FL uttaler seg i forhold til mulighetene til å ivareta friluftsinteressene i planleggingen ved å ta i bruk jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder – ”urbant jordskifte”. Som det fremgår av friluftslovens § 22, er både kommune, fylkeskommune og fylkesmann pålagt å arbeide for å fremme friluftslivsformål innen sitt område.
Som omtalt i rapporten fra arbeidsgruppen nedsatt av Landbruksdepartementet, blir flere og flere reguleringsplaner fremmet av private, og planforslagene følger vanligvis eiendomsgrensene. I stedet for å behandle et større geografisk område under ett, behandles mindre arealer ofte separat og til ulike tidspunkt. For å oppnå de beste helhetsløsningene for grønnstrukturen, bør det, etter vårt syn, i størst mulig grad sees bort fra eiendomsstrukturen. Kanskje ligger f.eks. det best egnede lekearealet på naboeiendommen. Det er også vanskelig å se større sammenhenger, f.eks. turveidrag og grøntkorridorer, når mindre arealer behandles hver for seg.
FL tror bruk av jordskifte i byer og tettsteder kan være et godt egnet virkemiddel for å oppnå de beste helhetsløsningene for grønnstrukturen. Vi tror også arealmekling vil være et godt virkemiddel for å sikre gode løsninger for grøntområdene. Det beste alternativet er selvfølgelig da hvis partene kommer frem til frivillige avtaler om samarbeid, men vi mener det er nødvendig at kommunen har hjemmel til å kreve samarbeid dersom frivillige løsninger ikke er mulig.
Friluftsrådenes Landsforbund støtter forslaget om urbant jordskifte og arealmekling. Vi mener det vil være lettere å oppnå god grønnstruktur dersom det, enten ved jordskifte eller arealmekling planlegges på tvers av eiendomsgrensene.