HØRINGSUTTALELSE FORSLAG TIL NY LOV OM SKOGBRUK
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til mottatt forslag til ny lov om skogbruk, og takker for muligheten til å kommentere forslaget. Vi vil også berømme departementet for at det ble nedsatt ei bredt sammensatt rådgivende lovgruppe der vi sammen med Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) hadde en representant.
Vi er enig i at det er behov for revisjon av skogloven slik at den moderniseres og bl.a. vektlegger bærekraftig skogbruk og friluftsliv på en bedre måte i samsvar med dagens utfordringer.
Det er gjennomgående i lovforslaget at mer myndighet, ansvar og oppgaver delegeres til kommunene. Mange skogområder strekker seg over flere kommuner, og det kan stilles spørsmål ved om kommunene er rette forvaltningsnivå for en rekke aktuelle problemstillinger. Kan hende burde interkommunale løsninger vært sterkere framheva. Videre er det et paradoks at flere oppgaver og økt ansvar legges til kommunene parallelt med at kravene til både skog- og miljøfaglig kompetanse svekkes og det føres en økonomisk politikk som gjør det vanskelig for kommunene å styrke dette arbeidet.
Det er valgt en fullmaktsform på loven som gjør den overordna og lite konkret, og en rekke viktige spørsmål vil bli fastlagt gjennom utforming av forskrifter. Det gir et fleksibelt system fordi forskriftene lettere og raskere kan endres og fange opp nye utfordringer og problemstillinger. På den andre sida kan dette gi et mindre forutsigbart system og det er vanskelig å vurdere f.eks. miljøkonsekvensene av forslag til ny lov når en ikke kjenner forslag til forskrifter. FL hadde ønska at en i noe sterkere grad hadde konkretisert miljøhensyn i sjølve lovteksten.
Navn og formål
Navn på loven og formålet gir viktige signaler om vinkling og vektlegging av verdier. Etter vårt syn gjenspeiles det mangfold av hensyn som skal tas ved forvaltning av skogressursene godt i forslag til formålsparagraf:
"Denne lova har til formål å fremme ei berekraftig forvaltning av skogressursane i landet med sikte på verdiskaping, og å sikre det biologiske mangfaldet, omsyn til landskapet og kulturverdiane i skogen".
Derimot synes vi tittelen på loven (Lov om skogbruk) signaliserer en tradisjonell, ensidig næringstilnærming, og vil i stedet foreslå f.eks. "Lov om flersidig bruk av skog" med kortformen "Skogloven".
§ 4 omhandler skogeigar sitt forvaltaransvar, og er en nyttig og viktig presisering av de samfunnsverdier skogeier skal ivareta. I denne paragrafen gis også hjemmel til å innføre en forskrift om miljøhensyn. Dersom skogloven på en troverdig måte skal ivareta et bredt miljøhensyn i skogen, trengs det bestemmelser ut over det som gis i sjølve lovteksten. Vi mener at et forslag til miljøforskrift burde vært sendt på høring sammen med lovteksten. Det er imidlertid en krevende oppgave å fastsette en forskrift slik at den bygger opp under og forsterker det frivillige arbeidet for å ivareta miljøverdiene gjennom Levende Skog. Forskriften må sikre at vitale miljøhensyn blir ivaretatt på de eiendommer hvor eier ikke velger å følge Levende Skog-standardene og foreta miljøsertifisering. Enigheten i Levende Skog er også skjør og det er nødvendig med forskrift som sikrer slike miljøhensyn om dette samarbeidet skulle bryte sammen. På den andre sida oppnås det viktige resultater i skogbruket gjennom det frivillige arbeidet i Levende Skog, og denne formen for arbeid gir motivasjon og eierskap til miljøhensyn hos skogeierne på en helt annen måte enn myndighetsfastsatte forskrifter. FL vil oppfordre departementet til å vurdere om en gjennom forskriften kan gi insitamenter til oppfølging av standardene i Levende Skog. Samtidig må forskriften utgjøre et solid rammeverk som sikrer at all skog forvaltes med et nødvendig minimum av hensyn til biologisk mangfold, landskap, friluftsliv og kulturverdier.
