Monsen, DNT og NRK får oss nesten til å tro at alle drar til fjells i sommer. Men det er kysten som er friluftslivets hovedarena sommerstid. Særlig en sommer som i år. Folk strømmer til strender for bading, padling, vandring, telting og båtliv.
Allemannsretten – en grunnstein
Allemannsretten gir oss alle rett til fri bruk av utmarka til ferdsel og opphold så lenge vi tar hensyn til naturmiljø, eiere og andre brukere. Det er en umistelig rett og en helt sentral del av vår kultur. Vi har alle rettigheter til bruk av naturen og dermed et ansvar for å ta vare på den. Underlig at en slik grunnstein i det norske samfunnet ikke for lengst er stadfesta i grunnloven. Det kan Stortinget gjøre noe med når forslaget om grunnlovsfesting av allemannsretten kommer til behandling.
Dispensasjoner uthuler byggeforbud
Det hjelper imidlertid lite med allemannsrett om vi ikke har utmarksområder der vi kan bruke den. Innerst i Oslofjorden er bare 30 prosent av strandsona tilgjengelig ifølge Statistisk Sentralbyrå (SSB), mens på landsbasis er 68,5 prosent tilgjengelig. Det skjer fortsatt en omfattende nedbygging trass i byggeforbudet i 100-metersbeltet. Noen bygg og virksomheter må nødvendigvis lokaliseres i strandsona, men det er urovekkende når antall søknader, tillatelser og dispensasjoner øker. Det tyder på manglende politisk vilje til å ivareta strandsona når SSB dokumenterer at antall søknader innvilga ved dispensasjon økte fra 511 i 2015 til 862 i 2017. Det er en økning på hele 69 prosent i løpet av to år. Planløs utbygging gjennom slike enkeltstående dispensasjoner gir lett fragmentering av naturområder og stenging av ferdselsmuligheter. Varsellampene bør blinke.
Offentlig investering i friluftsliv trengs
De mest brukte strendene ivaretas heldigvis gjennom offentlig eierskap. Gjennom spleiselag mellom stat, kommuner og friluftsråd er mer enn 2.400 områder på denne måten sikra til friluftslivsformål. De fleste i strandsona. Offentlig eierskap åpner for systematisk tilrettelegging og drift av områdene med parkering, toaletter, renovasjonsordninger og skjøtsel av vegetasjonen. Her er erfaringer å hente til arbeidet med Nasjonale turiststier og ikoniske reiselivsmål i naturområder. Endra bosettingsmønster, nye behov, marin forsøpling og utfordringer fra reiselivet tilsier at arbeidet med å sikre, tilrettelegge og forvalte allment tilgengelige friluftslivsområder videreføres og styrkes.
Handlingsplan friluftsliv – regjeringas friluftslivstest
Hver enkelt av oss kjenner på kroppen hva natur og friluftsliv betyr for trivsel og helse. Friluftslivets betydning for fysisk og psykisk helse er nå bedre vitenskaplig dokumentert enn noen gang. Det er viktig kunnskap om vi vil bremse veksten i helseutgifter der siste tall fra SSB viser økning på 215 milliarder til helsetjenester og legemidler de siste 25 år. For utjevning av sosiale forskjeller i helse er lett og gratis adgang til naturområder, slik vi har gjennom allemannsretten og offentlig sikra friluftslivsområder, en forutsetning. Tirsdag legger Klima- og miljøminister Ola Elvestuen fram regjeringens handlingsplan for friluftsliv. Stortingets bestilling fra behandling av Friluftsmeldinga er ambisiøs: «Stortinget ber regjeringen legge fram en handlingsplan med sikte på å styrke det samlede friluftslivsarbeidet og friluftslivets rolle i folkehelsearbeidet.» Består regjeringa testen?