SYNSPUNKTER PÅ STORTINGSMELDING NR 21 (2004-2005)
REGJERINGENS MILJØVERNPOLITIKK OG RIKETS MILJØTILSTAND
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er opptatt av en rekke miljøpolitiske spørsmål som tas opp i meldinga, og vi vil innledningsvis understreke den gjensidige avhengigheten mellom friluftsliv og øvrige miljøvernoppgaver. Klima, biologisk mangfold, reint vann og naturområder er nødvendige forutsetninger for friluftsliv, og friluftsliv skaper forståelse og aksept i befolkningen for miljøvern. Dette ligger i bunn for vårt arbeid. De konkrete sakene vi tar opp er imidlertid relatert til friluftslivsarbeidet, jfr særlig kap 4 ”Friluftsliv” og kap 11 ”Regional planlegging – viktige arealpolitiske føringer”. Vi vil prioritere fem punkter der vi ber komiteen forsterke arbeidet.
1. Sikring av arealer for friluftsliv
Arbeidet med sikring av arealer (offentlig kjøp og langsiktige avtaler) er et nødvendig grunnlag for moderne friluftsliv i strandsona, nær byer og tettsteder og sikra områder utgjør viktige turutgangspunkt. FL er fornøyd med opptrappinga av bevilgningene, utprøving av nye samarbeidsformer med langsiktige avtaler og rammetilsagn og med prosjektsamarbeidet mellom DN og FL. Det synes imidlertid ikke som tiltakene er tilstrekkelige til å kompensere for nedbygging av strandsona og nærfriluftsområder.
Vi vil spesielt påpeke det særlige ansvar vi nå har for å ta vare på de statseiendommene som ikke lenger skal brukes til opprinnelig formål og som har store friluftsverdier. Det er nå vi har en unik sjanse til å sikre nye store områder til allmenn bruk i all framtid. Framtidige generasjoner vil aldri tilgi om denne muligheten skusles vekk fordi departement og statsetater skal ”tjene” på å selge områder til det departementet som har minst økonomiske ressurser. Når vår generasjon høster milliarder fra ikke-fornybare naturressurser, må i alle fall ikke mangel på penger gjøre at vi ikke sikrer den mest verdifulle naturen til framtidige generasjoner. Vi forstår at det i revidert nasjonalbudsjett avklares hvordan noen forsvarets perler skal ivaretas, og oppfordrer på det sterkeste Energi- og miljøkomiteen til å engasjere seg for at friluftslivsinteressene ivaretas. Dette er for viktig til å overlates Finanskomiteen aleine.
2. Staten må bidra økonomisk i arbeidet med å forvalte sikra friluftslivsområdene
Regjeringa påpeker at det ofte er et problem at vedlikehold og drift av grøntanlegg blir forsømt. Staten har sjøl et særlig ansvar for de 1916 statlige friluftslivsområdene, og her er det ikke fulgt opp med bevilgninger i takt med økt sikringsinnsats. Det blir urimelig om små kommuner som har friluftsparadis for store deler av befolkningen, skal stå for utgiftene til tilrettelegging og drift av aleine. Det trengs å fastslå på prinsipielt grunnlag at det er et statlig ansvar å bidra økonomisk til drift av friluftslivsområder med regional og nasjonal betydning.
Det er dessverre en kjempeoppgave å plukka søppel på de mest brukte friluftsområdene og på de områdene som er eksponert for søppel som driver i land. Det er derfor flott at Regjeringa signaliserer at den fortsatt vil støtte Hold Norge rent. FL oppfordrer Komiteen til å gripe fatt i den urimeligheten at friluftsråd og andre som plukker søppel på strender og i andre naturområder må betale avgift til staten for å levere søppelet.
3. Alarmerende nedgang i friluftslivsaktivitet blant ungdom
Etter vår oppfatning er det alarmerende at det nå dokumenteres nedgang i ungdoms friluftsliv. I meldinga gjengis data fra Statistisk sentralbyrå som viser dette, og Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) la før jul fram en forskningsrapport som dokumenterer det samme (NOVA-rapport 16/04). Deler av dette er en overgang fra tradisjonelle friluftslivsaktiviteter til mer moderne aktiviteter, og det kan diskuteres hvor alvorlig det er. Det dramatiske som lenge har vært påvist, er imidlertid at barn og unge blir mindre og mindre aktive og store deler av ungdommen har nå en så passiv livsstil at det medfører helserisiko. I et miljøpolitisk perspektiv er fremmedgjøringa i forhold til natur bekymringsfull. Hvilket verdigrunnlag og holdninger til natur- og miljøvern får ungdom som aldri er utenfor urbane områder og tilrettelagte anlegg ?
Det er et lykketreff at Friluftslivets år 2005 gjennomføres samtidig med at kunnskapen om redusert friluftsaktivitet blant ungdom dokumenteres. Det viser med all ønskelig tydelighet at Friluftslivets år må være starten på en opptrapping av det aktivitetsretta friluftsarbeidet. Ingen må tro at den negative trenden som nå er dokumentert, snus gjennom tiltak ett år. Her trengs det langsiktig arbeid og varige tilbud. Vi har etterhvert en del kunnskap og erfaring om hvilke tiltak som treffer ungdom, og veit at det trengs ressurser for å gi attraktive tilbud med tilstrekkelig innhold og kvalitet.
