Fem råd om strandsoneforvaltning

Hver sommer forferdes vi over at stadig nye deler av strandsona bygges ned når Statistisk Sentralbyrå legger fram tall for byggeaktivitet i strandsona. Av 1.319 søknader om bygging i 100-metersbeltet i 2018, blei 473 innvilga etter plan og 751 ved dispensasjon. Det skjer til tross for at det etter plan- og bygningsloven er et generelt byggeforbud mot andre tiltak enn fasadeendring i 100 meter fra strandlinja så lenge kommunen ikke har fastsatt annen byggengrense gjennom kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Med drøyt tusen nye byggetiltak i strandsona hvert år, krymper tilgjengelig strandsone sakte, men sikkert. I media - særlig i valgår - går politikere høyt på banen og lover innskjerping og tiltak. Så kommer høsten, og sommerens fagre løfter om ivaretaking av strandsona synes å blåse bort med høststormene.

Det er vinterhalvårets planarbeid og saksbehandling som legger grunnlag for neste sommers tilgang til strandsona. Mens de fleste fortsatt husker sommerens gleder fra kystfriluftslivet - og politikere kappes om valgløfter, fremmer Friluftsrådenes Landsforbund derfor fem råd om hvordan ivareta strandsona bedre nå.

1. Overhold byggeforbudet

Det opplagte første punktet vårt er at byggeforbudet på en helt annen måte må respekteres og overholdes. Av hensyn til både klima, naturmangfold og folkehelse, må nedbygginga av natur reduseres. Da bør en i alle fall ikke fortsette med unødig nedbygging av den naturen som er viktigst. Når det i tillegg faktisk er et lovfesta byggeforbud i 100-metersbeltet, burde det være innlysende at dispensasjoner må være unntaket. Slik er det ikke når langt over halvparten av dispensasjonssøknadene innvilges.

2. Etabler kyststier

Mange steder er de gammel bebyggelse i 100-metersbeltet og privatiserende tiltak med plattinger, flaggstenger og blomsterbed, som gjør det vanskelig for folk å vite hvor de kan ferdes. Ved å etablere sammenhengende kyststier med grunneieravtaler, tydelig skilting og merking, og registrering i Kartverkets databaser, avklares ferdselsmulighetene og det blir vanskelig å gjøre privatiserende tiltak og dispensere fra byggeforbudet. Kyststier er derfor både et glimrende tilretteleggingstiltak for friluftsliv, og et viktig strategisk virkemiddel for å forhindre stenging av ferdselsmulighetene.

3. Bruk virkemidlene i plan- og bygningsloven

Regjeringa vedtok i mai nasjonale forventninger til fylkeskommuners og kommuners planlegging. Der forventes det at en vurderer arealbruk i strandsona, og i og langs vassdrag i et helhetlig og langsiktig perspektiv, og særlig tar hensyn til naturmangfold, kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Det må kommunene følge opp i sine arealplaner; bruke arealkategorier som ivaretar disse interessene, vurderer bruk av hensynssoner og fastsetting av varige byggegrenser, og markere både eksisterende og planlagte stier, turveger og friområder. Videre bør en ved utarbeiding av reguleringsplaner eller unntaksvis gir dispensasjon til tiltak i strandsona, bruke anledningen til å sette vilkå som ivaretar allmennhetens interesser, f.eks. i form av krav om kyststi eller fradeling av deler av eiendommen til offentlig friluftsområde. Alle kommuner som har gjennomført kartlegging og verdsetting av sine friluftslivsområdr, har et godt kunnskapsgrunnlag for planarbeidet.

4. Kjøp strandperler

Mesteparten av strandsona ivaretas som utmark gjennom plan- og bygningsloven og kan brukes av alle i kraft av allemannsretten. Men noen områder bør være i offentlig eie. Det gjelder områder som brukes mye, områder som trenger tilretteleggingstiltak som parkering, toaletter, brygger mm, områder som ikke omfattes av allemannsretten og områder med helt spesielle friluftslivskvaliteter. Aktivt oppkjøp av strandperler må videreføres gjennom spleiselag mellom staten, friluftsråd og kommuner.

5. Fjern ulovlige stengsler og bygg

Vi lever i en rettsstat der vi har lover og regler som skal følges. Likevel opplever en at ulovlig oppsatte bygg i den verdifulle strandsona får stå, og at rettmessig ferdsel langs kysten ulovlig hindres. Friluftslovens § 13 fastslår at "Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvele av allemannsretten." Vi roser kommuner som har satt i gang egne prosjekter med fjerning av ulovlige bygg og stengsler i strandsona. Det er ingen grunn til at vi skal tillate flere ulovligheter i den viktige strandsona enn det vi tillater ellers i samfunnet. Det gjelder brudd på så vel friluftsloven som på plan- og bygningsloven.

Strandsona er så viktig for menneskers helse og trivsel, naturmangfold, landskap og kulturmiljø at det er på høy tid at vi tar byggeforbudet på alvor og hegner om strandsona som en nasjonal skatt.