Når føler du deg egentlig gammel?

En ny befolkningsundersøkelse stiller spørsmål vi sjelden setter ord på: hvor gammel føler du deg, og hvor gammel skulle du ønske at du var? Svarene er både overraskende og gjenkjennelige. De yngste føler seg ofte eldre enn de faktisk er, mens eldre opplever en stadig større avstand mellom fødselsdatoen og hvordan de har det i kroppen. Noe skjer i møtet mellom kalenderalder og kroppsalder, og det er ikke alltid det vi tror.
Gjennomsnittlig er de 2100 respondentene nesten 44 år, men de oppgir at de føler seg nærmere 39. Det er fem år. Fem år som sitter i bena, i ryggen, i humøret etter en god tur. Syv av ti skulle ønske de var yngre enn de er, og i gjennomsnitt er ønsket å være 33 og et halvt år. lengrearbeidsliv Over en tredjedel ville helst vært under 30. Det er ikke vanskelig å kjenne seg igjen, selv om man vet at ønsket ikke er særlig rasjonelt.

Men hva betyr det egentlig? 

At vi misliker oss selv? Neppe. Det handler nok mer om at vi vil kjenne oss levende, uthvilte, i bevegelse. Vi vil ha kroppen tilbake i en tilstand der den svarer raskt og ikke klager. Det er ikke aldersvegring.
Det er et ganske menneskelig ønske om å orke det man har lyst til.

De unge er trette på en annen måte
Folk under 40 rapporterer faktisk at de føler seg eldre enn de er. Det sier noe om en helt annen form for tretthet, den som ikke skyldes år, men press, tempo og en hverdag der skjermen alltid er på. En 27-åring som kjenner seg som 34, trenger ikke nødvendigvis mer hvile. Kanskje trenger hun noe helt annet: luft, bevegelse og et landskap som ikke krever noe tilbake.
For hva er egentlig konkurrenten til aktivitet i dag? Det er ikke latskap. Det er ikke vond vilje. Det er skjermen. Den sitter i lommen, den venter på sofaen, den lyser i mørket. Den er alltid tilgjengelig og alltid interessant nok. Brettspillet er et godt alternativ, bedre enn ingenting. Men nærturen er noe annet. Den setter kroppen i spill. Den gir beina noe å gjøre og hodet en sjanse til å hvile fra den konstante strømmen av inntrykk.
Aktivitet er ikke et tiltak. Det er en holdning.
Det finnes ingen alder der bevegelse slutter å gjøre godt. Det er kanskje det mest solide funnet i all forskning på helse og aldring: kroppen responderer på aktivitet uansett hvilken side av 40, 60 eller 80 man befinner seg på. Gjennomsnittlig oppfatter folk at man er gammel ved 66 år lengrearbeidsliv, men det er et tall som lever i hodet, ikke i kroppen. Kroppen vet noe annet, og den sier det tydeligst når den er i bevegelse.
Barn løper fordi de kan.
Eldre går rolig fordi de har lært at tempoet ikke er det viktigste. Et sted midt imellom finner de fleste av oss noe vi savnet uten å vite det. Ikke rekord, ikke rute, ikke noe å vise frem. Bare en time der kroppen er i verden og ikke foran et display.

Påsken er en sjanse
Enten du er på fjellet, ved sjøen eller midt i byen, byr påsken på noen dager der tempoet senkes og handlingsrommet åpner seg litt. Nærturen er ikke nødvendigvis noe spektakulært. Den kan være en halvtime langs stranda, en skogsrunde fra hytta, en byvandring med barn eller barnebarn. Det er i slike øyeblikk at spørsmålet om alder mister noe av brodden. Kroppen gjør det den kan, og det er faktisk nok.
Tre av fire ser frem til å gjøre som de vil når de blir gamle. Det er et lyspunkt i tallene. Og kanskje begynner den friheten ikke i pensjonsalderen, men i de små valgene man tar nå. Velger du bort en halvtime med skjerm og tar på deg skoene i stedet, er det ikke et offer. Det er nærmere en gave til den alderen du ennå ikke har nådd, og til den du allerede er.
Ta nærturen i påsken. 
La kroppen få si sin mening om alderen din.

Les hele undersøkelsen fra Kunnskapssenter for lengre arbeidsliv her: Yngre føler seg eldre og eldre føler seg yngre enn de er

Og hva mener du selv?