig av familiens økonomi eller erfaring. Friluftsskolen er gratis for deltakerne og krever ingen forkunnskaper eller utstyr.

Første møte med naturen

For mange barn åpner Friluftsskolen dører til en natur de ellers ikke ville fått oppleve. I høstferien deltok ei jente som raskt skilte seg ut med sitt engasjement. Hun kom fra en religiøs familie og fortalte at hun vanligvis ikke fikk delta på organiserte aktiviteter. Friluftsskolen var annerledes – det ble ikke sett på som idrett, og derfor fikk hun være med.

På en sykkeltur stoppet gruppa og så utover landskapet. Da sa hun: «Dette er det beste jeg gjør hele året. Jeg visste ikke at det fantes så mange fine steder her.» Til tross for at hun hadde bodd i bygda hele livet, var mye av naturen hun opplevde helt ny. Historien speiler erfaringer fra mange Friluftsskoler.

Utvikling og nyskaping i 2025

I 2025 har det skjedd en rekke faglige og organisatoriske forbedringer. Friluftsskolen har styrket opplæringen av lokale koordinatorer og ledere gjennom regionale samlinger, mentorordninger og nye digitale ressurser. Som en del av dette arbeidet er førstehjelp innført som et obligatorisk tema, for å styrke sikkerhet og kompetanse hos ledere og deltakere.

Året markerte også at Friluftsskolen fylte 10 år, samtidig som det var Friluftslivets år. Dette ble løftet gjennom årets tema Friluftsbursdag, som ga rom for feiring, synlighet og ekstra engasjement i aktivitetene lokalt.

Det har i tillegg vært et økt fokus på ungdom som ressurs i gjennomføringen. Arbeidet med å rekruttere ungdom, gi dem opplæring og inkludere dem som hjelpeledere i Friluftsskolen, er styrket. Dette bidrar både til god gjennomføring og til å gi ungdom en inngang til friluftsliv, ansvar og arbeidserfaring.

Digital utvikling og felles plattform

I 2025 har det vært et omfattende arbeid med å videreutvikle friluftsskolen.no, som ferdigstilles våren 2026. Den nye nettsiden vil samle all informasjon om Friluftsskolen på ett sted, fungere som en arbeidsplattform for koordinatorer og ledere, tilby felles påmelding og bedre oversikt for deltakere og foresatte, legge til rette for erfaringsdeling og samhandling på tvers av regioner, og styrke synlighet og rekruttering nasjonalt.

Et lavterskeltilbud med stor betydning

Friluftsskolen er mer enn et ferietilbud. Den bidrar til økt fysisk aktivitet, sosial inkludering og utvikling av grunnleggende friluftsferdigheter. Gjennom å gi barn positive opplevelser i naturen, legges grunnlaget for varig friluftsglede og et varig forhold til naturen.

Samarbeid som gir resultater

Friluftsskolen er et nasjonalt samarbeid mellom Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening, med bidrag fra en rekke organisasjoner og lokale aktører. Samarbeidet mellom nasjonalt nivå og lokale friluftsråd gjør det mulig å nå bredt ut – og sikre at tilbudet finnes der barna bor.

3.3 Frilufts Venn

Frilufts Venn er et lavterskel turtilbud organisert av friluftsråd og frivillige, rettet mot voksne og eldre som ønsker fellesskap i naturen. Konseptet bygger på tre pilarer: fysisk aktivitet, psykisk helse og sosial tilhørighet. Tilbudet når særlig eldre, personer utenfor arbeidslivet, personer med helseutfordringer og de som opplever utenforskap.

Samarbeidspartnerne er frisklivssentraler, frivilligsentraler, NAV og oppfølgingstjenester, frivillige organisasjoner og folkehelsekoordinatorer i kommunene. Frilufts Venn videreføres i 2026 med økt støtte fra Miljødirektoratet, slik at flere friluftsråd kan delta og tilbudene kan fortsette.

3.4 Friluftslivets år 2025

Friluftslivets år 2025 hadde som mål at flere skulle finne sin friluftsglede. Gjennom året ble bredden i friluftslivet synliggjort, og det ble lagt til rette for at flere kunne delta – også de som ikke har erfaring fra før.

