SENTRAL HØRING – VERNEPLAN FOR HOVEDØYA - OSLO

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til høringsbrev av 25. januar 2005 der vi inviteres til å komme med innspill til verneplan for Hovedøya, Oslo kommune, Oslo fylke. Vi bygger uttalelsen vår på innspill fra Oslofjordens Friluftsråd.

FL er et serviceorgan og et felles talerør mot statlige myndigheter og organisasjoner for 17 interkommunale friluftsråd. Friluftsrådene har til sammen ca 160 medlemskommuner. FLs hovedoppgave er å arbeide for styrkning av det allmenne friluftslivet. FL uttaler seg i denne saken i forhold til ivaretakelse av friluftsinteressene i de foreslåtte verneområdene på Hovedøya.

FL støtter at Hovedøya vernes som landskapsvernområde, og at to parseller vernes som naturreservat etter naturvernloven. Vi vil imidlertid minne om at friluftslivet er en viktig del av miljøvernarbeidet, og at det er nødvendig å synliggjøre friluftslivsinteressene når områder med store friluftsinteresser vernes etter naturvernloven.

Vi mener at Hovedøya er en øy med så store friluftsinteresser at dette burde fremgå av formålsparagrafen i forskriften om vern av Hovedøya landskapsområde. Vi mener det blir kunstig å utelate et så viktig interessefelt i formålet med opprettelse av et landskapsområde. Øya brukes jo uansett enormt mye av friluftsfolk.

Ettersom det å grille/lage mat på bålet er en viktig del av friluftslivet i skjærgården, foreslår vi at det tas inn en bestemmelse i verneforskriften for landskapsvernområdet at det tillates etablert noen få faste bål-/grillplasser. Hvis det ikke er tillatt å gjøre opp ild, og det heller ikke etableres faste grillplasser, inviterer man jo til bruk av engangsgriller! Vi foreslår også at det foreslåtte forbudet mot å gjøre opp ild erstattes av forbud mot å gjøre opp ild utenfor faste bål-/grillplasser.

Vi har også innspill til punkt 1 i kapittel 4 i forslag til verneforskrift (både for landskapsvernområdet og naturreservatene). Her ramses opp en rekke tiltak som ikke kan iverksettes, blant annet anlegging av stier. FL mener det, hvis det er nødvendig for å styre ferdselen til bestemte områder eller utenom bestemte områder, bør kunne gis tillatelse til å etablere en enkel sti, både innenfor landskapsvernområdet og naturreservatene.