SUPPLERENDE VERNEPLAN FOR HEKKEOMRÅDER FOR SJØFUGL I VESTFOLD – SENTRAL HØRING
Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til høringsbrev datert 16. mars 2005, vedlagt forslag til supplerende verneplan for hekkeområder for sjøfugl i Vestfold. Vi viser også til telefonsamtale med Erik Blomdal hos fylkesmannen i Vestfold den 25. mai der vi fikk utsatt fristen for å komme med uttalelse til 2. juni.
Det er nå en rekke verneplaner til behandling for dette området, og vi velger å avgi uttalelsen i to deler; en generell del som gjelder prinsipper og hele Oslofjordområdet, og en detaljert del som gjelder lokaliteter i de enkelte delplanene.
I. GENERELL DEL
1.1. AREALKNAPPHET I OSLOFJORDOMRÅDET OG PÅ TELEMARKKYSTEN
Arealknappheten og presset på naturområdene med plante- og dyreliv beskrives godt i verneplanene, og er også grunnlaget for forslagene om økt vern. Tilsvarende er det minst like stort behov for og press på friluftslivsområder i samme område.
Miljøverndepartementet / Direktoratet for naturforvaltning ba derfor i 1997 Fylkesmennene i disse fylkene, samt i Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland, om å kartlegge og prioritere de viktigste friluftslivsområdene for sikring.
FL fikk gjennom sikringsprosjektet i 2001 ansvar for å følge opp denne kartlegginga og prioriteringa. I juni 2002 ble det, som resultat av dette arbeidet, overrakt miljøvernministeren en rapport som prioriterte sikring av 300 nye friluftsområder i et 5 års perspektiv på strekningen Østfold – Hordaland, og av disse 175 nye friluftsområder fra Østfold til og med Telemark.
For naturvern- og friluftsinteressene er det et felles overordna mål å hindre nedbygging av strandsona og forhindre forurensing som ødelegger livsmiljø for planter og dyr og gjør den uegna for friluftsliv. Vi er overbevist om, og bygger vårt friluftslivsarbeid på, at det er viktig for folks kjærlighet til naturen og forståelse for nødvendige hensyn at de kommer ut og opplever naturen. I naturvernlovens formålsparagraf illustreres dette grunnsynet ved bruk av ordet ”samhørighet”: ”Naturvern er å disponere naturressursene ut fra hensynet til den nære samhørigheten mellom mennesket og naturen, og at naturens kvalitet skal bevares for fremtiden.”
Dette perspektivet kommer overhode ikke fram i de framlagte verneplanene. Vi kan ikke finne et sted i verneplanene at positive sider ved friluftsliv for å skape forståelse og aksept for å ta vare på naturen er trukket fram. Tvert i mot framstilles friluftsliv som hovedtrusselen mot naturverdiene.
Denne mangelen på helhetsperspektiv i miljøvernarbeidet bidrar til å undergrave argumentasjonen for at friluftsliv skal være en del av Miljøverndepartementets ansvarsfelt.
Det er på ingen måte nytt at vi på prinsipielt grunnlag må protestere kraftig på miljøvernforvaltningas neglisjering av friluftsliv som en viktig og positiv del av det samla miljøvernarbeidet. I høringsuttalelse til Jærstrendene landskapsvernområde 23. juni 1997 tok vi opp problemstillingen på tilsvarende måte. I etterfølgende møter og kontakt ble det bedyra at en slik nedvurdering av friluftsliv ikke skulle skje igjen. Vi minner også om at vi har måttet føre langvarige kamper for å unngå unødige ferdselsreguleringer og –forbud i verneområder. I Friluftsmeldinga fikk vi gjennomslag for vårt syn på unødige ferdselsrestriksjoner ved at det i pkt 9.5. heter ”Regjeringa vil gjennomgå vernevedtektene i aktuelle barskogsreservat med sikte på å fjerne restriksjonar for friluftsliv som ikkje er naudsynte ut frå verneføremålet”. Det er nå 3 år siden stortinget ga tilslutning til dette uten at det så vidt vi kjenner til er gjort noe konkret arbeid med å følge opp.
