Vi trenger et sammenhengende hovednett for gåing som omfatter både grå og grønne ferdselsårer. Nærtur står høyt på den politiske dagsorden i kommunene, men resultatene er ikke i samsvar med ambisjonene slik de framkommer i planer og dokumenter. Dette er en av hovedkonklusjonene fra forskerne Terje Skjeggedal, NTNU, Odd Inge Vistad, NINA, og Kine Halvorsen Thorén, NMBU, i artikkelen "Planlegging for nærtur og folkehelse" i tidsskriftet Kart og Plan. Artikkelen er basert på resultater fra"Nærturprosjektet" som NINA har hatt hovedansvar for.
Innledningsvis fastslår forskerne at "Gåing er den enkleste og mest effektive formen for bevegelse med udiskutabel positiv betydning for folkehelse, nærmest uansett hastighet og lengde på gåturen. Det er godt dokumentert at korte gåturer er den friluftsaktiviteten som blir gjennomført i størst omfang (SSB, Levekårsundersøkelsen, 2017). Gåturer er noe "alle" driver med, uavhengig av sosial klasse."
Artikkelen dreier seg i stor grad om paradokset knytta til at folkehelse og nærtur står høyt på den politiske dagsorden, men at det ikke materialiserer seg i konkrete tiltak. En går inn på flere interessante årsaker til dette basert på spørreundersøkelse til kommunene om spillemidlenes betydning, og nærmere analyse av Trondheim, Moss og Ringebu. Nærtur er et tverrfaglig tema, og forskerne drøfter hvilken betydning organisatorisk forankring har for arbeidet. Forfatterne påpeker behovet for bedre samhandling i kommunene, mellom etatene kultur/friluftsliv, helse og areal/transport/planlegging.
Vår oppsummering ut fra funn og anbefalinger i artikkelen:
1) Den viktigste begrunnelsen for nærtur ligger i folkehelse. Planer og utredninger for folkehelse inneholder mye om fysisk aktivitet, friluftsliv og nærtur, men de mangler som regel koplinger til de fysiske anleggene som er en viktig forutsetning for aktivitet. Folkehelse må styrkes som et overordna perspektiv for tverrfaglig organisering. Kommunene bør vurdere sin organisering av folkehelsearbeidet.
2) Det mangler en bedre sammenheng i tilrettelegging for gåing i grønne og grå arealer. Friluftslivet har sin kultur for tilrettelegging i de grønne områdene og transporten i de grå arealene. Kanskje er friluftslivets fokus på mindre enn 500 meter til nærmeste turveg en avsporing? Bør vi heller fokusere på trygge gåmuligheter fra der vi bor både for transport og friluftsliv?
3) Samferdselsmyndighetene må prioritere tilrettelegging for gåing sterkere. Det må ristes støv av "gåstrategien".
4) Spillemiddelordningen må tilrettelegges bedre for å ivareta behovet for utbygging av "anlegg" for gåing. Ordningen oppleves for komplisert og det er utfordringer med prioritering av uorganisert aktivitet.
5) Nærtur og gåing bør få større betydning innen kommunenes arealplanlegging. All arealplanlegging i kommunene som angår nærtur, bør samles i enheten med ansvar for planlegging og knyttes direkte til arbeidet med kommuneplanens arealdel og oppfølging gjennom behandling av reguleringsplaner.
6) "Hovednett for gåing" bør i plan- og bygningsloven innføres som en egen kategori både i kommuneplanens arealdel og i reguleringsplan.
Det er interessant at Ap, SP og SV i Stortingets transport- og kommunikasjonskomite i budsjettinnstillinga for 2020 tok opp mange av de samme perspektivene, og særlig behovet for en samla innsats for å legge til rette for gåing både til transport og friluftsliv:
"Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil understreke betydningen av å legge til rette for økt gåing og sykling - både som ledd i det grønne skiftet og for befolkningens helse og trivsel.
Disse medlemmer er kjent med at regjeringen også har i gang et flerårig prosjekt med planlegging, tilrettelegging, skilting, merking og kartfesting av et nettverk av ferdselsårer for friluftsliv i kommunene. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å bidra til en god samordning av arbeidet med å tilrettelegge gang- og sykkelveier til transportformål og uvikling av nettverk av ferdselsårer for friluftsliv. Disse medlemmer ønsker at regjeringen kommer tilbake med en samlet strategi for stimulering til gåing og sykling, der revitalisering av Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi vurderes. Arbeidet må ses i sammenheng med det grønne skifte og folkehelsearbeidet for økt fysisk aktivitet i befolkningen.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:
Stortinget ber regjeringen i framtidige budsjetter bedre synliggjøre hvor mange kilometer nye gang- og sykkelveier, herunder gjennom byvekstavtaler, budsjettforslaget innebærer.
Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en samlet strategi for stimulering til gåing og sykling, der revitalisering av Nasjonal gåstrategi og Nasjonal sykkelstrategi vurderes. Arbeidet må ses i sammenheng med det grønne skiftet og folkehelsearbeidet for økt fysisk aktivitet i befolkningen."
Blir det regjeringsskifte eller endringer i Stortingsflertallet, som gir disse partiene makt, skal FL minne om formuleringene. Men med den faglige dokumentasjon som foreligger, burde vel dette være synspunkter som fikk tverrpolitisk tilslutning?