HØRINGSUTTALELSE TIL ”SENTRAL HØRING FØRSTE DEL AV VERNEPLAN FOR SKOG PÅ STATSKOG SF’S GRUNN”

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til mottatt høringsdokument og takker for anledningen til å komme med synspunkter.

FL støtter hovedtrekkene i det pågående arbeidet med å styrke barskogvernet. Det er viktig å ta vare på representative deler barskognaturen gjennom vern bl.a. som leveområder for et mangfold av planter og dyr. Slike områder har også stor betydning for friluftsliv og gir mulighet for særlige naturopplevelser knytta til områder med liten grad av menneskelige inngrep.

Vi er kjent med at Stortinget ønsker at en størst mulig del av vernet skal skje på statlig eid grunn, og at dette er bakgrunnen for denne verneplanen for skog på Statskogs grunn. Samtidig er det vel slik at det særlig er skog på næringsrik mark i lavlandet som er underrepresentert i det skogvernet som er gjennomført, - og at Statskogs grunn i hovedsak er på andre marktyper. På generelt grunnlag vil vi påpeke at ikke ønsket om vern med lavt konfliktnivå, rimelig gjennomføring eller prestisjehensyn om høy verneprosent må bli viktigere enn de naturfaglige kravene ved prioritering av verneområder.

Den betydelige økningen i områder verna etter naturvernloven, særlig gjennomføring av nasjonalparkplanen, men også barskogsvernet, kan føre til økte konflikter mellom vern og friluftsliv. FL er opptatt av et ideologisk og verdimessig fellesskap mellom naturvern og friluftsliv. Ivaretaking av naturområder er grunnlaget for friluftsliv og områder med minimale menneskelige inngrep gir mulighet for særlige naturopplevelser. På den andre sida er aksept for vernevedtak og i et breiere perspektiv hele miljøvernpolitikken, avhengig av at befolkningen har et forhold til naturen og er opptatt av å ta vare på den. Introduksjon til, opplæring i og stimulering til friluftsliv er derfor et viktig virkemiddel i natur- og miljøvernpolitikken. Dette er flott uttrykt i gjeldende naturvernlov som understreker samhørigheten mellom natur og mennesket.

På et slikt grunnlag blir det viktig ikke å innføre strengere restriksjoner på friluftsliv enn det som er nødvendig ut fra verneformål, eller gjennom vinkling av verneforskrifter signalisere at folks bruk av området er uønska. Ut fra vårt ståsted er det for de fleste verneområder et større problem for naturvernarbeidet om vern fører til mindre friluftsliv, enn den eventuelle forringelse av verneverdien som slitasje fra vanlig friluftslivsutøvelse måtte medføre. Vi mener at det burde være hjemmel i naturvernloven til å ta hensynet til friluftsliv med i verneformålet og vil ta dette opp i forbindelse med høring på ny Naturmangfoldlov.

På generelt grunnlag vil vi stille spørsmål ved om  det er nødvendig at det i standarden for vernebestemmelsene legges opp til at det må søkes om unntak fra vernebestemmelsene for å merke, rydde og vedlikeholde eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier. Hovedproblemet i framtida blir vel å få noen til å gjøre den slags arbeid. Det vil ikke øke motivasjonen at en må søke om dispensasjon fra vernebestemmelser for å gjøre det. For mange vil en slik søknadsprosess være en barriere som gjør at en heller bruker tida til noe annet, og signaleffekten av at dette er et forbudt tiltak som bare kan utføres etter dispensasjon, er uheldig. Etter FLs syn er det fortjenestefullt om noen vil vedlikeholde eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier slik at folk på en grei måte kan utøve friluftsliv der. Vi er også spørrende til om de begrensa ressurser en har til å forvalte verneområdene skal brukes til å vurdere søknader om å vedlikeholde stier, løyper og gamle ferdselsveier.

Bestemmelsen må også oppfattes slik at tilrettelegging av nye stier og løyper er forbudt, - og uten noen dispensasjonsadgang. For et vern som i prinsippet er evigvarende, er det en dramatisk bestemmelse. Bosettingsmønster og turvaner er under kontinuerlig endring, og det vil over tid opplagt oppstå fornuftige behov for nye stier og løyper som ikke vil bryte med formålet med vernet. I en del tilfeller vil hensynet til vernet, - enten det gjelder områder med sårbar vegetasjon, hekkelokaliteter eller kalvingsplasser, tilsi at det er riktig å anlegge nye stier for å lede folk utenom disse områdene.

FL ber om at bestemmelsen om ”merking, rydding og vedlikehold av eksisterende stier, løyper og gamle ferdselsveier” flyttes til  paragrafen som omhandler generelle unntak, mens det i paragrafen som omhandler eventuelle unntak etter søknad tas inn hjemmel til å gi tillatelse til å tilrettelegge nye stier og løyper.

Vi registrerer også at bestemmelsen om at teltleirer, idrettsarrangement eller andre større arrangement er forbudt, fortsatt brukes. Andre organisasjoner har mer direkte kunnskap om og i tilfelle hvilke ulemper dette medfører. I en god del verneområder vil vi tro at mange tiltak som faller inn under denne opplistinga, ikke utgjør noen trussel mot verneformålet. Det er derfor bra at det er tatt inn adgang til å gi dispensasjon etter en konkret vurdering.

Bålbrenning er en viktig del av friluftstradisjonen. Vi synes bestemmelsen om at bålbrenning med tørrkvist fra bakken eller medbrakt ved, i samsvar med gjeldende lovverk, er grei. Bålbrenning er mest aktuelt vinterstid, og da er det vanskelig å finne tørrkvist på bakken. I mange barskogsreservat vil vi tro det heller ikke medfører skade av vesentlig betydning i forhold til verneformålet om en tar tørrkvist fra stående trær.

Så godt som alle de foreslåtte verneområdene ligger i kommuner som ikke er medlem av noe interkommunalt friluftsråd. Vi har derfor ikke grunnlag for å gå spesifikt inn på disse foreslåtte verneområdene.

Bymarka naturreservat i Trondheim omfattes av Trondheimsregionens friluftsråd. Dette foreslåtte reservatområdet er også et svært viktig friluftslivsområde. Vi er svært tilfreds med at det utarbeida forslag til verneforskrift som tar høyde for dette. Etter vår oppfatning er det viktig at det utarbeides slike differensierte verneforskrifter når det er aktuelt ut fra verneformål eller ut fra andre sterke interesser i området. Trondheimsregionens friluftsråd har satt som vilkår for sin støtte til dette verneforslaget at de foreslåtte tilpassa verneforskriftem vedtas. Friluftsrådet understreker også at kulturminner i området, for eksempel gamle ferdselsveier, setervoller m.m. må ivaretas i verneforskriften og/eller i forvaltningsplan. Vi slutter oss til dette.

Vennlig hilsen

Friluftsrådenes Landsforbund

Morten Dåsnes