Læring i friluft

home-icon.svg home-icon.svg

  Header Naturen som læringsarena.png

 

Hvor skjer læring best? Læring er en komplisert prosess. Bilde skolen skal bidra til - hender med plante
Hvordan læring skjer varierer fra elev til elev. Variert
undervisning - og ulike innfallsvinkler til nytt stoff er en metode
som lærere benytter for nettopp å gi alle elevene best mulig
grunnlag for god læring. Det meste av all undervisning har frem
til nå skjedd inne i klasserommet, og jo høyere klassetrinn dess
mindre ble andre læringsarenaer benyttet. Nye lærerplaner
oppfordrer norske lærer til å endre på denne praksisen.
For alle trinn gjelder at skolen/læreren «…kan velge om elevene
lærer best ute eller inne i klasserommet.»

I alle fag og på alle klassetrinn finnes det tema og fagområder
som åpenbart kan flyttes ut av klasserommet.

Pedagoger har gitt det å bruke naturen som læringsarena
mange ulike navn; uteskole, pedagogisk sted, fenomenbasert
læring, klasserommet utenfor, det utvida klasserommet,
stedsbasert læring eller læring i friluft. Navnet skjemmer ingen,
men hvordan naturen brukes som læringsarena er avgjørende
for om vi når læreplanmålene. Vi vil her skissere tre måter å
tenke på i bruken av naturen som læringsarena.

1. Timeplanfesta uteskole


Uteskole har innarbeidet seg som en fast del av skolehverdagen ved mange skoler, men da særlig i de første skoleårene.

Professor Arne Nikolaisen Jordet sier dette om uteskole:

«Jeg har tidligere presentert en definisjon på uteskole som er mye referert i faglitteraturen ( Jordet 1998:24). I lys av senere års forskning ( Jordet 2002, 2003, 2007, Rickinson et al 2004, Mygind 2005a) er tiden moden for å endre forståelsen av dette begrepet noe:

Uteskole er en måte å arbeide med skolens innhold på hvor man flytter deler av skolehverdagen ut i nærmiljø og lokalsamfunn. Uteskole innebærer derfor systematisk og målrettet aktivitet utenfor klasserommet.

Uteskole gir elevene anledning til å bruke kropp og sanser i læreprosessen og til å samarbeide med andre slik at de får personlige og konkrete erfaringer i møte med virkeligheten. Uteskole gir rom for faglige aktiviteter, opplevelser, nysgjerrig søken, fantasi og kreativitet, fysisk aktivitet, sosialt samvær og lek. I uteskole går kroppslig aktivitet, sosial samhandling og læring hånd i hånd.

Uteskole er kontekstbasert læring, det vil si at elevene lærer om virkeligheten i virkeligheten. Skolens omgivelser brukes dermed både som kunnskapskilde og som læringsarena: Elevene lærer om naturen i naturen, om samfunnet i samfunnet og om nærmiljøet i nærmiljøet. Uteskole legger til rette for opplevelses-, erfaringsbaserte og handlingsrettede arbeidsmåter som gir muligheter for faglig fordypning i alle fag. Uteskole er dermed et viktig element i en utdanning for bærekraftig utvikling.

Uteskole og klasseromsundervisning henger nøye sammen: Det handler om å aktivisere alle skolefagene i en integrert undervisning hvor praktiske, teoretiske og estetiske tilnærminger til kunnskap og læring utfyller hverandre. Mangfoldet i bruk av «uteklasserom» gir samtidig muligheter for å iscenesette opplæringen i de ulike fag på helt andre måter enn i «inneklasserommet». Uteskole bidrar dermed til en mer variert opplæring. Dette legger et godt grunnlag for tilpasset opplæring.

Dette må ikke forstås som en «definisjon» i vanlig forstand, som et forsøk på å etablere en autoritativ og endelig fastsettelse av hva uteskole «er», med sikte på å avslutte en videre diskusjon. Beskrivelsen må mer oppfattes som et forsøk på å ramme inn begrepet og legge et grunnlag for videre diskusjoner om dette begrepets innhold og ikke minst relevans i skolens opplæring. For det finnes ikke bare én måte å gjennomføre denne type opplæring på, men mange. Og aktivitetene kan knyttes til alle skolens fag. På samme måte som elever og lærere bruker mange undervisnings- og arbeidsmåter i klasserommet, åpner også uteskole for et stort mangfold av undervisnings- og arbeidsmåter. Uteskole er altså ingen metode eller arbeidsmåte i snever forstand. Uteskole må derfor forstås mer som et utdanningsfilosofisk enn et utdanningsmetodisk begrep ( Jordet, i prod.).»