Da vi gikk i gang med arbeidet med ”sikringsprosjektet” var vi opptatt av at verneplanarbeidet og arbeidet med sikring av friluftsområder, burde ses i sammenheng. Vi tok derfor med i prosjektplanen, som ble godkjent av DN : ”Samarbeid med verneplanarbeidet for Oslofjorden. Avklare felles interesser og eventuelle konflikter i forhold til verneplanarbeidet for Oslofjorden. Det skal være et overordna mål at en i fellesskap og ved kombinasjon av virkemidler samla skal ivareta viktige natur- og friluftsområder i Oslofjorden.”
For å følge opp dette punktet har vi skrevet brev til Miljøverndepartementet 20. mars 2003 og 20. juni 2003. Miljøverndepartementets holdning til friluftsliv og et samarbeid illustreres ved at brevene ikke en gang er besvart. For ordens skyld vil vi presisere at Fylkesmennene i verneplanarbeidet har tatt kontakt med Oslofjordens Friluftsråd, og at det i flere fylker har vært en dialog med friluftsrådet under verneplanarbeidet.
FL beklager at de parallelle prosessene med verneplanarbeidet for Oslofjorden og satsing på sikring av nye friluftsområder ikke er utnytta til en felles offensiv der en i praksis kunne ha synliggjort felles interesser. Vi tror økt samarbeid kunne vært ressurssparende for Fylkesmennenes miljøvernavdelinger, og for grunneiere ville felles opptreden fra miljøvernmyndighetene vært en fordel. For allmennheten kunne felles opptreden på en god måte synliggjort en samla politikk for å ta vare på naturkvalitetene langs Oslofjorden av hensyn til plante- og dyreliv og mennesker.
1.2. PRINSIPIELL TILSLUTNING TIL VERNEPLANENE
FL er enig i og gir tilslutning til verneplanenes intensjon om å ivareta viktig og sårbar natur i Oslofjordområdet og langs Telemarkskysten. Vi er enig i at bruk av naturvernloven er beste virkemiddel for å få dette til, og at de nasjonale interessene knytta til naturen i disse områdene samt det presset de er utsatt for gjør det nødvendig å bruke naturvernloven.
Vi kan imidlertid ikke se at det er dokumentert en så dramatisk situasjon for naturverdiene i området at det er åpenbart at naturverninteressene automatisk skal gå foran friluftsinteressene. Det har som vi har påpekt i forrige punkt, ikke vært tilfredsstillende samordning av naturvern- og friluftslivsinteressene i arbeidet, og både generelt og for enkeltområder er friluftsverdiene mangelfullt dokumentert og verdsatt i verneplanarbeidet. Mangelen på samordning og tilfredsstillende avveiing av naturvern- og friluftsinteresser gjennom verneplanarbeidet, gjør at det må tas en grundig avveining av disse to miljøinteressene i hørings- og sluttfasen av verneplanarbeidet.
FL mener at det foreslås vern av enkelte områder der naturverninteressene er så vidt små og friluftslivsinteressene så store, at vi vil gå mot vern. Hvilke områder dette gjelder framgår av de detaljerte delene av våre uttalelser til de enkelte verneplanene.
1.3. UTVIDNING AV FERDSELSFORBUDET I SJØFUGLRESERVATENE
Det sendes på høring to alternativ for periode for ferdselsforbud i sjøfuglreservatene; som nå fra 15. april til 15. juli eller en utvida periode fra 15. april til 31. juli.
Perioden 15. juli til 31. juli er kanskje den viktigste perioden for friluftsliv langs kysten med flest brukere ute. Det bør derfor være svært gode argumenter og dokumentasjon for å innføre ferdselsforbud i denne perioden.
FL kan ikke se at den dokumentasjonen som legges fram i verneplanene tilsier utviding av perioden med ferdselsforbud. For en rekke arter vises det til at bestandene er i framgang, mens det for andre, særlig småmåkene hettemåke og fiskemåke og makrellterne, vises til bekymringsfull tilbakegang. Det har imidlertid alltid vært variasjoner i bestandene av de ulike sjøfuglartene, og vi kan ikke se at det er entydige tendenser til tilbakegang som skyldes vanskeligere hekkeforhold.
