skape økt miljøengasjement og utvikle miljøpolitikken
bruke friluftsliv offensivt i det helsefremmende arbeidet.
Friluftsliv må på denne bakgrunn bli en sentral og synlig oppgave for regionene.
Mange miljøvernoppgaver har en irreversibel karakter, dvs at tiltak og beslutninger vi gjør i dag vanskelig kan omgjøres. Dagens beslutninger får avgjørende betydning for framtidige generasjoner. Mange saker vedrører i utgangspunktet ett lokalsamfunn der det kan føres argumentasjon for at beslutningsmyndighet bør legges på kommunalt nivå. Samtidig er det summen av alle små lokale vedtak som gir de samla miljøbelastninger. Fra vårt arbeidsfelt er det naturlig å trekke fram dispensasjoner til bygging i strandsona som et slikt eksempel. Summen av lokale vedtak nå gjør at framtidige generasjoner har vanskelig tilgang til strandsona i de deler av landet hvor flest er bosatt.
FL mener derfor det er nødvendig at det fortsatt er en statlig kontroll-instans som kan påse at vedtak i kommuner og regioner/fylkeskommuner ikke fører til irreversible tiltak i strid med nasjonale og internasjonale miljømål og forpliktelser.
Samtidig er vi opptatt av at kommunal- og region-/fylkespolitikere ansvarliggjøres i forhold til miljøvernoppgavene. Det fordrer at disse har reelt handlingsrom, makt og virkemidler. Vi ser at det er en vanskelig utfordring å balansere nivået på det nasjonale ”sikkerhetsnettet” opp mot hensynet til reell politisk ansvarliggjøring og styring på kommune- og region-/fylkesnivå.
På miljøfeltet bærer stortingsmeldinga preg av drakamp mellom ønsket om å beholde de statlige miljøvernavdelingene kontra ønsket om økt delegering til regionnivået. Det har ført til at regionenes rolle som utviklingsaktører på dette feltet i liten grad er konkretisert. FL håper at stortingsbehandlinga vil løfte fram og konkretisere disse oppgavene. Vi står foran store utfordringer i forhold til å utvikle bærekraftig samfunn, og de nye regionene kan innta en sentral funksjon i dette arbeidet om de bygges opp med tilstrekkelige ressurser i form av bl.a. kompetente fagmiljøer, oppgaver og virkemidler gjennom lovverk, - og økonomiske virkemidler.
FL mener det særlig er på tre felt hvor regionene bør ha en klar rolle som utviklingsaktør relevant for friluftslivsarbeidet: arealplanlegging, økt miljøforståelse og forebyggende folkehelsearbeid.
Revidert plan- og bygningslov vil bli avgjørende for regionenes rolle i forbindelse med arealplanlegging. Vi ser, som interkommunale samarbeidsorgan, behov for å ivareta viktige friluftslivsområder på tvers av kommunegrensene. Denne saken vil vi følge opp når lovforslaget foreligger. Gjennom styrka kommunal og regional planlegging og lojalitet i forhold til vedtatte planer, bør antall dispensasjonssaker kunne reduseres. Politisk fokus i de nye regionene bør knyttes til offensiv og framtidsretta planlegging, og den statlige kontroll- og tilsynsmyndigheten vil forhåpentligvis spille en mer tilbaketrukket rolle.
Klimaendringene har satt miljøspørsmål tungt på dagsorden, - og det er åpenbart behov for nye grep i norsk miljøvernpolitikk. I et demokrati må endringer bygge på folkelig aksept enten det gjelder forandring av avgiftssystemer, andre økonomiske insitamenter så vel som mulige restriksjoner. Friluftsliv har alltid spilt en viktig rolle i Norge for å skape forståelse for samhørigheten mellom natur og menneske. Da Göran Persson i forbindelse med tildeling av Sofieprisen for sitt klimapolitiske engasjement blei spurt om Norge også kunne få en pådriverfunksjon, svarte han til Vårt Land: ” - Dette fordrer politisk engasjement, som igjen må ta utgangspunkt i folkelig engasjement gjennom naturopplevelser, friluftsliv og funderinger om skaperverket. Slik begynner alt miljøengasjement.”
I folkehelsearbeidet er inaktivitet med tilhørende fedmeproblemer og sjukdom i ferd med å bli vår kulturs største utfordring. FL mener det er helt nødvendig å dreie en større del av innsatsen i retning av forebyggende og helsefremmende arbeid. Her kan friluftsliv spille en viktig rolle som lavterskel fysisk aktivitet kombinert med gode naturopplevelser. Gjennom utvikling av gode strategier og konkrete tiltak som sammenhengende sykkelveier og grøntstrukturer og attraktive aktivitetstilbud, kan regionene utløse et stort potensiale for å bruke friluftsliv offensivt i folkehelsearbeidet.
Vennlig hilsen
Friluftsrådenes Landsforbund
Knut Erling Flataker
styreleder
Morten Dåsnes
daglig leder