Når mange nok tar tak

I noen dager i Rosendal denne uken sto svært ulike mennesker side om side med samme oppgave: å få plast, tauverk, isopor og gammelt avfall ut av Hardangerfjorden og naturen rundt. Framtidshavet, med Kenneth Bruvik som en av drivkreftene, hadde igjen samlet et lag som spente vidt. Friluftsråd, Skjærgårdstjenesten, Sjøforsvaret, Fiskeridirektoratet, Kystverket, dykkerklubber, miljøorganisasjoner, forskningsmiljøer, kommuner og næringsliv møttes til Rein Hardangerfjord. Friluftsrådene stilte mannsterkt, både med folk, båter og styremedlemmer fra Friluftsrådenes Landsforbund.

Det gjorde inntrykk å se hvor mye som skjuler seg under det som ved første øyekast kan se rent ut. Plast mellom steinene. Tauverk i fjæra. Isoporkuler i mengder som nesten ikke lar seg fatte. Samtidig var dagene en kraftig påminnelse om det motsatte: hvor mye som faktisk er mulig når noen bestemmer seg for å gjøre noe og får andre med seg. Dette var ingen symbolsk ryddeaksjon. Det var arbeid, skitne hansker, båter, dykkere og folk på kne i vegetasjonen. Og midt i det hele Framtidshavet, som år etter år klarer å samle mennesker som ellers ikke nødvendigvis står på samme side av bordet.

Det første man lærer på en slik ryddeaksjon, er at forsøplingen sjelden ligger pent og venter på å bli plukket opp.

På avstand kan en strand se ganske fin ut. Så bøyer man seg ned. Under gress og lyng dukker plastbitene opp. Mellom steinene ligger tauverk og gamle rester fra sjøen. Noen steder har isoporen arbeidet seg så langt ned i jord og vegetasjon at det nesten er umulig å skille avfallet fra naturen rundt.

Da finnes det ingen snarvei. Man må ned på kne og begynne.

Framtidshavet samler laget

Det er nettopp dette Framtidshavet har gjort til en del av sitt arbeid. Ikke bare å peke på problemet, men å samle folk rundt det.

Kenneth Bruvik har gjennom mange år vært en tydelig stemme for havet og mot marin forsøpling. Under Rein Hardangerfjord ser man også noe annet ved arbeidet hans og Framtidshavets virksomhet: evnen til å få svært forskjellige miljøer til å møte opp på samme sted og gjøre den samme jobben.

Deltakerlisten forteller sitt. Her var Fiskeridirektoratet, Kystverket, Sjøforsvaret, NORCE, Hold Norge Rent, Naturvernforbundet, WWF, Norges Miljøvernforbund, kommuner, sjømatnæringen, stiftelser og flere dykkerklubber.

Det er lett å ramse opp organisasjonene. Mer interessant er det å se dem arbeide sammen.

En del av Strandryddeuka

Rein Hardangerfjord var også en del av Strandryddeuka, Hold Norge Rents nasjonale dugnad mot forsøpling. Årets Strandryddeuke går fra 11. til 20. september og samler hvert år minst 15 000 frivillige over hele landet. Det er ikke ett arrangement, men mange små og store ryddeaksjoner langs strender, elver, innsjøer, holmer, stier og i nærmiljøer. I Hardanger fikk den nasjonale dugnaden en ganske håndfast form: båter, dykkere, arbeidslag og mange timer med hendene nede i fjæra.

Les mer om Strandryddeuka hos Hold Norge Rent

Friluftsrådene var godt representert

Også friluftsrådene stilte sterkt i Rosendal.

Bergen og Omland Friluftsråd hadde med både ledelse, friluftskonsulenter, driftsfolk og båtførere. Friluftsrådet Vest stilte med en solid gjeng. Fjordane Friluftsråd, Sogn friluftsråd og Oslofjordens Friluftsråd var representert, sammen med Friluftsrådenes Landsforbund.

Også FLs styre var med i arbeidet. Nils Kåre Skoge, styreleder i Bergen og Omland Friluftsråd og styremedlem i FL, var med sammen med blant andre BOFs daglige leder Dag Seter.

Det liker vi.

For det er tross alt kort vei fra de store ordene om natur og friluftsliv til en fjære full av plast. Rene strender, tilgjengelige kystområder og en frisk fjord er ikke noe som kommer i tillegg til friluftslivet.
Det er en del av selve grunnlaget.

Båtene må frem

Langs kysten holder det heller ikke med hansker og søppelsekker.

Mange av områdene kan bare nås fra sjøen. Bergen og Omland Friluftsråd og friluftsrådet Vest stilte blant annet med «Frifant» og Astrid, med eget båtmannskap. Og dermed var Skjærgårdstjenesten tydelig til stede med båter, folk og den logistikken som må til for å få mannskap inn og avfall ut igjen.

Sjøforsvaret var også godt synlig. Rekruttene la ned betydelig arbeidskraft, og det kom godt med når gammelt avfall skulle graves frem og løftes ut.

