Store ulikheter mellom landsdelene når det kommer til utbygging av strandsonen!
- Antall dispensasjoner for utbygging i strandsonen øker!
Strandsonen er egnet til friluftsliv året rundt, men spesielt nå i badesesongen er sjø og strand en viktig friluftslivskvalitet for svære mange mennesker. Norges kystlinje er lang.
Vår samlede kystlinje er 100 915 km om alle øyer regnes med og ifølge statistikken er dette verdens nest lengste kyst etter Canada. Fjorder og øyer bidrar til at Norge har en spesielt lang kyst. Sammenligner vi med Ekvator som går rundt hele kloden, er denne 40 000 kilometer. Det vil si at den norske kystlinjen går to og en halv gang rundt jorda.
Da skulle vi tro at det ikke er så farlig om det bygges litt ved sjøen, vi har jo god plass, men hvor denne kystlinjen ligger er helt av gjørende for hvor tilgjengelig sjøen er. Bor du i området Oslo, Akershus og Buskerud er bare 30 prosent av strandsonen tilgjengelig.
Tallene fra SSB viser videre at 70 prosent av arealet i 100-metersbeltet langs kysten vår er mer eller mindre egnet for opphold og ferdsel. Fordeles tilgjengelig strandsone likt mellom alle som bor i Norge, har hver innbygger omkring 500 kvadratmeter hver. Det er imidlertid store regionale forskjeller. I tettbefolkede områder er det mye mindre tilgjengelig strandsone per innbygger og i flere kommuner langs Oslofjorden er det mindre enn 10 kvadratmeter tilgjengelig strandsone per innbygger i kommunen. Når vi vet at det i strandsonen er fantastiske turmuligheter med sterke naturopplevelser og mange steder med godt tilrettelagte og merkede kyststier betyr det mye at det ikke bygges i strandsonen.
Allemannsretten gjør at du kan ferdes hensynsfullt langs strendene der det er utmark. Et gode som finnes kysten rundt i landet vårt, men siste statistikk fra SSB viser at strandsonen er utsatt for sterkt press og det gis flere dispensasjoner enn året før. Mange ønsker å bygge ut og spesielt gjelder det i områdene hvor det bor flest mennesker i Norge. Her har alle landets kystkommuner et stort ansvar og alle andre som er opptatt av strandsonens kvaliteter.
1954
Presset på strandsonen har vært og er stort og allerede i 1954 kom første forbud mot bygging i strandsonen. Det har i mange år vært en vanskelig nøtt for mange av våre folkevalgte og behovet for å gjøre noe med et voksende og irreversibelt problem har stadig vært til debatt. I det har i årene siden 1954 kommet mange nye lover på området. Stortinget har også igjen og igjen villet markere at 100-metersbeltet langs sjøen er av nasjonal interesse og skal holdes fritt for bebyggelse. Her krasjer virkeligheten med de gode intensjonene og hvert år popper det opp hundrevis av nye hus, hytter, anneks, terrasser, brygger og gjerder nettopp i strandsonen.
Hvorfor skjer dette?
Det er sikkert mange grunner til det, men kanskje den aller viktigste: Byggeforbudet trumfes av et sterkere kort – kommunale planer. For en vedtatt plan for et område som åpner for utbygging, setter til side forbudet mot å bygge. Slik var det allerede i loven fra 1954: «Strekning som inngår i stadfestet byplan etter bygningsloven, er ikke gjenstand for forbud etter denne lov.» Innstramningen i loven har departementet tolket til ikke å gjelde gamle planer, bare nye og der har uenigheten stått frem til i fjor hvor Stortinget presiserte at det skulle gjelde alle planer. Spørsmålet er om det følges?
Følg følg med og les denne svært interessante artikkelen fra Universitet i Oslo hvor du jusforskere har sett på loven og praktiseringen av denne.
Denne saken har en svært interessant historie og vi følger den nøye.