De siste årene har det vært tendens til tidligere vår, og alle klimaprognoser tyder på at det er en vedvarende trend. Dette skulle heller ikke tilsi behov for å forlenge tidsperioden med ferdselsforbud ut over sommeren, - snarere tvert i mot. Vi er klar over at det er eksempler på ”omlegging” hvor fuglene har behov for ro også utover 15. juli. Dette er imidlertid unntak som ikke bør medføre generelt ferdselsforbud.
Ferdselsforbudet i sjøfuglreservatene er avhengig av at folk har forståelse for og respekterer dem. Det er vårt inntrykk at det er en slik generell holdning til at ferdselsforbud i hekkeområdene skal respekteres blant friluftsutøvere. Dessverre fører vettløs opptreden fra enkeltgrupper til stor skade, og det må møtes med oppsynsvirksomhet og holdningsskapende arbeid. For at folk skal respektere ferdselsforbud, må forbudet oppfattes som viktig for sjøfuglene. En ferdselsforbudsperiode etter at ungene har forlatt redet, vil virke meningsløs og kan svekke den generelle respekten for sjøfuglreservatene og ferdselsforbudet. Av den grunn bør en også være svært varsom med å utvide perioden med ferdselsforbud.
FL vil på det sterkeste frarå at en utvider perioden med ferdselsforbud i sjøfuglreservatene til å omfatte perioden 15. juli til 31. juli.
II. DETALJERT DEL
FL går mot at hele Hoftøya vernes som naturreservat
Med bakgrunn i ovenstående generelle vurderinger og Oslofjordens Friluftsråds (OF) grundige vurderinger av naturvern- og friluftslivsinteresser knytta til Hoftøya i Tjøme, går vi kraftig i mot at hele Hoftøya vernes som naturreservat med ferdselsforbud. De sterke lokale friluftsinteressene som OF utførlig dokumenterer sett i forhold til de mer marginale verneinteressene, tilsier etter vår vurdering klart at friluftsinteressene prioriteres. OF anbefaler en deling av øya til naturvern- og friluftsformål, og tilbyr et samarbeid om å trekke grensene. FL anbefaler sterkt at vernemyndighetene benytter seg av OFs lokalkjennskap og kompetanse i denne sammenheng slik at en kommer fram til akseptabel løsning for både naturvern- og friluftsinteressene.
Vealøs, - potensielt viktige friluftsområder
FL forstår det slik at skjæret ved Vealøs som foreslås som sjøfuglreservat ikke har vesentlige friluftsinteresser, og støtter verneforslaget. OF har her pekt på områdets verdi som rastelokalitet og at dette bør betinge utvida ferdselsforbud.
Vi vil imidlertid nytte anledningen til å understreke at Forsvarseiendommene Vealøs og Møringa har store potensielle friluftsverdier. Dersom disse områdene i framtida skulle åpnes for allmennheten, er det viktig at friluftsinteressene blir grundig vurdert og tatt vare på.
Tilslutning til øvrige verneforslag
FL har utover dette ingen kommentarer til de konkrete verneforslagene, og støtter at områdene vernes som sjøfuglreservat. I tråd med det vi har tatt opp innledningsvis om å bruke friluftsliv for å skape forståelse for å ta vare på naturen, anbefaler vi at det legges vekt på lett tilgjengelig informasjon til publikum om verneverdiene og bl.a. hvorfor ferdselsforbud i hekketida er nødvendig. OF har for eksempel foreslått fugletårn og kanalisert ferdsel i tilknytning til Hemskilen.
Vennlig hilsen
Friluftsrådenes Landsforbund
Morten Dåsenes
daglig leder
Eva Lill Kvisle
friluftslivskonsulent
Kopi: Direktoratet for naturforvaltning
Oslofjordens Friluftsråd