1. Hjem
  2. MD
  3. Reine strender er ikke sjølsagt
Reine strender er ikke sjølsagt - headerbilde Friluftsrådet Vest

MD

tidligere leder

Dato skrevet 28.06.2022 09:50 . Endret 28.06.2022 12:14 .

Langs kysten fra svenskegrensa til Trøndelag gjør Skjærgårdstjenesten en formidabel innsats med å drifte friluftslivsområder. Til glede for tusenvis som trekker til kysten når sommerværet er på besøk her nord.

Hovedoppgaven til Skjærgårdstjenesten er å forvalte og drifte statlig sikra friluftslivsområder på øyer og andre steder som ikke kan nås fra land. Arbeidet består i å vaske toaletter, sørge for renovasjon, vedlikeholde brygger, turveger, rasteplasser mm. Videre skal vegetasjonen skjøttes - noen grassletter skal klippes, andre blomsterenger skal få stå, verdifulle arter skal ivaretas mens fremmede (svartelista) arter skal fjernes. Oppgavene er mange og varierte, og gjør i sum at friluftsområdene er attraktive når vi kommer på besøk. Vi tar det lett som sjølsagt at alt er på stell, men det er omfattende oppgaver som skal løses. 

De seinere åra har Skjærgårdstjenesten også fått en sentral rolle i arbeidet mot marin forsøpling. Velegna båter og utstyr, lommekjent og kompetent mannskap kan rydde på utsatte steder, koordinere og hente søppel fra frivillige. Kombinasjonen av en profesjonell Skjærgårdstjeneste og frivillige som gjør en kjempeinnsats med rydding, er en suksessfaktor i kampen mot marin forsøpling.

Skjærgårdstjenesten blei etablert i Oslofjorden i 1992 og markerer sitt 30 års jubileum i år. Oslofjordens Friluftsråd var sentral i etableringa og har fortsatt en koordinerende rolle for driftsområder og enheter i Oslofjorden. Seinere er skjærgårdstjenesten etablert på Sørlandet og på Vestlandet slik at det nå er et sammenhengende opplegg langs hele kysten i Sør-Norge til grensa mellom Møre og Romsdal og Trøndelag. Organiseringa og rolledeling mellom kommuner og friluftsråd varierer noe i de ulike delene, der Friluftsrådene er den utøvende delen på Vestlandet.

I omtrent hundre år har kommuner og friluftsråd kjøpt opp områder i strandsona for allmenn friluftslivsbruk. Uten dette framsynte arbeidet hadde tilgangen til strandsona vært langt dårligere. Helt tilbake til 1950-tallet har staten hatt midler til å støtte dette sikringsarbeidet. Det er et tankekors at dagens regjering ivrer for økt bygging i strandsona og samtidig kutta bevilgningene til sikring av nye friluftslivsområder med 4 millioner i revidert nasjonalbudsjett. Den første rødgrønne regjeringa starta sitt virke med å bruke 30 millioner ekstra til å sikre friluftslivsområde på Huk. Endringen i strandsone- og friluftslivspolitikk kunne knapt vært mer dramatisk.

Skjærgårdstjenesten er et spleiselag mellom stat, fylkeskommuner, kommuner og interkommunale friluftsråd. I 2022 bevilger Klima- og miljødepartementet gjennom Miljødirektoratet drøyt 27 millioner til Skjærgårdstjenesten, og forutsetter at øvrige samarbeidsparter bidrar med minst det samme. Hvis vi regner at  3 millioner mennesker bruker disse friluftslivsområdene i snitt 4 ganger i løpet av sommeren, blir kostnaden  i underkant av 5 kroner per besøk. Det er utrolig rimelig sett i forhold til den glede, trivsel og helse som en dag på stranda gir.

I sommer har Skjærgårdtsjenesten en ekstra utfordring. Offentlige bevilgninger står på stedet hvil, mens det er en formidabel prisvekst for drivstoff og byggematerialer. Send derfor en ekstra varm takk til mannskapet i Skjærgårdstjenesten som løper enda fortere i sommer for at du skal ha gode opplevelser på reine strender. Og bidra til å gjøre jobben litt lettere ved at i alle fall du rydder egen søppel.