 

2. Erfaringsbasert læring


Elevene får lov å prøve ut kokrete aktiviteter ute. Tidsbruken på
aktivitetene kan variere. Likeså om aktiviteten er timeplanfeste
heller ikke. Disse erfaringene danner så grunnlag for
læringsaktiviteter i ulike fag inne i klasserommet etterpå.
Læringsmål og oppgaver knyttes til de erfaringene elevene har
fått. Dette enten knyttet til de enkelte fag eller som tverrfaglige
oppgaver og læringsprosjekt.

Her er noen eksempler på aktiviteter elevene kan gjøre:

 

  • Vedhogst
  • Fugletitte-tur
  • Vi lager fuglekasser
  • Delta på elgjakt, slakting, gårdsarbeid
  • Sanking av bær, sopp, urter og skjell
  • Neverløyping og bruke av never
  • Plantefarging
  • Mørketur med hodelykt
  • Sykkeltur
  • Orienteringsdag
  • Treplanting
  • Skitur
  • Fisketur langs vann eller fra båt
  • Vi leter dyrespor
  • Vi lager tjæremile
  • Akedag
  • Plukke søppel i naturen
  • LandArt
  • Vi stikker og legger torv til tørk
  • Snøbyggerdag
  • Bygge gapahuk
  • Vikingedag med kokegrop med mer
  • Mat på bål
  • Vi lager seljefløyte
  • Lage bekkekvern
  • Fotosafari

 

3. Stedsbasert læring


Ved å bruke stedsbasert læring som metode er det nettopp vurderingen av hvilket læringssted som gir alle elevene best læring som settes i fokus. I tillegg til de tre didaktiske dimensjonene HVA – HVORFOR – HVORDAN, stiller vi også spørsmålet HVOR i forbindelse med undervisningsplanleggingen.

Bilde stedsbasert læring, bilde av skog  

Registrer læringssteder rundt egen skole

Rundt ethvert skolebygg finnes det spennende læringssteder å velge mellom. Vi finner bygg med ulike former, konstruksjoner og historier. Vi finner natur i alle slags former – både flora og fauna. Vi finner nyere infrastruktur og vi finner jordens eldgamle geologiske historie. Ofte finner vi også noe å høste. Men, skal læreren kunne gjøre dette valget, må han/hun også ha god kunnskap om hvilke muligheter det er å velge mellom. Denne lokalkunnskapen, kombinert med kunnskap om egne elever og fagstoffet som skal læres, danner grunnlaget for valg av læringssted. En skole som vil stimulere lærerne til bruk av stedsbasert læring som metode, bør ha samlet kunnskapen om læringsstedene rundt skolen, slik at denne er lett tilgjengelig for gamle og nye lærere. Slik kunnskap kan skolen samle enten på papir eller i digital form.

Friluftsrådenes Landsforbund har eget redskap for digital bruk på www.stedsbasertlæring.no Husk at de viktigste læringsstedene er de som ligger nært skolebygget. Dette er steder en lærer daglig kan bruke. Tid brukes ikke til transport og det er helt kostnadsfritt. Skolene bør ha planer for besøk av disse stedene som sikrer et besøk for elevene, uavhengig av hvilken lærer de har.


For- og etterarbeid

I stedsbasert læring har vi fokus på sammenhengen mellom aktiviteten i klasserommet og aktiviteten på læringsstedet. Vi ser læringsaktiviteten i tre faser:

1. Kognitiv forberedelse der elevene blir bevisst sine forkunnskaper om tema, samt blir forberedt på hva som forventes av dem på læringsstedet.
2. Arbeid og godt organiserte aktiviteter på læringsstedet.
3. Etterarbeid der elevene med utgangspunkt i stedsbesøket må bruke grunnleggende ferdigheter til å søke ny kunnskap, formidle og løse oppgaver.

Alle tre fasene bør gjennomføres skal god læring skje, men tiden som brukes i hver fase varierer selvsagt avhengig av elevene, tema, stedet og kanskje av og til også været.


Aktiviteter på læringsstedet

Det sentrale i stedsbasert læring er at elevene skal besøke et sted for å kunne få bedre læring. Elevene bør derfor gjennomføre et bredt spekter av aktiviteter og/eller løse konkrete oppgaver når de besøker stedet. Oppgaver som sikrer bruk av alle sansene gir et bredt tilfang av erfaringer elevene så kan bruke som grunnlag for egen undring og senere læring. I dette heftet finner dere ideer til nettopp slike aktiviteter.

 

 

 

Vi bruker cookies. For mer informasjon trykk her.