Hver kopp teller

Nærnaturen og engangsplasten og verdens Miljødag

Verdens miljødag 5. juni — #BeatPlasticPollution og friluftsliv som frihet i ren natur!

Verdens miljødag 5. juni minner oss om at denne friheten står på spill når engangsplast driver i fjæra, glitrer langs stien eller flyter inn i matfatet. Ved å velge gjenbruk – én kopp om gangen – beskytter vi naturopplevelsen, dyrelivet og vår egen helse så derfor sier vi hver kopp teller.

foto: Lasse i Fjordane Friluftsråd befrir naturen for mange tonn med plast hvert år!

Plastkrisen  i  korte  trekk

Hvert år flyter mellom 8 og 12 millioner tonn plast ut i verdenshavene. I løpet av én generasjon har en lett, slitesterk oppfinnelse blitt en stadig tyngre byrde for økosystemer – og for oss. Mikroplast svever i luft, flyter i elver, gjemmer seg i isbreer og har nådd menneskeblod, lunger og morsmelk. Når plasten beveger seg over klodens vannveier og inn i næringskjeder, følger også de kjemikaliene som er blandet inn for å gi produkter farge, styrke eller glatt overflate.

F.eks Bisfenol A (BPA) – den usynlige filmen

For at suppe ikke skal «lime seg fast» til engangskoppen, legges det ofte et usynlig lag av Bisfenol A i plasten. BPA etterligner østrogen og kan forstyrre hormonsystemet, særlig hos fostre og små barn. EUs mattrygghetsorgan (EFSA) anbefaler nå et totalforbud i alle matkontaktmaterialer. Når engangskoppen havner i naturen, frigjøres BPA og følger plastfragmentene inn i næringskjeden – fra plankton og fisk til middagstallerkenen vår. Og BPA er også i ølboksene. Så all over. 

Tilbake til engangskoppen – et lite symbol med et stort avtrykk

Før EU‑forbudet i 2021 brukte Norge anslagsvis 1,9 milliarder engangskopper årlig – over 3 600 tonn plast. 

Hver kopp representerer en kjede av utslipp:

•  Utvinning – olje eller gass raffineres til plastpellets.
•  Produksjon & transport – energi‑ og ressurskrevende prosesser før koppen står dampende på disken.
•  Brukstid – ofte bare noen få minutter.
•  Etterliv – i Norge går de fleste kopper til forbrenning fordi sorterings‑ og resirkuleringssystemene våre ikke håndterer små, tilsmussede plastprodukter effektivt.  Verdifulle materialer brennes, og nye kopper må produseres

Mikroplast: Fra kopp til kropp

  

Plast brytes ikke ned i naturen – den smuldrer. Sollys og bølger splitter engangskoppen til mikro‑ og nanoplast som er umulig å hente tilbake. I Norge havner anslagsvis 19 000 tonn mikroplast i naturen hvert år. Disse ørsmå partiklene fungerer som svamper for miljøgifter som ftalater og BPA, og kan gi oss mennesker mange ulike lidelser og sykdommer.  Når vi puster havbris eller spiser blåskjell, kan vi samtidig få med oss rester av vår egen bekvemmelighet.

Men alt er ikke håløst, Vi kan ikke gjøre alt men alle kan gjøre litt og bli våre egne hverdagshelter
F.eks slik

•    Ta med egen kopp når du henter kaffe eller varm kakao.
•    Plukk tre plastbiter før du drar hjem fra tur – et lite grep som monner stort når mange gjør det.
•    Sorter avfall og pant alltid drikkebeholdere.
•    Bli med på ryddeaksjoner – ditt lokale friluftsråd og Hold Norge Rent arrangerer dugnader hele året finn ditt friluftsråd. her på sidene
•    Del kunnskapen – snakk høyt om hvorfor hver kopp teller.

Systemendringer:  Veien  til  sirkulær  fremtid

Individuelle valg er viktige, men systemene må forandres for at naturen skal forbli #likefinsomfør:

1. Forbud mot unødvendig engangsplast og hormonforstyrrende tilsetningsstoffer som BPA.
2. Styrket produsentansvar – de som setter plast på markedet skal betale for innsamling, sortering og resirkulering.
3. Gjenbruk og påfyll – støtte til koppe‑ og begerordninger der beholderen vaskes og brukes hundrevis av ganger.
4. Nasjonal resirkuleringsinfrastruktur som kan håndtere både fossil‑ og biobasert plast, slik at vi ikke er avhengige av eksport til Tyskland 
5. Global plasttraktat – Norge deltar aktivt i FN‑forhandlingene om en juridisk bindende avtale for å kutte plastproduksjon og forurensning

Friluftsrådene  over  hele  landet – derfor engasjerer vi oss

Friluftsrådene ble opprettet for én kjerneoppgave: å sikre folk flest fri adgang til ren og innbydende natur – gjennom 29 lokale friluftsråd fra Varanger i nord til Lindesnes i sør.

Hvorfor betyr dette noe for deg og meg?

Helse & trivsel – Studier viser at naturopplevelser reduserer stress, senker blodtrykk og motvirker depresjon. 
Forsøpling gjør at færre oppsøker disse gratis helserommene 
Rettferdighet – Ren nærnatur er særlig viktig for barn, eldre og økonomisk utsatte grupper som ikke har råd til hytter eller langt‑bort‑reiser.
Lokal identitet & stolthet – Strender, badeplasser og turstier er felles møteplasser som bygger identitet i lokalsamfunn. Plastposer og engangskopper sender motsatt signal og skaper avmakt.
Økonomi & arbeidsplasser – Reiseliv og friluftsbaserte næringer taper når naturkvaliteten daler. Kommuner betaler millionbeløp for opprydding av forsøpling som kunne vært unngått.
Derfor engasjerer friluftsrådene seg i alt fra strandrydding og undervisningsopplegg til politisk påvirkning for strengere produsentansvar.
Vi vet at et sunnere friluftsliv og et sunnere hav henger uløselig sammen – og at innsatsen gir umiddelbare gevinster for alle som bor i nærheten av naturen.

Verdens miljødag 2025:  Hver  kopp  teller

Verdens miljødag minner oss om at kampen mot plastforurensning foregår her og nå – i skogen bak huset ditt, i fjæra der barna finner skjell og i koppen du holder. Velg gjenbruk, løft blikket, og bli med å gi nærnaturen videre i bedre stand enn du fant den.

For ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt – sammen kan vi gjøre mer enn vi tror.