Friluftsliv er nordmenns viktigste kilde til fysisk aktivitet, og en aktivitetsform mange ønsker å gjøre mer av. Effekten på fysisk helse er godt dokumentert, og forskning viser at selv korte opphold i naturen kan ha positiv effekt på psykisk helse.

Å legge til rette for naturopplevelser for alle, uavhengig av bakgrunn og forutsetninger, er derfor et effektivt og inkluderende folkehelsetiltak.

Friluftsrådenes Landsforbunds rolle

Bredde og inkludering

Friluftsrådene gjennomførte aktiviteter rettet mot et bredt spekter av målgrupper: barn og unge, eldre, mennesker med funksjonsnedsettelser, minoriteter og andre som i utgangspunktet er lite aktive. Gjennom samarbeid med blant annet flyktningtjenesten, frivilligsentraler og skoler er det etablert nye møteplasser der flere har fått oppleve naturen sammen med andre.

Flere steder rapporteres det om økt deltakelse fra grupper som tidligere i liten grad har deltatt i friluftsliv. Erfaringene viser at lav terskel, nærhet til natur og fellesskap er avgjørende for å lykkes.

Samspill mellom nasjonalt og lokalt nivå

Friluftslivets år viser styrken i samspillet mellom nasjonalt og lokalt nivå. Friluftsrådenes Landsforbund har hatt en koordinerende og tilretteleggende rolle, mens friluftsrådene har stått for gjennomføringen i tett samarbeid med lokale aktører.

Gjennom året har nettverket blitt ytterligere styrket, og friluftsrådene har nådd ut til flere samarbeidspartnere lokalt, både frivillige organisasjoner og offentlige aktører. Dette har bidratt til økt aktivitet, bredere forankring og bedre tilpasning av tilbudene til lokale behov.

Varig verdi etter markeringsåret

Den viktigste arven etter Friluftslivets år er ikke tallene alene, men det utvidede nettverk som gjør det lettere å skape nye tilbud og invitere flere med ut. Friluftsrådene har styrket kontakten med kommuner, skoler, frivilligsentraler, frisklivssentraler, lag og foreninger, og flere steder videreføres både samarbeid og tilbud helt eller delvis i 2026.

Dette gjelder også satsinger som Friluft Ung og Friluft Venn. Friluft Ung gir ungdom egne møteplasser ute gjennom gratis og varierte lavterskeltilbud som turer, aktivitetskvelder og camper. Friluft Venn bygger fellesskap gjennom faste turgrupper og enkle aktiviteter i nærmiljøet, særlig for eldre, lite fysisk aktive og andre som trenger noen å gå sammen med.

Relasjonene, samarbeidet og nettverkene som ble bygget opp gjennom Friluftslivets år, tas videre inn i 2026. Det gir et godt grunnlag for nye tilbud og møteplasser, og for at flere kan finne sin friluftsglede også etter markeringsåret.

Kronprins Haakon under Friluftslivets år 2025. Foto: Steinar Saghaug

3.5 Læring i friluft

Gjennom satsingen Læring i friluft har friluftsrådene i 2025 bidratt til å gjøre naturen til en viktig læringsarena for barn og unge. Arbeidet har vært rettet mot barnehage, skole og SFO, og har gitt ansatte faglig påfyll, praktisk erfaring og konkrete opplegg for bruk av nærmiljøet i undervisningen.

Erfaringene viser at læring ute gir mer praktisk og variert undervisning, og gjør det enklere for barn og unge å bli kjent med naturen der de bor. Når lærere og barnehageansatte får støtte til å bruke nærmiljøet aktivt, blir terskelen lavere for å ta naturen i bruk både i undervisningen og på fritiden.

Læring i friluft for alle

I 2025 ble pilotprosjektet Læring i friluft for alle avsluttet etter to år med gode resultater. Seks friluftsråd fulgte opp 97 skoler tett, med over 1 400 lærere og 18 000 elever involvert. Oppskaleringen er sikret med 26,5 millioner kroner fra Sparebankstiftelsen DNB for perioden 2026–2028. Fra våren 2026 skal 20 friluftsråd følge opp mot 300 skoler over to år, med fagsamling i Hurdal som startskudd.