Skogbrukstiltak
FL registrerer at det i loven ikke foreslås pålegg om skogregistrering og utarbeiding av skogbruksplan, men at det gjennom forskrift kan bli gitt pålegg om dette. Etter vårt syn er det naturlig at det for større skogområder og der det planlegges omfattende virksomhet utarbeides skogbruksplaner gjennom prosesser som åpner for innspill og medvirking fra interessenter og brukere. Vi er godt fornøyd med at det presiseres at "Oversikter over miljøverdiane som kjem fram gjennom skogbruksplanlegging skal vere offentleg tilgjengelege."
Videre registrerer vi vektlegging og skjerping av kravene om forynging og stell av skog, og er noe spørrende til dette. I de aller fleste aktuelle skogarealer og vegetasjonstyper i landet vil det etter hogst etableres ny vegetasjon, og det er liten fare for erosjon eller andre miljøskader om ikke området settes i rask skogproduksjon. Både for biologisk mangfold og friluftslivsopplevelser kan det eksempelvis i visse sammenhenger være gunstig med en periode med høgstauder eller lauvtrær framfor rask tilplanting med gran.
Etter vår oppfatning burde det ut fra den kunnskap en har om faren for dramatiske endringer av økologiske forhold, landskap og konsekvenser for biologisk mangfold være et prinsipielt forbud mot bruk av fremmede treslag.
Etablering av skogsbilveger er varige inngrep i naturområder, og har vært og er et stridstema mellom skogbruket og miljøinteressene. For friluftsliv medfører skogbilveger på den ene sida oppstykking av og inngrep i skognaturen som reduserer opplevelsesverdien for mange, mens de på den andre sida er viktige traseer for turer, sykling og skigåing. Utbyggingsomfang og vurdering av traseer for skogsbilveger er derfor et spørsmål av betydning langt ut over skognæringa, og bør etter vår oppfatning behandles etter plan- og bygningsloven.
FL er svært tilfreds med at det i § 8 presiseres de verdier det skal tas hensyn til ved hogst, herunder friluftsliv, og at det særlig heter: "Det skal sytast for at bruk av stigar, løyper og andre ferdselsårer ikkje blir unødig vanskeleggjort for allmenta etter at hogsten er avslutta. Kommunen kan påleggja skogeigar å rette opp køyreskader eller andre skader etter tiltak i skog."
Det foreslås i loven hjemmel for kommunen eller andre skogbruksmyndigheter til å innføre meldeplikt. Etter vår oppfatning burde det være meldeplikt for en del nærmere spesifiserte tiltak over en viss størrelse eller omfang (eksempelvis flatehogst over 50 dekar). Det ville også lette myndighetenes oppfølgings- og kontrollarbeid.
Vernskog og områder med høyt prioriterte miljøverdier
FL er enig i at bestemmelsene om vernskog videreføres i den nye loven, og etter vår vurdering er forslaget til ny bestemmelse greit.
Muligheten til å ivareta skogområder med viktige miljøverdier (§ 13) ivaretas gjennom den foreslåtte hjemmel til å fastsette forskrift for dette. Dette er en videreføring av § 17b i gjeldende lov som bl.a. har blitt brukt for Oslomarka, og FL ser et stort behov for innføring av tilsvarende forskrift for de viktige bymarkene. Andre skogtyper med stor friluftsverdi er fjellskogen. Videre er det en del mindre skogområder nær byer og tettsteder som har en utrolig viktig funksjon f or bruk av barnehager, skoler og skolefritidsordninger og til trivsels- og helsefremmende friluftsliv i hverdagen. Regjeringa har fremheva betydningen av fysisk aktivitet for alle både gjennom friluftsmeldinga og folkehelsemeldinga, og det er viktig at dette følges opp i konkrete saker som revisjon av skogloven. Vi mener på den bakgrunn at hjemmelen til å særlig ivareta skogområder med viktige miljøverdier er viktig, og vil særlig understreke betydningen av at friluftsliv nevnes eksplisitt som grunnlag for å fastsette slik forskrift.
Skogfond
FL er tilfreds med at skogfondet bl.a. kan brukes til "…tiltak som tar sikte på å sikre viktige miljøkvalitetar i skogen", og forutsetter at bl.a. ivaretaking og tilrettelegging for friluftshensyn inngår i begrepet "miljøkvaliteter".