Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til høringsbrev av 16. mars 2005 der vi inviteres til å komme med innspill til revisjon av håndbok 140 Konsekvensanalyser.

FL er et serviceorgan og et felles talerør mot statlige myndigheter og organisasjoner for 17 interkommunale friluftsråd. Friluftsrådene har til sammen ca 160 medlemskommuner. FLs hovedoppgave er å arbeide for styrkning av det allmenne friluftslivet. Vi har ikke fordypet oss i hele håndboken om konsekvensanalyser men konsentrerer vårt innspill om det som berører friluftslivet.

FL ser at håndboka gir en grundig og detaljert beskrivelse av metoden som skal anvendes når man skal utarbeide konsekvensanalyser for store utbyggingstiltak. En fare ved å ha en detaljert ”oppskrift” på en fremgangsmåte som konkluderer med om prosjektet er forsvarlig å gjennomføre eller ei, er at en rekke skjønnsmessige vurderinger som gjøres underveis i sum kan føre til ”feil” konklusjon. FL mener det bør komme frem i håndboka at man aldri må glemme å gjøre fornuftige helhetsvurderinger under hele prosessen.

I kapittel 6.4.1 står et avsnitt om RPR for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Et viktig punkt i RPR-en er at det skal skaffes fullverdig erstatningsareal dersom friluftsområder forsvinner som følge av utbygging. FL vil understreke betydningen av dette og ber om at dette omtales i håndboka. Vi vil også fremheve at det står fullverdig erstatningsareal. Det vil vanligvis være vanskelig å erstatte et eksisterende friluftsområder med et annet område som innehar de samme kvalitetene. Hvis et eksisterende friluftsområde erstattes av et område med andre kvaliteter, må dette komme tydelig frem i konsekvensanalysen.

Vi føler oss ikke trygge på at metoden i tilstrekkelig grad tar høyde for å skille på de ulike typene av områder. I kapittel 6.4.2 gis en omtale av 9 forskjellige registreringskategorier. Disse kategoriene vurderes i forhold til om de har liten, middels eller stor verdi for brukerne av områdene. Etter det vi skjønner, legger metoden opp til at registreringskategoriene skal vurderes med lik tyngde, og det mener vi blir feil. Det er mye verre å bygge ned et område med uerstattelige naturkvaliteter enn et parkmessig område det er lett å erstatte. Hvis konsekvensanalysen skal være troverdig, må denne forskjellen komme frem gjennom analysen.