Agder lagmannsrett; Spindsfjorden og Gullholmen i Farsund, atkomst til sjøen.
Fra gammelt av gikk det sti over eiendommen og ned til sjøen og det var plassert steiner slik at en kunne gå tørrskodd ut til Gullholmen for bading mm. Grunneier foretok arbeider i strandsona som bl.a. kuttet stien slik at det var umulig å komme langs denne og ned til stranda, og fjernet steinene ut til Gullholmen
Grunneier framholdt at grunneier var i sin fulle rett til å opparbeide eiendommen slik at den endra karakter til innmark og dermed førte til at allemannsretten må vike.
Lagmannsretten kunne vanskelig se at opparbeidelsen av området har hatt noen annen hensikt enn å utestenge allmennheten, herunder ankemotparten , fra sjøområdet ved Gullholmen ved å forsøke å endre strandlinjens karakter dithen at den i friluftslovens forstand skulle bli å anse som innmark. Lagmannsretten framholdt at hvis tiltaket ikke har noen annen hensikt enn å stenge allmennheten ute, er tiltaket rettsstridig, jfr friluftslovens §13 første ledd. Lagmannsretten reiste også spørsmål om opparbeidelsen hadde endra områdets karakter slik at det ikke lenger er å anse som utmark. Slik lagmannsretten så det framsto opparbeidelsen i det alt vesentlige som en vei gjennom utmark, og en slik opparbeidelse er ikke å anse som innmark etter friluftslovens §1. Gullholmen og det omtvista området ligger ca 150 m i luftlinja fra bebyggelsen på den 80 daa store eiendommen. Lagmannsretten mente at bruken av området ikke kunne være til nevneverdig sjenanse i form av støy eller muligheter for innsyn.
Lagmannsretten var enig i at ankemotpartene kunne utøve de aktuelle allemannsrettene i området ved Gullholmen. Grunneier ble dømt til å istandsette stien og atkomstmulighetene ut til Gullholmen.