Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 17 interkommunale friluftsråd. Disse har igjen 158 medlemskommuner med 63 % av landets befolkning og i tillegg ca 130 medlemsorganisasjoner. Friluftsrådene arbeider med å erverve, tilrettelegge og forvalte offentlige friluftsområder, ivareta friluftsinteresser i plansaker, og driver et utstrakt informasjons- og aktivitetsarbeid.
Friluftslivets betydning i folkehelsearbeidet
Friluftsliv med turer i skog og mark sommer og vinter, rusleturer i parker og på turveier, sykkelturer og bading har uvurderlig betydning for folkehelsa i vid forstand. Det gjelder sjølsagt den fysiske helsa, men det er også grunn til å framheve hva kombinasjonen av aktivitet og naturopplevelser betyr for mental helse, og i mange sammenhenger er friluftsliv en god arena for sosial kontakt og fellesskap.
Det ordinære friluftsarbeidet, der friluftsrådene bl.a. bidrar med å holde i stand ca 600 offentlige friluftsområder, flere hundre kilometer turstier og skiløyper og arrangerer kurs for lærere (3000 lærere i 2002), aktivitetsdager og åpne turer for tusenvis av mennesker, er et fundament for folkehelsa i Norge. Fra statens side finansieres dette arbeidet gjennom tilskudd fra Miljøverndepartementet og spillemidler via Kulturdepartementet. Totalt bruker staten ca 100 mill kr pr år for å fremme friluftsliv. Vi tror at det ville gitt betydelige helsegevinster å styrke det ordinære friluftsarbeidet.
Nye grep i folkehelsearbeidet fordrer nye virkemidler
Etter vår vurdering markerer folkehelsemeldinga et tidsskille i forhold til at inaktivitet erkjennes som en helserisiko på linje med feilernærning og røyking. Mange refleksjoner kan gjøres omkring det faktum at samfunnsendringer i løpet av få ti-år har brakt oss fra en situasjon der fysisk slit i hverdagen var et helseproblem til at mangel på fysisk aktivitet er et helseproblem. Erkjennelsen av dette er viktig, - men ikke nok. Aktive og konkrete virkemidler må settes inn om resultater i form av endring i folks livsstil skal oppnås.
Folkehelsemeldinga har visjoner om å vri innsatsen i større grad fra reparasjonstiltak til forebyggende arbeid. Det er en krevende operasjon, og en kan ikke forvente at verken kommuner eller frivillige organisasjoner skal gjennomføre dette uten at staten bidrar og legger virkemidler til rette.
Vi har med interesse merka oss forslag om innføring av ”grønn resept”. Friluftsrådene har et apparat med ansatte medarbeidere og kompetanse på aktivitetsretta tiltak. Det vil være relativt enkelt å utvikle og styrke dette apparatet slik at en kan gi tilbud om organiserte friluftsaktiviteter tilpassa ulike grupper på grønn resept. Et slikt direkte helseretta tiltak faller imidlertid utenfor vårt ordinære arbeid og må gis forutsigbar finansieres over helsebudsjettet.
Det fastslås i meldinga at mange faller utenom de ordinære idretts- og friluftstilbudene, og at det er viktig å bygge ned barrierer og utvikle lavterskeltilbud. Dette er vi enig i, men vil også framheve at tradisjonelle friluftsaktiviteter som turgåing, sykling, skigåing og bading nettopp er av de mest lavterkselaktiviteter en kan tenke seg. Dette sammen med verdien av naturopplevelser gir friluftsliv særlige fortrinn i folkehelsearbeidet.
Miljøverndepartementet har som ledd i oppfølging av friluftsmeldinga, nedsatt et utvalg som ser på funskjonshemmedes vilkår for friluftsliv. FL deltar i dette arbeidet. Resultatene fra arbeidet bør kunne brukes i et samarbeid mellom friluftslivs- og helsemyndighetene for å bedre aktivitetsmulighetene for grupper som trenger det mest.