I fjor fordelte Regjeringa 1,2 milliarder til idrettsformål. Endring i Lov om pengespill gjør at en disponerte 350 millioner mer enn for 3 år siden. Flertallet i denne komiteen har ment at ordningen med spillemidler til friluftsaktivitet for barn og ungdom skal gjøres permanent og styrkes. Regjeringa har ivaretatt dette ved å bevilge 3,2 millioner av de 1.200 millionene i spillemidler til idrettsformål til friluftsaktivitet for barn og ungdom. Det utgjør 0,26 % av spillemidlene til idrettsformål.
FL mener at det trengs en kraftig opptrapping av midlene til friluftslivsaktivitet. Bare gjennom et bredt spekter av tilbud om opplæring og introduksjon til friluftsliv og attraktive tilbud for barn og ungdom er det mulig å snu trenden med redusert fysisk aktivitet. Friluftsliv har fortrinn og kvaliteter som gjør at det bør satses vesentlig mer på friluftsliv. Det er ingen saklig grunn til den store forskjellen i offentlige midler som brukes for å stimulere til idrett og de midler som brukes til å stimulere til friluftsliv.
Etter vårt syn må lov om pengespill endres slik at friluftsliv inngår som en del av formålet, og de samla offentlige midler til friluftslivsaktivitet økes vesentlig.
4. Viktige signaler om arealpolitiske føringer
Vi er opptatt av at områder sikres til friluftsformål, men uansett opptrapping av sikringsinnsatsen vil mesteparten av arealene som brukes til friluftsformål være andre utmarksarealer som brukes med hjemmel i allemannsretten. Derfor er arealpolitikken avgjørende for friluftslivsmulighetene. Det trengs en mer presis lov med mer effektive virkemidler for å ivareta arealer til friluftsformål i dagens moderne samfunn. Vi er derfor svært tilfreds med at Miljøvernministeren vil gripe fatt i arbeidet med revisjon av Plan- og bygningsloven. Det nevnes mange viktige problemstillinger i kapitlet om regional planlegging. Men skal det bli resultater, må det gjøres mer enn å beskrive utfordringene.
Vi har spesielt notert oss disse utfordringene som omtales i meldinga, og hvor det er behov for videre oppfølging:
- Styrking av kommunal og regional planlegging
- Økt hensyn til biologisk mangfold og friluftsliv i planlegginga
- En offensiv strandsonepolitikk med handheving av dagens byggeforbud, fjerning av ulovlige stengsler og styrking av lovverket når Plan- og bygningsloven revideres
- FL er enig i at et er behov for å se nærmere på den utbygging av strandsona som skjer i medhold av planer.
- Økt fokus på vassdragsnaturen med biologisk mangfold, betydning for friluftsliv og i forhold til forurensing og erosjon bl.a. med fastsetting av belter med byggeforbud gjennom kommuneplan.
- Klargjøring av områder med nasjonale interesser bl.a. ut fra natur- og friluftslivsverdier der hyttebygging skal unngås.
- Økt fokus på å planlegge og tilrettelegge for fysisk aktivitet, herunder friluftsliv, i hverdagen og nær der folk bor, går på skole og arbeider.
- Nedbygging av barrierer funksjonshemmede møter bl.a. når det gjelder bruk av uteområder. Vi er innstilt på å ta vår del av bedre tilrettelegging for funksjonshemmede på friluftsområder.
5. Lokalt miljøvern, - interkommunalt samarbeid
FL ser positivt på at Regjeringa vil styrke det kommunale miljøvernarbeidet bl.a. gjennom et femårig program for videreutvikling av lokalt miljøvern og bærekraftig lokalsamfunn i samarbeid med kommunesektoren. Vi har spesielt merka oss at interkommunalt samarbeid trekkes fram for en rekke kommunale miljøvernoppgaver. Innen friluftslivsarbeidet er det mer enn 70 års tradisjon for interkommunalt samarbeid, og det vurderes stadig etablering av nye interkommunale friluftsråd. Dette arbeidet vanskeliggjøres av at det statlige tilskuddet til de interkommunale friluftsrådene har stått med uforandra kronebeløp siden 2002.
Økonomiske og administrative konsekvenser
Det er med betydelig undring vi registrerer at de økonomiske og administrative konsekvenser av de utfordringer, oppgaver og økte ambisjoner som omtales i meldinga, er så bagatellisert og lite utreda som det framgår av kapittel 12. Etter vår vurdering står vi overfor en rekke miljøpolitiske utfordringer som krever innsats på et annet nivå enn de ressurser som i dag ligger til Miljøverndepartementet.
Vennlig hilsen
Friluftsrådenes Landsforbund
Knut Erling Flataker
styreleder
Morten Dåsnes
daglig leder