3.6 Stikonferansen 2026

Stikonferansen er en nasjonal møteplass for alle som arbeider med og har interesse for stier og turruter. Her samles forvaltning, frivillighet og fagmiljøer for å dele erfaringer og styrke arbeidet med tilrettelegging for friluftsliv. Konferansen er et samarbeid mellom Friluftsrådenes Landsforbund og Den Norske Turistforening. 

Verdien av stien 

Årets konferanse ble arrangert i Kristiansand, med nærmere 140 deltakere fra hele landet. Deltakerne var blant annet ansatte fra friluftsråd, kommuner, fylkeskommuner, statlig forvaltning og frivillige organisasjoner. Konferansens tema var «verdien av stien» og tok opp verdien av stien, besøksforvaltning, klima og kyst. Innleggene innen hvert tema belyste problemstillinger på ulike nivåer, fra forskning og forvaltning til praktisk tilrettelegging. 

Konferansen viste hvorfor stier og turruter er et viktige virkemiddel for økt fysisk aktivitet, og hvilken betydning de har for folkehelse og samfunnsutvikling. Det ble også presentert hvorfor økt bruk, klimaendringer og strengere miljøkrav stiller nye krav til planlegging og materialvalg. 

Gjennom innlegg og eksempler fikk deltakerne innsikt i hvordan kyststier kan utvikles og forvaltes. Betydningen av samarbeid mellom frivillighet, forvaltning og grunneiere ble trukket fram, sammen med behovet for tydelig ansvar knyttet til drift, vedlikehold og skjøtsel.
Tilbakemeldingene i etterkant viser at deltakerne opplevde konferansen som relevant og nyttig for eget arbeid.

Magnus Thomassen, Midt-Agder friluftsråd, om turregistrering og telling

3.7 Friluft Ung

Friluft Ung er et gratis, lavterskel friluftstilbud for ungdom mellom 13 og 19 år, hele året og i hele landet. Programmet retter seg særlig mot ungdom som ikke har et etablert forhold til friluftsliv, med særlig fokus på de som deltar lite, ungdom fra lavinntektsfamilier og de med innvandrerbakgrunn. Aktivitetene spenner fra klatring, kajakk, fiske og sykling til mat på bål, overnatting i lavvo og telt.

Konseptet bygger på en enkel innsikt: ungdom som får prøve seg i naturen sammen med jevnaldrende, kommer tilbake. I 2025 ble ordningene styrket, utvidet og videreutviklet flere steder i landet. Lokale partnere som BUA, DNT, Røde Kors, jeger- og fiskeforeninger, klatreklubb, kommuner, NAV og frivilligsentraler er sentrale i gjennomføringen. FL koordinerer nasjonalt og arrangerer felles erfaringsseminar med Friluftsskolen. I 2026 videreføres satsingene med økt støtte fra Miljødirektoratet.

5. Friluftsliv og folkehelse

Friluftsrådenes kjerneoppdrag er å tilrettelegge for og stimulere til økt friluftsliv. Vi legger til grunn at friluftsliv har en egenverdi – som naturopplevelse, kultur og kilde til livskvalitet. Samtidig er friluftsliv et av samfunnets viktigste virkemidler for bedre folkehelse.

Selv moderat økning i fysisk aktivitet gir vesentlige helsegevinster for den enkelte. Friluftsliv er den vanligste formen for fysisk aktivitet i Norge, men deltakelsen er sosialt skjevfordelt og henger sammen med blant annet inntekt, utdanning, funksjonsevne og etnisitet. Dermed blir friluftsliv sentralt for å nå målet om god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.

Samtidig ser vi en utvikling med økt skjermbruk, psykiske plager, ensomhet, fysisk inaktivitet og livsstilssykdommer. Det er sosial ulikhet i helse, og et økende antall eldre gir økt behov for helse- og omsorgstjenester. Behovet for forebygging er stort, men ressursbruken er fortsatt i hovedsak rettet mot behandling fremfor helsefremmende tiltak.

Friluftsrådene, sammen med resten av friluftslivs-Norge, driver i praksis et stort og langsiktig folkehelseprosjekt. Vi sikrer og utvikler friluftsområder, stier, hytter og andre turmål med særlig vekt på nærnatur og lave terskler for deltakelse. I samarbeid med nasjonale og lokale organisasjoner gjennomfører vi hvert år et stort antall friluftsaktiviteter og arrangementer over hele landet.