Dagen før ryddeaksjonen mottok Sjøforsvaret dessuten vandrekvalen fra Sosial- og helsedepartementet. Dermed gikk stafetten videre før arbeidet i fjæra startet neste morgen.

Noe ligger under vann

Forsøplingen stanser heller ikke i strandkanten.

Søgne Dykkerklubb stilte med et stort lag dykkere og hentet opp avfall fra fjordbunnen. Tauverk, bilbatteri, dekk, gressklippere!!  og annet materiale som ellers kan bli liggende i årevis, kom opp i dagen.

Det er noe nesten nådeløst ved å se alt samlet på land.

En og en gjenstand virker kanskje ubetydelig. Sammen blir de et ganske tydelig regnskap.

Små baller denne gangen

Blant dem som tok i et tak var også tidligere Brann-keeper Håkon Opdal.

Han og artikkelforfatteren traff hverandre denne gangen under litt andre forhold enn dem en fotballspiller vanligvis forbindes med. Ikke for å spille fotball, men for å finne langt mindre baller.

Isoporkuler.

I tusentall.

De ligger mellom steiner, under røtter og blandet inn i jorden. Noe av det vanskeligste avfallet å få bort, nettopp fordi det er blitt så smått. Håkon Opdal står oppført blant deltakerne sammen med folk fra hele bredden av aksjonen.

Det vakre og det vi helst ikke vil se

Baroniet i Rosendal var et godt vertskap for dagene.

Rosehagen, fjorden og fjellene ga en nesten urimelig vakker ramme rundt arbeidet. Samtidig gjorde nettopp det kontrasten tydeligere. Et av Norges vakreste fjordlandskap, og bare noen meter unna plast som har fått ligge så lenge at naturen nesten har begynt å vokse rundt den.

En av deltakerne satte ord på noe av følelsen etterpå:

«Det er overveldande å sjå, og kjenne på, kor stort problemet er. Samtidig er det enormt inspirerande å stå saman om å ta tak i det.»

Det er vanskelig å si det særlig bedre.

For man kan bli motløs når man ser mengdene. Så ser man opp.For der står en rekrutt fra Sjøforsvaret. En daglig leder fra et friluftsråd. En dykker. En miljøarbeider. Et styremedlem. En tidligere fotballspiller.

Og alle fortsetter.

«Me gjer oss aldri»

Dette var siste etappe iår for både Hardangerfjord-prosjektet og Sognefjord-prosjektet i denne omgang.

Men Framtidshavet formulerte selv avslutningen bedre enn vi kunne gjort:

«Me gjer oss aldri.»

Det er kanskje også det viktigste å ta med seg hjem fra Rosendal.

Ikke at noen få mennesker kan rydde hele kysten.

Men at noen må begynne. Og at når de begynner godt nok, kommer flere til.

Bilder

Ufattelige mengder
På avstand ser man nesten ingenting. På nært hold ligger små biter av plast og isopor overalt.

På dekket ser du litt av det som Søgne Dykkerklubb fant der de fleste av oss ikke kommer til. Fra fjordbunnen kom tauverk, dekk og annet gammelt avfall.
 

Skjærgårdstjenesten
Skjærgårdstjenesten er særdeles viktige bidragsytere når folk, utstyr og avfall skulle fraktes langs fjorden.

Solvei Myge daglig leder i friluftsrådet Vest er så glad for at naturen nå har en litt lettere bør, men mye gjenstår!

Sjøforsvaret
Sjøforsvaret var tydelig til stede under Rein Hardangerfjord, både på sjøen og i selve ryddearbeidet.

Sjøforsvaret
Sjøforsvaret var tydelig til stede under Rein Hardangerfjord, både på sjøen og i selve ryddearbeidet.

I vegetasjonen
Her er det ingen raske løsninger. Avfallet har arbeidet seg inn mellom røtter, steiner og vegetasjon og må graves frem.

Vandrekvalen
Sjøforsvaret mottok vandrekvalen fra Sosial- og helsedepartementet dagen før ryddeaksjonen. Dermed gikk stafetten videre før arbeidet i fjæra startet neste morgen.

Isoporen
Isoporkuler i millionvis. Når avfallet er blitt så smått, må det frem bit for bit.Harald Otterstad, daglig leder i Sogn friluftsråd, finner mye under hvert gresstrå. Det verste ligger ikke alltid synlig.

Ingeborg Rønning representerte de unge med en vakker tale til havet

Fra Frifant
Fra cockpiten på «Frifant» på vei ut i Hardangerfjorden. Bergen og Omland Friluftsråd stilte både båt og mannskap til arbeidet.

Håkon Opdal og artikkelforfatter Asgeir Knudsen sammen, men ikke for å spille fotball denne gangen. Oppgaven var å finne langt mindre baller, isoporkuler i tusentall som hadde arbeidet seg ned mellom stein, jord og vegetasjon.

  
Baroniet i Rosendal
Baroniet i Rosendal var et godt vertskap for Rein Hardangerfjord. Rosehagen ga en vakker ramme rundt noen dager hvor store deler av arbeidet foregikk med hendene langt nede i jord og fjærestein.