Skilting og merking av eksisterende stier fører til økt bruk og nye brukere. Dette går fram av NINAs undersøkelse av Turskiltprosjektet.
På oppdrag fra Gjensidigestiftelsen har Norsk Institutt for Naturforskning (NINA) undersøkt korttidseffektene av skilting og merking av turruter i nærfriluftsområder i Brumunddal og Vestby i regi av Turskiltprosjektet. I Vestby er det 20 % økt bruk av turrutene, mens bruken i Brumunddal har økt med 50%. I Brumunddal har det imidlertid samtidig vært en "Ti på topp post" i området og det skjedde utbedring av turvegen. Dermed er det vanskelig å skille ut hvilke tiltak som har ført til hvilken økning. Det kan imidlertid være et viktig poeng at kombinasjonen av god tilrettelegging, skilting og merking og stimuleringstiltak som turregistrering, gir best effekt.
NINA dokumenterer også at det har kommet til en god del nye brukere av turrutene etter at skilting og merking er gjennomført.
Det er gjennomført telefonintervju med nye brukere av turrutene, og i begge undersøkelsesområdene er disse vedlig positive til merking og skilting av de aktuelle turrutene. Nye brukere legger særlig vekt på trygghet og trivsel. Særlig de minst erfarne og de som kjenner området dårligst (f.eks. innflytter) framhever det positive ved å skilte og merke.
Forskerne bak rapporten trekker fram en del momenter som en kan dra nytte av i videre arbeid:
- Desto flere titlak som virker positivt sammen, som dugnad, samarbeid, medieoppmerksomhet og tiltak i terrenget, desto bedre effekt vil tiltaket ha.
- Både informasjon, skilting og merking må være av god kvalitet. Hvis de gir negative opplevelser, kan det gi negativ effekt.
- Det er viktig at tiltakene inngår i en helhetlig plan for stinettet i området, gjerne med flere innfallsporter og mulighet for rundturer.
- Det er viktig at en tenker et vidt spekter av tilretteleggingsgrad, fra enkle stier uten opparbeidingstiltak til universelt utforma turveger, for å gi alle brukergrupper tilbud.
- Selv turruter som i utgangspunktet er mye bruk, kan få ytterligere løft gjennom gode tiltak.
- Gode kartløsninger er viktig - både kartbaser med digitale kart og fysisk kart for feltbruk (turkort).
- Involver gjerne uerfarne i arbeidet mde skilting og merking - de ser kanskje andre behov enn de erfarne turgåerne.
- Det er ønskelig med mer kunnskap om effekter av tiltak for å fremme gange i folks nærmiljø, og det trengs oppfølging av langtidseffekter.
- Unngå "overmerking" - det skal "merkes i hele landet", men det skal ikke gjøre vondt.
Hele undersøkelsen: NINA Rapport 1440. "Effekter av å skilte og merke en eksisterende turrute. En undersøkelse av Turskilt-prosjektet i Vestby og i Brumunddal." Odd Inge Vistad, Vegard Gundersen, Line C Wold, Margrete Skår, Stine Rybråten og John Gunnar Dokk. https://www.nina.no/Aktuelt/Nyhetsartikkel/ArticleId/4429/Skilt-far-flere-ut-pa-tur
Turskiltprosjektet er et samarbeid mellom Gjensidigestiftelsen, fylkeskommunene, Norsk Friluftsliv, DNT og FL. Det er gitt over 100 millioner til skilting og merking av over 20.000 km turruter. Det er etablert et godt samarbeid med Kartverket slik at alle turruter legges inn i Kartverkets baser og blir en del av det åpne og offentlige kartgrunnlaget. i tillegg har Helsedirektoratet og Miljødirektoratet fulgt arbeidet. Avslutning av Turskiltprosjektet markeres på Sti-konferansen i Bergen 12.-13. mars 2019. Mye av erfaringene fra Turskiltprosjektet ivaretas i pågående arbeid med revisjon av Merkehandboka i regi av Innovasjon Norge, DNT og FL, og i Miljødirektoratets arbeid med Veileder for planlegging av friluftslivets ferdseslårer. Etter avslutning av Turskiltprosjektet har Kulturdepartementet etablert ordning for støtte av spillemidlene til skilting og merking. Det arbeides også for å videreføre samarbeidsrelasjonene fra Turskiltprosjektet.