(23.9.03) Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til de mottatte høringsdokumentene og takker for muligheten til å fremme synspunkter. Det er ikke organisert interkommunalt friluftsråd av de kommunene som omfattes av planområdet. FLs synspunkter er derfor av generell og prinsipiell karakter.
Vi gir vår fulle tilslutning til vurderingen som fastslår at det området som frigis ved at Hjerkinn skytefelt nedlegges, har store verdier som natur- og friluftsområde. Det vil være en stor samfunnsgevinst at naturområdet tilbakeføres og restaureres. Naturkvalitetene med fokus på villreinen, estetiske hensyn og verdien for friluftsliv krever denne omfattende tilbakeføring og restaurering. Vi slutter oss til de foreslåtte oppryddings- og restaureringstiltakene. De foreslåtte tiltakene er omfattende og til dels kostnadskrevende. FL vil understreke betydningen av at det stilles nødvendige ressurser til disposisjon og at tiltakene blir gjennomført. Det er anslått at oppryddings- og tilbakeføringsperioden vil ta minst 25 år. Vi stiller spørsmål ved om ikke det er en unødig lang periode, og ber om at det vurderes en større innsats for å korte ned oppryddings- og tilbakeføringsperioden.
I de to plandokumentene er det ulikt syn på om Snøheimvegen og vegen fra Hjerkinn til Grisungvatna skal fjernes. Naturområder uten større tekniske inngrep er kraftig redusert og utgjør en ”mangelvare” spesielt i Sør-Norge. FL mener derfor at en bør nytte denne unike muligheten til tilbakeføring fullt ut og fjerne de aktuelle veiene.
Vi har også forståelse for at kommunene ønsker å legge til rette for bærekraftig næringsaktivitet i området. Kan hende vil områdets framtidige verdi ligge nettopp i at det utgjør et helhetlig naturlandskap uten tekniske inngrep. Det er viktig at en gjennom framtidig verneform og ikke minst verneforskrifter ivaretar konstruktive forslag innenfor ei bærekraftig ramme som har kommet fram gjennom den lokalt forankra prosessen med kommunedelplanen for Lesja og Dovre. For lokal tilhørighet og ”eierskap” til området er det viktig at lokale entreprenører o.a. tilgodeses med oppryddings- og restaureringsoppdrag. Det bør om nødvendig, være aktuelt å gjennomføre kompetansehevende tiltak. For framtidig ivaretaking av naturverdiene i området er det avgjørende at innbyggerne føler tilhørighet og ansvar.
Friluftslivsinteressene i området er betydelige. FL er enig i at det er viktig å prioritere opprydding etter trygge ferdselskorridorer. Videre er tydelig publikumsinformasjon helt nødvendig for trygg ferdsel og avgjørende for å skape forståelse for restriksjoner og ulemper i en årelang oppryddingsperiode.
Villreininteressene i området er også betydelige, og hensynet til villreinen vil komme i konflikt med friluftsinteressene. De avveininger som må gjøres mellom disse to viktige interessene er ikke enkle. Gjennom merking av stier har en god dokumentasjon for at mesteparten av friluftsferdselen kanaliseres, - om ikke stimerkinga oppfattes som svært uhensiktsmessig. Vi mener derfor det gjennom fornuftig tilrettelegging og informasjon bør være mulig å ivareta både hensynet til villreinen og friluftsutøvere. I det lengste bør ferdselsrestriksjoner unngås. I forhold til dagens situasjon med skytefelt, vil både villrein og friluftsfolk oppnå betydelige gevinster.
Konflikten mellom villrein og friluftsliv synes å toppe seg i spørsmålet om Snøheims framtid. Ved siden av den verdien Snøheim vil ha for framtidig friluftsliv i området, har denne gamle turisthytta en kulturhistorisk verdi. Gjennom valg av traseer for sommer- og vinterruter, samt valg av åpningstider og satsing på naturinformasjon, kan Snøheim brukes aktivt for å kanalisere ferdselen slik at den i minst mulig grad forstyrrer villreinen. Vi oppfatter brevet fra Den Norske Turistforening (DNT) til Miljøvernministeren av 10. juni d.å. dithen at DNT vil ta i bruk tilgjengelig kunnskap og legge opp til rutenett og drift for å oppnå dette. FL mener at DNT på nærmere spesifiserte vilkår bør få tillatelse til å tilbakeføre Snøheim som ei betjent turisthytte. Vilkårene må fastsettes ut fra den kunnskap en har i dag, men gi rom for endringer ut fra eventuell ny kunnskap og erfaringer om virkningene av aktiviteten på naturmiljøet og villreinen spesielt.