HØRINGSUTTALELSE TIL SAMERETTSUTVALGETS (SRU 2) INNSTILLING
NOU 2007:13 DEN NYE SAMERETTEN
Friluftsrådenes Landsforbund (FL)[1] viser til NOU 2007:13 og vil ut fra vårt ansvar for å ivareta allmenne friluftslivsinteresser fremme våre synspunkter. Innledningsvis vil vi i tillegg fastslå at vi er opptatt av at samiske rettigheter og interesser ivaretas bl.a. i samsvar med ILO-konvensjon nr 169. Så langt vi forstår er det godt ivaretatt i begge de foreslåtte forvaltningsmodellene.
Forvaltningsmodell for de områder som i dag forvaltes av Statskog er et hovedspørsmål i utredningen der et flertall går inn for oppretting av Hålogalandsallmenningen, mens mindretallet ønsker en revidert Statskogsmodell.
Utredningen omfatter spørsmål om samenes rett til bruk av land og vann i de samiske områdene fra og med Troms og til nord i Hedmark. FL vil understreke at dette er svært verdifulle områder for allment friluftsliv, herunder jakt og fiske. Sjøl om utredningen er svært voluminøs, 1.300 sider, er det vårt inntrykk at de allmenne friluftsinteressene i disse områdene ikke er tilstrekkelig verdsatt. Midt-Troms Friluftsråd skriver i sin høringsuttalelse: ”Friluftslivskulturen i Midt-Troms er sterk. Utøvelsen av jakt, fiske og friluftsliv er en del av folks hverdag, og en stor del av vår identitet er knyttet til disse verdien. Friluftsrådet vil påstå at den gode tilgjengeligheten til å utøve et praktisk friluftsliv betyr nesten alt for folks bolyst og livskvalitet i disse områdene.”
For friluftslivet er det helt avgjørende at allemannsretten ikke på noe vis svekkes, og det er viktig at dette fastslås i framtidig lovverk. Vi oppfatter at ingen av forvaltningsmodellene medfører vesentlige endringer i forhold til allemannsretten. Statskog praktiserer i dag allmenn tilgang til molter på sine arealer og fritt fiske for alle opp til 20 år og over 67 år. FL ønsker at dette videreføres. Videre støtter vi at nåværende prispolitikk for jakt- og fiskekort videreføres der Departementet setter et øvre pristak. FL støtter også at det kan skilles mellom innen- og utenbygdsboende når ressurstilgangen gjør begrensing nødvendig.
Vi er også enig i forslag fra SRU2 om forsterka krav til tilbakeføring av inntekter fra salg av jakt og fiskekort. Videre mener vi at inntekter fra eventuelt salg av rettigheter og grunn bør tilføres tiltak for friluftsliv ut fra friluftslivets store betydning for alle og fordi friluftsliv og opplevelseskvaliteter som regel blir skadelidende ved slike frasalg.
For begge de aktuelle forvaltningsmodeller er det foreslått regionale utmarksstyrer. Ut fra den meget store betydningen friluftsliv har i områdene er vi opptatt av friluftsinteressenes plass i styrene. Norges Jeger- og Fiskerforbund og Den Norske Turistforening ivaretar store og viktige brukergrupper, men ikke på langt nær alle som utøver friluftsliv i områdene. Det er viktig at både de store organiserte friluftsgruppene og det uorganiserte friluftslivet blir representert og hørt i framtidig friluftslivsforvaltning i de aktuelle områdene. FL mener Hålogalandsmodellen legger opp til for svak representasjon av friluftslivsinteressene i styrene.
For friluftsinteressene er det i mange sammenhenger en fordel med et samlet eierskap som kan stå for helhetlig forvaltning av arealer og ressurser. Dette må imidlertid balanseres mot behovet for lokal forankring, og vi mener modellen som Statskog presenterer for ”Nye Statskog” med bl.a. regionale utmarksstyrer ivaretar denne balansen på en god måte. Det er viktig at det legges opp til kostnadseffektive modeller og registrerer at det stilles spørsmål ved kostnader og byråkrati knytta til Hålogalandsmodellen.
Statskog SF er i dag en viktig aktør i friluftslivsarbeidet. Så vidt vi kan forstå vil Hålogalandsmodellen rokke ved selve grunnlaget for Statskog SFs virksomhet. Konsekvensene av dette for det allmenne friluftslivet i hele landet er ikke vurdert, men synes å være betydelige. Med de grep som foreslås for Nye Statskog mener FL at hovedinnvendingene mot nåværende modell er ivaretatt. Etter vår oppfatning er det da ikke grunnlag for å innføre en helt ny forvaltningsmodell som vil et sjansespill med bl.a. viktige friluftsinteresser ved at Statskog SFs eksistensgrunnlag trues. Disse konsekvensene må i tilfelle utredes langt grundigere enn det vi kan se er gjort til nå.
Friluftsrådenes Landsforbund støtter på dette grunnlag mindretallets forslag om en revidert Statskogsmodell med de endringsforslag som Statskog SF sjøl har foreslått.
Uansett forvaltningsmodell mener FL at friluftsinteressene og interessene til allmennheten må ivaretas. Dette må gjenspeiles i den endelige lovtekstens formålsparagraf, i styresammensetning og forvaltningsordning.
[1] Friluftsrådenes Landsforbund (FL) er paraplyorganisasjon for 20 interkommunale friluftsråd. Friluftsrådene har ca 180 medlemskommuner med ca 70 % av landets befolkning. I Nordland og Troms er det 6 interkommunale friluftsråd. FLs oppgave er å fremme det allmenne friluftslivet gjennom egne tiltak og støtte til medlemsfriluftsrådene.