(14.01.03) BREV TIL STORTINGETS FAMILIE-, KULTUR- OG ADMINISTRASJONSKOMITE:
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 17 interkommunale friluftsråd. Disse har igjen 155 medlemskommuner med 63 % av landets befolkning og i tillegg ca 130 medlemsorganisasjoner. Friluftsrådene arbeider med å erverve, tilrettelegge og forvalte offentlige friluftsområder, ivareta friluftsinteresser i plan- og utbyggingssaker, og driver et utstrakt informasjons- og aktivitetsarbeid.
Stortingsmeldinga om oppvekst og levekår for barn og ungdom trekker opp en rekke store utfordringer i arbeidet med å sikre barn og ungdom gode oppvekstvilkår. FL er enig i at det er behov for ei slik helhetlig melding om barne- og ungdomspolitikken. Det gir mulighet for å løse utfordringer og bruke virkemidler på tvers av departements- og sektorgrenser. Vi er imidlertid spørrende til om de foreslåtte virkemidler er tilstrekkelige og konkrete nok i forhold til utfordringene en står overfor. Friluftslivstiltak kunne vært brukt mer aktivt.
Friluftsliv; - en viktig bidragsyter til gode oppvekstvilkår
Utendørs leik og aktiviteter i grenselandet mellom idrett og friluftsliv har tradisjonelt vært helt sentrale fritidsaktiviteter for barn og unge. Endringer i bosettingsmønster og et vell av innendørs stillesittende fritidstilbud, gir nye og store utfordringer. Barn må sikres egna arealer til utendørs aktivitet, de må få innføring i og mulighet til å utprøve tradisjonelle uteleiker så vel som basis friluftsaktiviteter. Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen signaliserte en vesentlig styrking av dette arbeidet gjennom flertallsmerknaden om at 7 % av anleggsmidlene til idretten skal gå til friluftsanlegg som stier og løyper, og at prøveordningen med spille-midler til friluftstiltak for barn og unge skal gjøres permanent og styrkes. Med økte midler til friluftsarbeidet skal vi stå på for å gjøre en bedre innsats for barn og ungdoms oppvekstvilkår.
Læring i Friluft
Friluftsrådene har med utgangspunkt i Læreplanverket utvikla idépermer som viser hvordan en gjennom hele grunnskolen kan bruke naturen i læringsarbeidet. Det gjelder i opplagte fag som kroppsøving, naturfag og forming, men ikke minst har det også vist seg at mye matematikk kan læres vel så godt ved praktiske eksempler ute. Årlig har friluftsrådene flere tusen lærere på kurs i uteskolepedagogikk, og bidrar direkte i klasseundervisning for en rekke skoler ved prosjekt av typen ”Oslofjorden som klasserom”. Ved siden av den positive lærings-effekten gir uteskole viktig fysisk aktivitet, bidrar til naturkontakt og miljøforståelse og har positiv effekt på sosiale relasjoner i klassene. I et helseperspektiv er det et vesentlig moment at vi gjennom ”læring i friluft” aktiviserer alle elevene, - også den inaktive gruppa som ikke finner seg til rette i tradisjonell idrett. Spillemidlene til friluftsaktivitet er en vesentlig finansieringskilde for ”læring i friluft”, og med økte spillemidler vil vi kunne styrke innsatsen.
En norsk Bunkeflo
Stortingsmeldingene om friluftsliv, denne om barn og ungdom og folkehelsemeldinga danner på mange måter en helhet med fokus på økt satsing på friluftsliv, med barn og unge som prioritert målgruppe og med et klart folkehelseperspektiv i friluftsarbeidet. I friluftslivsmeldinga foreslås det etablering av et forum for friluftsliv i skolen og en nasjonal satsing på uteaktivitet i barnehage, skole og skolefritidsordninger. I Sverige har, som Komiteen kjenner til, Bunkeflomodellen med en times fysisk aktivitet i skolen hver dag blitt en suksess. Vi ber Komiteen vurdere en norsk utvikling av denne der en gjennom samarbeid mellom myndigheter, idretts- og friluftsorganisasjonene ser på helheten i skoleelevenes fysiske hverdag med tiltak som ”gå til skolen”, ”læring i friluft”, kroppsøvingstimer og leirskoletilbud som viktige elementer. Sikring og tilrettelegging av egna arealer bør være en del av ei slik satsing. Dette vil være en naturlig oppfølging av meldinger Stortinget tidligere har behandla og kunne bli en viktig konkretisering av et sentralt punkt i denne meldinga.
Gode utearealer en forutsetning
Tilstrekkelige og velegna arealer er en forutsetning for at barn skal kunne leike ute og at barn og ungdom skal kunne drive allsidige og utfordrende uteaktiviteter. FL ber Komiteen understreke betydningen av at det gjennom arealplanlegginga sikres tilstrekkelige velegna arealer i nærmiljøene for uteaktivitet for barn og unge spesielt.
Barn og ungdom bruker kanskje mesteparten av dagen i barnehage, skole og skolefritidsordning. Utearealene i tilknytning til disse er avgjørende for mulighetene til uteaktivitet. FL ber Komiteen ta opp forslaget fra stortingsmeldinga om friluftsliv om minstekrav til størrelse og kvalitet på uteareal ved skoler og barnehager.
Friluftsliv for utsatte grupper
Friluftslivstilbud kan gi vesentlige bidrag til å bedre hverdagen for grupper som av ulike årsaker har problemer eller særlige behov for tilrettelegging for å utøve friluftsliv. Det er kjent at friluftsaktiviteter som klatring, rafting o.l. fungerer for en del ungdom med stort spennings- og aktivitetsbehov og forhindrer at dette behovet resulterer i problematferd. Friluftsaktivitet brukes også med hell i rusmiddelomsorg. Oslo og Omland friluftsråd har gjennomført pilotprosjekt med friluftstilbud til multifunksjonshemmede barn, og fått enorme tilbakemeldinger på hva slik avveksling i hverdagen og naturkontakt kan bety. Midt-Agder Friluftsråd har fått integreringsprisen i Agder for å introdusere innvandrere til friluftsliv.
Felles for alle disse friluftstiltakene er at de er ressurskrevende, men en når mennesker som mer enn noen andre trenger nettopp naturkontakt, frisk luft og tilpassa fysisk aktivitet. Og dette er mennesker som ikke ville kommet ut på egenhand eller gjennom tradisjonelle tilbud fra friluftsorganisasjonene. Skal vi nå disse målgruppene, trengs samarbeid mellom myndig-hetene og friluftsorganisasjonene og vilje til å bruke økonomiske ressurser. Friluftstilbudene er imidlertid stort sett vesentlig rimeligere enn andre aktivitets- eller behandlingstilbud.