HØRINGSUTTALELSE TIL FORSLAG TIL VERNEPLAN FOR FOLGEFONNA NASJONALPARK MED TILLIGGENDE LANDSKAPSVERNOMRÅDER

Vernebehov og avgrensing av verneområde

Friluftsrådenes Landsforbund er enig i at Folgefonna har slike nasjonale natur- og landskapskvaliteter at området bør vernes etter Naturvernloven. Det gir den beste sikkerheten for at disse kvalitetene blir ivaretatt for all framtid, og bidrar til å gi området den status og oppmerksomhet som natur- og landskapskvalitetene tilsier.

Etter vår oppfatning er det viktig at verneområdet i størst mulig grad omfatter naturen opp mot breen, og ideelt sett burde omfatte en helhet fra fjord til bre. Kan hende er de naturfaglige kravene til verneområder for strenge til at en får akseptable løsninger for å innlemme verdifulle kulturlandskap i verneområder. Fylkesmannens forslag om å ta ut Vetrhus-Botnan landskapsvernområde etter lokal motstand kan ses i det lys, og det er kanskje behov for en gjennomgang av naturvernloven, standardforskrifter m.m. med sikte på bedre egna virkemidler for å ta vare på verdifulle kulturlandskap og –miljøer. Etter vår oppfatning har dette området, bl.a. med Vetrhusstølen, slike landskapskvaliteter at området burde vernes som landskapsvernområde og opprettholdelse av stølsområdet stimuleres økonomisk. Samtidig er det etter vår vurdering viktig at ikke området forringes av kraftutbygging og hytteutbygging.

Verneverdier og verneforskrifter

I nasjonal sammenheng har Folgefonnhalvøya særlig interesse fra et geologisk ståsted, mens verneverdien av flora og fauna vurderes som lokal og regional. Det har vært fast bosetting i dalføra rundt Folgefonna fra førhistorisk tid, med langvarig utnytting av naturgrunnlaget. Det er kulturminner med verneinteresser av nasjonal karakter. Folgefonna med sin storslåtte natur med fjorder, fosser, fjell og brefall har store opplevelseskvaliteter og nasjonal verdi som friluftsområde.

Det er med andre ord svært mange verneinteresser knytta til Folgefonna, dels interesser som forutsetter aktiv bruk av området, og i liten grad flora og fauna som gjør området sårbart. Dette faktum synes vi i for liten grad avspeiles i forslag til verneforskrifter. Deler av den lokale og regionale motstanden mot vernet kan også ses på denne bakgrunn.

verneformål

Konkret foreslår vi at verneformålet får en mer aktiv form i forhold til friluftsliv, jfr verneformål for Junkerdal nasjonalpark:

”Føremålet med opprettinga av nasjonalparken er å:

…..

stimulere til oppleving av natur og landskap gjennom utøving av tradisjonelt og enkelt friluftsliv utan særleg teknisk tilretteleggjing.”

Tilsvarende bør verneformålet for landskapsvernområdene endres. Dersom det anses som umulig for landskapsvernområder ut fra naturvernloven og forarbeidene til denne, bør det tas initiativ for å endre naturvernloven.  Vi registrerer også at mange høringsinstanser ønsker at formålet i større grad skal omfatte natur- og kulturbasert næringsvirksomhet knytta til verneområdet. Her er det opplagt behov for nøye avveininger slik at ikke verneverdiene forringes, men for å bygge opp lokalt ”eierskap” og stolthet i forhold til verneområdene er det nødvendig at vern oppleves som positivt.

motorferdsel og isbor

Stillhet er en stadig sterkere etterspurt kvalitet. Vi er derfor enig med DN i at alle motorisert ferdsel, - også nyttekjøring, skal være søknadspliktig. Videre er vi enig i forbud mot bruk av isbor.

vedhogst og stølshus

Vi tror det blir en betydelig utfordring, som i deler av fylkesmannens utsagn synes undervurdert, å opprettholde kulturlandskapet og forhindre gjengroing. I lys av det vil vi advare mot å gjøre verneforskriftene for restriktive i forhold til vedhogst til eget bruk og vedlikehold av stølshus. I det videre arbeidet med forvaltning av verneområdet kan det blir en vel så stor utfordring å stimulere til slike tiltak, samt beite, som å forhindre og regulere. I stor grad har verneforskriften en negativ forbudsvinkling som ikke stimulerer til samarbeid eller signaliserer velvilje.

ferdsel

Det er et viktig mål i miljø-, kultur- og helsepolitikken å legge til rette for og stimulere til enkelt friluftsliv. Folgefonna nasjonalpark med landskapsvernområder innbyr fra naturens side til enkelt friluftsliv med helse- og trivselsbringende aktivitet og opplevelser. Ferdselsbestemmelsene i verneforskriftene gjenspeiler på ingen måte at det er flott om folk bruker området til enkelt friluftsliv.

Det bør være mulig å omforme ferdselsbestemmelsene slik at de i større grad inviterer til ferdsel og blir enklere, - uten at det går på bekostning av verneverdiene. Eksempelvis:

1. Tradisjonell turverksemd til fots er tillate og ønskeleg.
2. All ferdsel og aktivitet skal vere omsynsfull og varsam slik at ein ikkje skadar natur eller kulturminne.
3. Bruk av sykkel og hest er berre tillate langs trasear som er godkjende for slik bruk i forvaltningsplan.
4. Innanfor nærare avgrensa delar av nasjonalparken kan DN ved forskrift regulere eller forby ferdsel som er til skade for naturmiljøet eller kulturminne.
5. Av omsyn til naturmiljø, kulturminne eller friluftsliv kan forvaltningsstyresmakta leggje om eller kreve fjerna merking av stiar og løyper
6. Annan ferdsel må ha særskilt løyve frå forvaltningsstyresmakta.
7. Reglane i pkt 5 gjeld ikkje naudsynt ferdsel i smaband med militær operativ …..…

FL har tidligere tatt opp og påpekt den uheldige bruken av begrepet ”organisert ferdsel” i vernebestemmelser. Vi fastholder at ”organisert ferdsel” er et svært vanskelig begrep å definere, og det kan ikke være belegg for at ferdselen er mer skadelig for naturmiljøet når den er organisert enn når den er uorganisert, - snarere tvert i mot. I de foreslåtte vernebestemmelsene kan det av sammenhengen se ut som vernemyndighetene uten unntak definerer at organisert ferdsel skader naturmiljøet.

I tråd med hvor viktig det er å stimulere folk til å bruke naturen ut fra et miljø-, helse-, trivsels- og kulturperspektiv, og med bakgrunn i de fantastiske naturforutsetningene for friluftsliv på Folgefonna, oppfordrer vi på det sterkeste til at vernebestemmelsene blir gjennomgått med sikte på stimulering til enkelt friluftsliv, forenkling og fjerning av unødvendige restriksjoner.

Forvaltningsplan

FL vil understreke behovet for at arbeid med forvaltningsplan blir satt i gang snarest mulig, og at det her blir en inkluderende prosess med aktuelle parter. Nord-Rogaland og Sunnhordland Friluftsråd har 1-2 av de aktuelle kommunene som medlem, og bør være en aktuell part ved utforming av forvaltningsplan. Ved utarbeiding av forvaltningsplan må det også legges til rette for å sikre atkomst til nasjonalparken, og friluftsrådet har konkrete forslag til hvor dette bør skje. Videre vil skilting, merking og et samordna informasjonsopplegg være sentralt.

Vi ønsker lykke til med sluttføring av vern av en flott del av norsk natur !