2026 – friluftsliv, fellesskap og beredskap
2026 blir et år der friluftsliv betyr mer for flere. Vi styrker beredskap og folkehelse, bygger nye fellesskap og åpner nærnaturen for alle – der folk lever livene sine.
2026 står for døren – året der friluftslivets gleder møter beredskapens alvor. Etter et begivenhetsrikt Friluftslivets år 2025 løftes blikket fremover, med visjonen om at friluftsliv skal være en naturlig del av hverdagen for alle.
2026 er også starten på et nytt kapittel for oss som fellesskap. I året som har gått har Friluftsrådenes Landsforbund og friluftsrådene rundt om i landet fått betydelig støtte fra private stiftelser og gode samarbeidspartnere – midler som både gir nye muligheter og forplikter oss til å levere friluftsliv av høy kvalitet for alle. At så mange velger å satse på oss, oppleves som en tydelig tillitserklæring til det arbeidet friluftsrådene gjør hver dag.
Friluftsliv som beredskap
2026 er utpekt til Totalforsvarsåret, der hele samfunnet skal trene på beredskap og krisehåndtering. Totalforsvaret handler om at alle bidrar – enkeltpersoner, frivillige, kommuner og staten.
Friluftsliv gir ikke bare naturopplevelser, men også praktiske ferdigheter: å tenne bål, lage varm mat uten strøm, orientere etter kart, bygge ly og bruke kniv og sag trygt. Slik kompetanse gir trygghet for den enkelte og styrker sivilsamfunnet som helhet, samtidig som egenberedskapen i befolkningen øker.
Når myndighetene ber oss kunne klare oss selv i 72 timer, er det nettopp denne typen erfaring mange har øvd på ute – i skogen, på fjellet og langs kysten. Friluftsliv i hverdagen bygger robuste mennesker og robuste lokalsamfunn.
Barn, unge og «verdens største klasserom»
Mange barn og unge lærer i dag lite om friluftsliv hjemme, samtidig som skolen i for liten grad utnytter naturen som læringsarena. Derfor blir satsinger der naturen tas i bruk som «verdens største klasserom» helt sentrale i årene som kommer.
Når skoler legger mer undervisning ut, skjer det noe med både læring og trivsel: Elever sitter mindre stille, er mer fysisk aktive og lærer bedre når fagene flyttes ut dit hvor verden faktisk finnes. Erfaringer fra skoler som systematisk bruker uteundervisning, viser hvordan norsk, matematikk og andre fag får ny mening når naturen blir medunderviser – fra tekstarbeid i skogen til matematikk du kan måle, telle og ta på.
Å lære friluftsliv i ung alder handler ikke bare om turferdigheter, men om å bygge livsmestring, naturglede og respekt for omgivelsene. Slik utdannes en ny generasjon som både bruker og tar vare på naturen – og som er bedre rustet i møte med et mer uforutsigbart samfunn.
Naturglede for alle
«Naturen er vår stolthet og kulturarv, men nærnaturen er fortsatt ikke like tilgjengelig for alle.» Det er bakgrunnen for satsinger som God og trygg tilgang til naturen, et nasjonalt arbeid for å gjøre friluftslivet mer inkluderende.
Gjennom slike prosjekter gjennomføres konkrete tilretteleggingstiltak som gjør nærnaturen mer tilgjengelig for flere, særlig personer med nedsatt funksjonsevne og andre med særskilte behov. Det kan handle om nye eller forbedrede stier, rullestolvennlige turveier, baderamper og anlegg som senker terskelen for å komme seg ut.
Ved å forbedre friluftsanlegg og naturområder der folk bor, bidras det til økt inkludering og bedre folkehelse – helt i tråd med målet om at alle skal ha mulighet til å drive friluftsliv som en trivselsskapende, helsefremmende og miljøvennlig aktivitet.
Folkehelsen skapes i hverdagsnaturen: i parken, langs kyststien og i nærområdene der folk bor.
Nye fellesskap og nye vaner
Måten folk organiserer friluftsliv på er i endring. Tradisjonelle medlemsorganisasjoner merker nedgang, samtidig som interessen for naturen lever i nye former: løse nettverk, nabolagsgrupper, turer organisert via sosiale medier og enkeltstående arrangementer.
Friluftsrådenes Landsforbund og friluftsrådene vil støtte både de etablerte og de nye fellesskapene. I 2026 vil det derfor søkes nye arenaer for samarbeid og inspirasjon – i kommuner, frivillige organisasjoner, lokale initiativ og digitale løsninger som gjør det enkelt å møtes ute.
Friluftsrådene er lekne og nysgjerrige i måten folk møtes på. Det betyr aktiv jakt på nye måter å nå mennesker der de lever og bor, i deres egne nærfriluftslivsområder – gjennom lavterskeltilbud etter jobb, korte nabolagsturer, samarbeidsprosjekter med skoler og spontane møteplasser i nærnaturen.
Samtidig fortsetter Friluftsrådenes Landsforbund å være et felles talerør for friluftsrådene nasjonalt, og synliggjør hvordan friluftsliv bidrar til folkehelse, beredskap og bærekraftige lokalsamfunn overfor myndigheter og beslutningstakere. Ved å kombinere langsiktig påvirkningsarbeid med nye, lekne måter å invitere folk ut på, senkes terskelen for deltagelse og friluftsliv gjøres relevant i flere menneskers hverdag.
Bærekraft, støtte og hverdagsmagi
Alt som gjøres må også være bærekraftig. Målet er å fremme et naturvennlig friluftsliv, der naturen brukes uten å forbrukes – slik at også kommende generasjoner får oppleve de samme mulighetene som finnes i dag.
Støtten som er mottatt det siste året, gjør at det kan tenkes mer langsiktig, utvikles nye tilbud og løftes frem både barn og unge, sårbare grupper og nye friluftslivsfellesskap.
Midlene er ikke et mål i seg selv, men et verktøy for å oppfylle visjonen om friluftsliv som en trivselsskapende, helsefremmende og miljøvennlig del av hverdagen – i hele landet.
For Friluftsrådenes Landsforbund og friluftsrådene er det nære, hverdagslige friluftslivet særlig viktig. De små turene i nærskogen, rundt nabolaget eller ned til fjæra kan være like magiske som de store ekspedisjonene, og senker terskelen for å komme seg ut – ofte.
Klar for et nytt friluftsår
Derfor går vi inn i 2026 med både ydmykhet og stolthet. Totalforsvarsåret, nye prosjekter, sterkere samarbeid, økt satsing på barn og unge og fornyet tillit i ryggen gir energi og ansvarsfølelse.
Det er all grunn til å tro at friluftsliv vil bety enda mer for enda flere i året som kommer. La 2026 bli året der skuldrene senkes, den dårlige samvittigheten for turene som ikke ble noe av legges bort, og gleden over de små turene som faktisk tas, får mer plass.
De korte turene i nærmiljøet kan være nettopp den pausen, mestringen og fellesskapsfølelsen mange trenger i en urolig tid.
