Vi rydder nederst i trakten. Nå må vi også stenge den.

Vandrekvalen har kommet til Friluftsrådenes Landsforbund. Samtidig som den lille hvalen minner oss om plasten som havner i havet, står Strandryddeuka for tur. Snart skal tusenvis av frivillige over hele landet ut med hansker og sekker for å rydde naturen. Det arbeidet er uvurderlig. Men det kan ikke være hele løsningen.

Hvalen
Vandrekvalen er laget for hånd av Kenneth Bruvik, av et stykke valnøttdrivved funnet i fjæra under en ryddeaksjon. Den er en del av Framtidshavets arbeid mot plastforsøpling og bærer med seg historien om gåsenebbkvalen som strandet på Sotra i 2017, med magen full av plast. På tirsdag denne uken overleverte fiskeri- og havminister Marianne Sivertsen Næss Vandrekvalen til helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.
Ved markeringen deltok også Kenneth Bruvik fra Framtidshavet og Asgeir Knudsen fra Friluftsrådenes Landsforbund.

  
 Kenneth Bruvik, stifter av Framtidshavet og skaperen av Vandrekvalen, fortalte om hvalens reise og kampen mot plast i havet.

Asgeir Knudsen fra Friluftsrådenes Landsforbund understreket behovet for både frivillig ryddeinnsats og tiltak som hindrer at avfallet havner i naturen. I bildet ses også Kenneth Bruvik fra Framtidshavet og helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre.

Hvalens reise
Hvalen skal reise mellom virksomheter og organisasjoner frem til 2030. Med reisen følger en oppfordring: Hver vert skal se på hva de selv kan gjøre for å redusere plast i naturen og gjøre egen drift mer miljøbevisst. Målet er ikke bare oppmerksomhet, men konkrete endringer og ringer i vannet.

– Denne hvalen er vakker. Men den er også laget av et problem, sa Asgeir Knudsen fra Friluftsrådenes Landsforbund under markeringen.

– Mye av det som havner i naturen, lar seg ikke forvandle til noe som helst. Det blir liggende som tauverk, isopor, emballasje og plastbiter. Noe plukkes opp. Noe blir liggende. Og noe blir etter hvert så smått at det ikke lenger lar seg rydde bort.

Frivilligheten står nederst i trakten
Knudsen brukte bildet av en trakt for å beskrive situasjonen:

– Nederst i trakten står de frivillige. År etter år går mennesker ut for å rydde strender, holmer, elver, innsjøer, stier og byrom. Friluftsrådene er viktige i dette arbeidet. De mobiliserer, samordner, skaffer kunnskap om lokale forhold og gjør det enklere for folk å bidra.

Friluftsrådene arbeider tett med kommuner, avfallsselskaper, lokale organisasjoner, skoler, bedrifter og frivillige. Rydding handler ikke bare om å fylle sekker. Den gir mennesker erfaring med hvordan forsøpling ser ut i egen natur, og den gjør det mulig å registrere hva som faktisk ligger der.

Systemendring
– Men trakten er vid der oppe, sa Knudsen. – Vi kan ikke rydde oss ut av problemet nedenfra, uansett hvor mange som stiller opp. Vi må både rydde det som allerede har kommet gjennom, og redusere det som fortsetter å fylle på.

  
Statsrådene ga anerkjennelse til det lokale engasjementet og den innsatsen friluftsrådene og frivillige legger ned over hele landet.

Strandryddeuka står for tur
Det er nettopp derfor Strandryddeuka er så viktig. Fra 11. til 20. september inviteres hele Norge til å rydde i naturen. Strandryddeuka er Norges største nasjonale ryddeaksjon, og samler årlig minst 15 000 frivillige. Det ryddes ikke bare langs kysten, men også ved elver, innsjøer, på stier og i byrom.

I perioden 2021–2025 fjernet frivillige ryddere over fem millioner kilo søppel fra norsk natur. Det er et betydelig resultat, men også en påminnelse om hvor stort problemet er.

For friluftsrådene er Strandryddeuka en anledning til å gjøre det enkelt å delta. En ryddeaksjon trenger ikke være stor eller komplisert. Den kan være en familie på tur, en skoleklasse, en vennegjeng, et idrettslag, en arbeidsplass eller en organisert aksjon i samarbeid med det lokale friluftsrådet. Eller en bestemor med en pose og hansker som rydder i sitt nærmiljø. 

– Ingen kan gjøre alt, men alle kan gjøre litt, sa Knudsen. – Det gjelder når vi rydder. Og det gjelder når vi tar ansvar for at mindre avfall kommer på avveie.

Vandrekvalen vil nå reise videre. Den minner oss om at vi har et ansvar som ikke kan sendes videre med tidevannet. Den viktigste seieren er ikke at vi finner mer avfall. Den viktigste seieren er at vi finner mindre.Og det er viktig for folkehelsen også understreket 

Forskning
Hubert Dirven fra FHI avsluttet happeningen med et godt innlegg om mikroplast eller mer presist nanoplast som vi vet alt for lite om hvordan påvirker det helsen til hver og en av oss. Alle her! sa han har plast i kroppen, men hvordan påvirker det oss? Og oppfordret helseministeren til å koordinere forskningsarbeidet bedre gjennom egne programmer via forskningsrådet til en mer kraftfull innsats! For det trengs!