Vi har med særlig interesse merka oss Kultur- og kirkedepartementet vil vurdere om dagens tiltak på idrettsområdet i tilstrekkelig grad også tar hensyn til folkehelseperspektivet. Med den betydelige opptrappingen av spillemidler til idrettsformål (400 mill kr mer over en 3 års periode) som en står overfor, mener vi regjeringa burde vært tydeligere i å prioritere spillemidler til tiltak retta mot inaktive. FL ber sosialkomiteen vurdere dette spesielt.
Inaktive barn en særlig utfordring, - ”Bunkeflo” på norsk ?
Det er et særlig tankekors at inaktivitet er et helseproblem også blant barn og ungdom. Her er det virkelig behov for et krafttak og konkrete tiltak. Stortingsmeldingene om friluftsliv, om oppvekst- og levekår for barn og ungdom og denne folkehelsemeldinga danner på mange måter en helhet med fokus på økt satsing på friluftsliv, med barn og unge som prioritert målgruppe og med et klart folkehelseperspektiv. I friluftslivsmeldinga foreslås det etablering av et forum for friluftsliv i skolen og en nasjonal satsing på uteaktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordninger. Friluftsrådene har utvikla konseptet ”læring i friluft” der en gjennom konkrete aktiviteter viser hvordan læringsmål fra L 97 kan nås gjennom utendørs aktiviteter og oppgaver. I Sverige har Bunkeflomodellen med en times fysisk aktivitet i skolen hver dag blitt en suksess. Vi ber Komiteen vurdere en norsk utvikling av denne der en gjennom samarbeid mellom myndigheter, idretts- og friluftsorganisasjonene ser på helheten i skoleelevenes fysiske hverdag med tiltak som ”gå til skolen”, ”læring i friluft”, kroppsøvingstimer og leirskoletilbud som viktige elementer. Sikring og tilrettelegging av egna arealer bør være en del av ei slik satsing. Dette vil være en naturlig oppfølging av meldinger Stortinget tidligere har behandla og kunne bli en viktig konkretisering av et sentralt punkt i denne meldinga.
Oppsummering
Etter FLs mening er folkehelsemeldinga ei overordna, prinsipiell og faglig god melding, men den er for lite konkret når det gjelder oppfølging. Friluftsliv betyr mye for det norske folks helse og trivsel, og har et betydelig potensiale for å blir utnytta bedre i folkehelsearbeidet.
- Styrking av det allmenne friluftsarbeidet vil ha betydning for folkehelsa i Norge. Finansiering av dette er primært et ansvar for Miljøverndepartementet og Kultur- og kirkedepartementet gjennom spillemidlene.
- Bruk av friluftsliv til spesifikke helsetiltak, jfr grønn resept, bør finansieres gjennom midler over helsebudsjettet.
- Barn og unge er ei særlig viktig målgruppe, og flere departement (helse-, miljøvern-, kultur- og kirke, utdanning- og forskning, og barne- og familiedepartementet) bør samarbeide om en offensiv for å styrke aktivitetsnivået. En norsk modell av den svenske ”Bunkeflo” med bl.a. økt vektlegging av friluftsliv bør utvikles.
- Friluftsmulighetene for funksjonshemmede bør bedres.
- FL ønsker at Sosialkomiteen gjennom sin innstilling til folkehelsemeldinga bidrar til konkretisering av meldinga og til ansvarsavklaringer mellom departementene. I dette ligger også en påpeking av de felt hvor flere departement bør samarbeid både faglig og økonomisk.
- Realisering av en rekke forslag i meldinga er avhengig av oppfølging i statsbudsjettet for 2004.
- Friluftsrådene og FL er positive til å samarbeide med myndighetene om å realisere viktige mål og oppgaver i folkehelsemeldinga, men er avhengig av økte økonomiske ressurser for å utvikle og styrke det allmenne arbeidet vi allerede utfører og for å utvikle mer helsespesifikke tiltak.