Skal vi juble over et friluftslivsbudsjett uten kutt eller fortvile over manglende økninger?
Det er fristende å drømme om at det har skjedd en glipp i prosessen med å trykke friluftslivsbudsjettet for 2020 slik at 2019-budsjettet feilaktig har blitt kopiert inn. At det egentlige 2020-budsjettet ligger i øverste skuff i skrivebordet til Klima- og miljøminister Ola Elvestuen, med kraftfull satsing på friluftsliv. Dessverre er vi redd for at det er en bevisst avgjørelse at 2020-budsjettet er til forveksling likt 2019-budsjettet. Vi må konstatere at regjeringa ikke prioriterer noe løft i friluftslivsbevilgningene for å gjennomføre Friluftsmeldinga og Handlingsplanen for friluftsliv. Det er synd.
For vi kunne gjort mer for å gi flere mennesker et bedre friluftslivstilbud, bedre helse og mer trivsel i hverdagen. Vi kunne kjøpt flere friluftsperler i strandsona, flere grøntdrag, nærfriluftsområder og turutgangspunkt om bevilgningene til sikring av friluftslivsområder hadde økt fra 30,2 mill kr. Vi kunne ha tilrettelagt disse områdene bedre, særlig for mennesker med funksjonsnedsettelser, om bevilgningene til tilretteleggingstiltak hadde økt fra 34 mill. Vi kunne ha gitt flere mennesker gode friluftslivsopplevelser om bevilgningene til aktivitetstiltak hadde økt fra 51,5 mill kr. Tre av fire friluftslivsansvarlige i kommunene vi har spurt, mener det burde vært et bedre friluftslivstilbud til barn og unge i kommunen.
For oss er det store ferdselsåreprosjektet helt sentralt. Vi jubler over at regjeringa gjennom Handlingsplanen har satt i gang et prosjekt med planlegging, tilrettelegging, skilting, merking og kartfesting av et nett av stier i kommunene. Men vi er sterkt bekymra for om 6 millioner til dette arbeidet er tilstrekkelig. Det trengs et krafttak for å oppdatere den offentlige kartbasen med stier og turruter, det trengs midler til å involvere friluftslivsorganisasjoner og friluftsråd i arbeidet, og mange steder må det insitamenter til for å få hensiktsmessig regional tilnærming til planarbeidet. Og vi skjønner ikke hvorfor Samferdselsdepartementet har "glemt" sin gåstrategi i stedet for å koble den sammen med Klima- og miljødepartementets ferdselsåreprosjekt. Sist, men ikke minst; stinettet må synliggjøres og markedsføres for folk slik at det tas i bruk. Det trengs økonomisk støtte om den nasjonale turportalen, Ut.no, skal fylle oppgaven. Og vi tror alle andre alternativ er mye dyrere.
Vi gleder oss over at bevilgningene til det omfattende arbeidet med å kartlegge og videreutvikle suksessrike friluftslivsaktiviteter for barn og unge i ferie og fritid videreføres med 2,8 mill kr. Det gir oss mulighet til mer kunnskapsinnhenting, og til å etablere gode samarbeidsarenaer for utveksling av kunnskap og erfaring slik at alle barn og unge møter enda bedre friluftslivstilbud i sitt nærmiljø. Dette viktige arbeidet for barn og unge ser vi fram til.
Vi ser også fram til arbeidet med å få flere kommuner med i interkommunale friluftsråd sjøl om bevilgningene står på stedet hvil med 15,5 mill kr. Kommer det flere friluftsråd og medlemskommuner, regner vi med at regjeringa også følger opp med penger siden den ønsker at flest mulig kommuner deltar i samarbeidet. På samme vis gir midlene til skjærgårdstjeneste på 35 millioner og til opprydding i marint avfall på 70,3 mill kr godt grunnlag for viktig arbeid med å ta vare på og gjøre kysten attraktiv for friluftsliv.
Vi skal få til mye godt arbeid for friluftsliv i 2020 med det budsjettet som er lagt fram, men kan ikke fri oss fra drømmen om hva vi kunne fått til for trivsel og helse i hele befolkningen om det kom et "friluftsløft".