Brev til Kultur og kirkedepartementet om Sundbergutvalgets rapport (finansiering av statlig idrettspolitikk)

(13.03.03) Friluftsrådenes Landsforbund (FL) har sendt brev til Kultur- og kirkedepartementet med kommentarer til rapporten. Brevet ble overlevert i forbindelse med høringsmøte om rapporten 12. mars. Vårt hovedinntrykk er at rapporten er ryddig og saklig og ta opp en rekke vesentlige problemstillinger. FL vil kommentere de sidene som er relevante for friluftslivsarbeidet.
Definisjoner og avgrensing
Vi konstaterer at utvalget har konsentrert vurderingene om hovedbruken av spillemidler; til idrettsanlegg og til Norges idrettsforbund og Olympiske Komité. Det innebærer at den vesle prøveordningen ” Friluftstiltak for barn og ungdom”, som betyr mye for oss, ikke er omtalt. For ordens skyld presiserer vi at vi vil arbeide videre for at denne ordningen gjøres permanent og styrkes i samsvar med det stortingsflertallet har uttalt gjennom flere merknader. Vi forutsetter at denne ordningen blir gjenstand for en egen drøfting når evalueringsrapporten foreligger.
 
I rapporten brukes begrepene idrett og fysisk aktivitet i samsvar med sist idrettsmelding. Det innebærer at ordet friluftsliv knapt brukes, og at friluftsliv reduseres til en del av fysisk aktivitet. Ut fra friluftslivets plass i samfunnet, friluftslivets egenart gjennom kombinasjon av fysisk aktivitet og naturopplevelse og med bakgrunn i den seinere behandla friluftsmeldinga, vil det være formålstjenlig at begrepet friluftsliv brukes på linje med idrett.
 
Tilskudd til organisert idrett
Disse kapitlene er primært et forhold mellom KKD og NIF. Vi registrerer imidlertid med interesse at mange av problemstillingene omkring søknad, tildelingsbrev og rapportering er parallelle til de utfordringer vi har generelt og spesielt for ordningen ”friluftstiltak for barn og unge”. Både departementet og organisasjonene har viktige utfordringer når det gjelder å komme fram til gode og samtidig enkle opplegg for bruk av midler i samsvar med vedtatte mål, - og synliggjøring og dokumentasjon av dette.
 
Anlegg og områder for idrett og fysisk aktivitet
Vi leser rapporten slik at utvalget mener det er bedre dokumentert sammenheng mellom bruk av midler, mål og prioriterte målgrupper for midler til anlegg enn midler til aktivitet gjennom NIF. Etter vår vurdering er det helt naturlig fordi det er langt enklere å dokumentere konkret anleggsutbygging enn effekt av aktivitetsfremmende tiltak. Vi stiller oss derfor undrende til at utvalget med dette som argument antyder ytterligere satsing på anlegg framfor aktivitetsfremmende tiltak.  Forholdet mellom bruk av spillemidler til anlegg og aktivitetsfremmende tiltak bør ta utgangspunkt i mer omfattende analyser av årsaker til inaktivitet.
 
Utvalget tar som gitt at behovet for anlegg kommer til uttrykk gjennom søknadsmengden. En rekke fylkesvise undersøkelser (Nordland m.fl.) har vist at det i  liten grad er mangel på anlegg som er årsaken til inaktivitet. Vi hadde gjerne sett at utvalget hadde gått dypere inn i problematikken om anleggsbehov.
 
Fra et friluftslivssynspunkt er det en særlig problemstilling knytta til forholdet mellom innendørs og utendørs anlegg. Jo større del av barneidretten som flyttes innendørs og jo flere og mer av utendørs sommeridrettene som gjøres til helårsidretter for barn gjennom innetilbud, desto mindre rom blir det for introduksjon til og opplæring i tradisjonelle uteaktiviteter, som  bruk av skog og mark til løping, klatring m.m, skigåing, skøyløping, roing, padling m.m. Etter vår oppfatning vil overfokus på innetilbud gi barna et ”fattigere” og mer ensidig tilbud både fysisk og opplevelsesmessig. Det kan også få alvorlige konsekvenser for aktivitetsnivået i voksen alder om de ikke blir fortrolige med det som er vanligste aktivitetsformer blant voksne.
 
FL vil punktvis kommentere en del problemstillinger knytta til anlegg som er relevante for vårt arbeidsområde:
  • Anlegg for friluftsliv er nok fortsatt ufullstendig registrert i anleggsregisteret (KRISS) slik at tabellen på s 36 i større grad gir uttrykk for i hvor stor grad fylkene har registrert friluftsanlegg som for reell forskjell i tilrettelegging for friluftsliv i de ulike fylkene.

  • Vi er tilfreds med at utvalget slutter seg til at turløyper, turveier og turstier  er prioriterte anlegg fordi de er rimelige og har nærmest ubegrensa muligheter for aktivitet. FL skal gjøre sitt til for å stimulere friluftsrådene til innsats på dette feltet.

  • I balansen mellom en forutsigbar ordning som praktiseres likt over hele landet på den ene sida, og på den andre sida en ordning som stimulerer til kreativitet og nyskaping, mener vi at en framover bør legge bedre til rette for kreativitet og nyskaping. I et samfunn med raske skiftinger i trender, og ikke minst for å imøtekomme ungdoms behov, er det viktig.

  • Vi er enig i at en bør se nye anlegg og rehabilitering av eksisterende anlegg mer i sammenheng og foreta en samla vurdering av om det er framtidsretta med rehabilitering av eksisterende anlegg eller nybygg.

  • Vi har med interesse notert oss anbefalingene om økt stimulering av interkommunale løsninger. Innen friluftsliv er det langt tradisjoner for interkommunalt samarbeid og vi bidrar gjerne med erfaringer.

  • En rekke anlegg og tilretteleggingstiltak for friluftsliv er lite kostnadskrevende og har stort brukspotensiale. Vi mener det er viktig å stimulere til bygging av slike anlegg, og støtter ikke utvalgets antydning om at nedre grense for godkjent kostnad bør heves. Derimot mener vi at regelverket, dvs søknad med dokumentasjon og rapportering, bør forenkles for lite kostnadskrevende anlegg. Eksempelvis kunne anlegg med totalkostnad under 200.000 kr følge et enklere regelverk.

  • FL er godt fornøyd med ordningen med nærmiljøanlegg og forenkla nærmiljøanleggsordning spesielt, og ønsker at disse videreføres.

  • FL mener at den foreslåtte programsatsingen er interessant. Det vil kunne gi en planmessig og langsiktig satsing på felt hvor det er dokumentert store behov. Det vil være viktig at alle aktuelle aktører da forplikter seg til bidrag gjennom programperioden. På vårt felt ser vi f.eks. for oss at det kan gi en flerårig satsing på turveiutbygging i enkelte større byer der kommune / friluftsråd og Direktoratet for naturforvaltning bidrar med midler til innløsing av grunn, mens Kulturdepartementet (spillemidler), frivillige organisasjoner (dugnad) og  kommune / friluftsråd står for anlegging av turveien.