Så litt om hva en kan se i området. Helt nord på Solbjørheia ligger en meget tydelig endemorene (se foto). Siste istid hadde størst utbredelse av ismassene for ca. 20 000 år siden. Iskanten lå da ute i havet sør for Lista. Fra ca. 20 000 år siden og til ca. 11 000 år siden ble klimaet merkbart varmere. Resultatet av varmere klima var at ismassene smeltet og brekanten av innlandsisen over Norge rykket nordover. For Kvinesdalområdet lå da iskanten av innlandsisen et godt stykke nord for Solbjørheia. En markert klimaforverring for rundt 10 800 til ca. 10 200 år siden, den såkalte Ra-tiden, førte til at ismassene vokste igjen og iskanten rykket sørover. Under denne ca. 600 år lange kuldeperioden beveget ismassene seg sørover og skjøv store grus- og steinmasser foran seg. Dette kan sammenlignes med en kjempestor bulldoser som beveget seg sørover og skjøv store stein- og grusmasser foran seg. Da ismassene kom så langt sør som der morenen på Solbjørheia ligger, ble klimaet varmere igjen og ismassene smeltet samtidig som iskanten trakk seg nordover. Resultatet ble at grus- og steinmassene som ismassene hadde skjøvet sammen ble liggende igjen i terrenget som en endemorene. Morenen på Solbjørheia er en del av den såkalte Ra-morenen som en kan følge fra Ryfylke, tvers over heiene og dalstrøka på Sørlandet, og videre over Vestfold og Østfold og tvers over midt-Sverige.

 

Spor etter malmleting, særlig molybden, ser en flere steder i området. Omlandsheia, Brubærheia, Hamreheia og Jerdal sør for Jæretjønna viser spor etter malmleting. Resultatene etter letevirksomheten var at de ikke fant drivverdige forkomster.

 

I fjellet i nærheten av Hamrevarden kan en studere en halv jettegryte som er dannet av en elv under ismassene den gang innlandsisen dekket området.

 

En rekke nedlagte heiegårder ligger i området. På Hamre, som ikke er nedlagt, har en funnet mange steinalderredskaper. I gammel tid lå gården midt i ferdselsveien opp Vesterdalen. Skår er ei utslåtte til Hamre. Her bodde det folk på 1600-tallet. Rester av en løemur ser en ved stien til Hamrevarden. Trælandshei (se foto) ble fraflyttet i 1953 og er en av de fraflytta gårdene i bygda som er best holdt. Den er forslått som en del av et naturlandskap. Rafosshei var et underbruk til Rafoss. Her bodde det folk fra 1600-tallet og fram til etter 2. verdenskrig. Gården ble fraflytta i 1955. Li var en svært god gård i eldre tid med mye sol og god jord. I 1865 var det 4 bruk på Li og i 1900 bodde 30 personer her. De siste flyttet i 1950-åra. Eikebrok er gården hvor det vokste eikeskog, og det var en verdifull ressurs i eldre tid. I 1826 bodde det to familier her. Den ble fraflyttet i 1958. Solbjør ligger 370 m.o.h., og er en fin gård med store vidder. Dette er den eneste av heiegårdene på mellomheia som ikke er fraflyttet. Rullen har vært et underbruk til Basgård. I 1614 bosatte Oluf Trolle seg her. Denne gården ble fraflyttet i 1950-åra.

 

Alle de nedlagte heiegårdene, og et tett og godt merket løypenett har gjort området til et godt besøkt turområde.

 

I tillegg til dette populære område er det en rekke andre turløyper i Kvinesdal. Disse er lagt ut på GodTur.no. Over jubileumsområdet, Mellomheia, er det utarbeidet et turkart der løypenettet er inntegnet: turkart Kvinesdal Mellomheia, målestokk 1:25000 og ekvidistanse 20 meter.

 

Tekst og foto: Ingvald Tjørnhom.