Innspill til §§ 1-8, 1-9 og 17-1 i Planlovutvalgets forslag i NOU 2003:14
I lovendringsforslagets §§ 1-8, 1-9 og 17-1 gjentas setningen ”planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser eller samfunn”. Friluftsrådenes Landsforbund er redd for at friluftsinteressene blir glemt med en såpass rund formulering, og vi ber derfor om at friluftsliv tilføyes som et eget punkt. Oppramsingen blir da som følger: ”planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser, friluftsliv eller samfunn”.
Innspill til § 1-9 og kap. 17 i Planlovutvalgets forslag i NOU 2003:14
For større prosjekter, dvs for planer som kan ha vesentlige virkninger for miljø, naturressurser, friluftsliv eller samfunn, kan det bli stilt krav om at det skal utarbeides en konsekvensutredning (KU). Å utarbeide KU er både tidkrevende og kostbart. Friluftsrådenes Landsforbund har det inntrykket at hvis det først settes i gang arbeid med å utrede konsekvensene for et prosjekt, skal det svært mye til at svaret på utredningen blir at prosjektet ikke kan gjennomføres eller at det må gjøres store planendringer for å unngå/minimalisere negative konsekvenser.
Vi tror dette kan ha sammenheng med at det er forslagstiller som er oppdragsgiver og har den direkte kontakten med de som utfører konsekvensutredningen. Hvor lett er det for et konsulentfirma å lage en KU som ikke er farget av oppdragsgivers håp om å få realisert planen sin? Det kan være en fare for at forslagstillere finner fram til utredningsfirmaer som en vet har en tendens til å bagatellisere virkninger av utbyggingstiltak for miljø, naturressurser, friluftsliv og samfunn.
FL er enig i at det må være forslagstiller som bærer kostnadene ved utarbeiding av konsekvensutredningen. Vi ber imidlertid om at departementet vurderer nærmere hvordan en bedre kan sikre at det ikke oppstår uheldig tette band og avhengighetsforhold mellom forslagstiller og den som utfører konsekvensutredningen. Et alternativ kan være at planmyndighet i kommunen (i fylkeskommunen når kommunen er forslagstiller) har ansvar for å engasjere utredningsfirma, og / eller at det i lov/forskrift fastsettes bestemmelser om styringsgruppe med bl.a. natur- og miljøkompetanse for konsekvensutredninger.
Synspunkter på § 1-14 Innsigelse og mekling og § 1-15 Forholdet til forvaltningsloven og klage.
Vi har forståelse for ønsket om å effektivisere plan- og byggesaksbehandlingen. Det er imidlertid svært viktig at en i effektiviseringsiveren ikke mister vesentlige muligheter til å ivareta bl.a. natur- og friluftsinteresser. Innsigelser er bl.a. viktig for å ivareta byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjø og andre nasjonale og regionale friluftsinteresser. Når ”det ikke kan reises ny innsigelse mot forhold som tidligere har vært gjenstand for innsigelse og blitt avgjort etter reglene her”, stiller det krav til at alle parter og vesentlig informasjon blir trukket inn ved denne første gangs behandlingen.