Gjennom friluftslivets år og satsingen på friluftsliv og folkehelse har vi tydelig vist hva denne infrastrukturen og kompetansen kan utrette. I 2025 ble det gjennomført 31 folkehelsetiltak i samarbeid med 25 friluftsråd og en lang rekke frivillige organisasjoner, med til sammen 2 501 arrangementer og over 70 000 deltakere. Tiltakene har nådd bredt – fra barn til eldre – og har særlig rettet seg mot lite aktive, minoriteter og personer med nedsatt funksjonsevne.

Aldersfordeling blant deltakerne

Aktiviteten har omfattet kurs og opplæring, turer og ekspedisjoner, friluftsdager, rehabiliteringstiltak, strandrydding og lavterskel nærmiljøtiltak. Felles for tiltakene er at de er lett tilgjengelige, sosiale og gir positive erfaringer med natur og bevegelse. Erfaringene fra 2025 viser at systematisk arbeid over tid bidrar til varige endringer i form av mer aktivitet, bedre helse og økt livskvalitet.

Prosjektene drives med begrensede budsjetter, men har stor effekt i forhold til ressursinnsatsen. Tiltakene er skalerbare, kan tilpasses lokale behov og er samfunnsøkonomisk lønnsomme. Friluftsrådene og de frivillige organisasjonene sitter med kompetanse, strukturer og konkrete modeller som raskt kan videreutvikles og tas i bruk i flere kommuner og regioner.

Vi mener friluftsliv må løftes tydeligere inn i det nasjonale folkehelsearbeidet. Vår ambisjon er å være en tydelig og langsiktig partner for myndigheter og kommuner i arbeidet med å nå målet om god helse og mestring i befolkningen, uavhengig av sosial bakgrunn.

Søknader folkehelse 2026

6. Kystled

Kystled er et nasjonalt samarbeid for enkelt, naturvennlig friluftsliv langs kysten. Gjennom kyststier, ro- og padleruter, dagsturhytter og overnattingssteder skal flere få oppleve kystnaturen, kulturarven og det stille friluftslivet ved sjøen. Kystled handler ikke bare om steder å besøke, men om å gjøre kysten tilgjengelig, forståelig og nær for flere. Det er et arbeid for allmennhetens tilgang til strandsonen, for kystkultur og for gode naturopplevelser, båret av frivillighet, fagmiljøer og lokale krefter.

Nasjonal Kystledgruppe består av disse fem organisasjonene. Samarbeidet favner bredt: fra hytter og fyr til padling, kyststier, fartøyvern, lokal tilrettelegging og formidling av kystkultur. Hver organisasjon kommer inn med sin historie, sine medlemmer og sin praktiske kunnskap, men samles om en felles ambisjon: at kysten skal kunne brukes, forstås og tas vare på.

Sekretariat og retning

I 2025 ble arbeidet ledet av Den Norske Turistforening, før Friluftsrådenes Landsforbund overtok sekretariatet i 2026. Overgangen har vært preget av kontinuitet, men også av et behov for å samle trådene og gi arbeidet tydeligere retning. Arbeidsplanen for 2026 løfter frem nettverksarbeid, regionale kystledsseminarer, synlighet gjennom kystled.no, presentasjoner på relevante møteplasser, samarbeid med Kystverket og utvikling av felles strategi og kommunikasjonsplan.

Prospera-rapporten og veien videre

Prospera-rapporten ga et viktig bilde av hvor Kystled står. Den viste et sterkt verdigrunnlag og mye godt arbeid, men også behov for tydeligere formål, bedre forankring, mer samordnet kommunikasjon og klarere organisering. I 2026 har studentprosjektet ved Universitetet i Sørøst-Norge gitt ny energi til dette arbeidet, blant annet gjennom ideer til helhetlig profil, bedre digital synlighet og løsninger som kan gjøre Kystled enklere å finne og bruke.

Kystled står derfor ved et interessant punkt. Fundamentet er gammelt nok til å være solid, men arbeidet er fortsatt ungt nok til å formes. Veien videre handler om å gjøre det enklere for folk å finne frem, komme seg ut og kjenne at kysten er deres. Det krever samarbeid mellom store og små aktører, respekt for lokale forskjeller og en felles vilje til å løfte blikket. Kystled er, i sin enkleste form, en åpen dør mot sjøen. Den døren skal vi holde åpen.