FLs høringsuttalelse til NTP 2018-2029

Gåing og sykling.Går på styr med sekk
Å gå er bra for klimaet og miljøet, men mest for oss selv. I dag trenger vi en «gåstrategi» i dag gjennomfører bare 35 prosent av Norges befolkning en hel reise til fots hver dag på tross av alle oppfordringer. «Strategi for å fremme gåing som transportform og hverdagsaktivitet» har som mål at halvparten av Norges befolkning gjennomfører en hel reise til fots hver dag innen 2023. Dette er et av bakteppene for våre innspill til denne NTP. Det er viktig at dette legges til grunn for all planlegging i forhold til samferdselstiltak.  Vi ser at det i denne NTP virker som at det nå er viktig å legge til rette for å fremme at vi igjen begynner å gå eller sykle mer. Dette er viktig ikke bare for miljø og klima, men også for folkehelse og vårt forhold til naturen generelt.

 Styrk arbeidet med gang- og sykkelveier 

FL støtter målet om at klimagassutslippene fra transportsektoren må reduseres. Vi gir derfor vår fulle støtte til nullvekstmålet i de store og mellomstore byområdene som innebærer at transportveksten skal skje gjennom kollektivtrafikk, sykkel og gåing. Nullvekst er også viktig for å bedre luftkvaliteten i byområdene, redusere støyplager og hindre nedbygging av nærfriluftsområder og andre grøntområder til vei- og parkeringsformål. FL mener det er viktig, som flere andre også påpeker, at nullvekstmålene bør utvides til å gjelde flere byområder enn de som omfattes av bymiljøavtalen. Vi støtter også opp om forslaget om helhetlig virkemiddelbruk i bymiljøavtalene slik at midler fra denne kan brukes til utbygging av både statlige, fylkeskommunale og kommunale gang- og sykkelanlegg.

FL mener at arbeidet med utbygging av gang- og sykkelveier må styrkes. Vi støtter forslaget om å etablere sykkelekspressveier i de 9 største byområdene. Videre er vi enige i viktigheten av å etablere sammenhengende sykkelvegnett langs hovedinnfartsårene. Vi mener det kan gjennomføres raskt ved enkle og rimelige tiltak noe som vil bidra til at mange vil sykle mer. Uavhengig av de totale bevilgningene til samferdselsformål, mener vi at parallelt med NTPs høye ambisjoner på investeringssiden på samferdsel også må legges til grunn samme ambisjonsnivå når det kommer til utbygging av gang- og sykkelveier.

 

Kultur for å gå – samarbeid og samordning av gang og sykling for transport og fritid 

Gjennom Turskiltprosjektet har Fylkeskommunene og Gjensidigestiftelsen bevilget over 100 millioner kroner til friluftsorganisasjoners og friluftsrådenes merking og skilting av turveier, stier og skiløyper. Det er et viktig mål å skilte og merke bedre i og gjennom tettsteder og byer, herunder fra trafikknutepunkt. På den måten vil vi gjøre det enklere for flere å utøve friluftsliv. Det er et viktig folkehelsetiltak. Merket og skiltet turveier og stier i urbane områder er i tillegg viktige transportårer til barnehager, skoler, arbeidsplasser og  viktig for reiselivet. Vi vil understreke at for både reiseliv og friluftsliv trengs det enklere muligheter for transport av sykkel og ski på buss og bane. I tillegg til at det må komme en nasjonal ruteopplysningstjeneste i kollektivtrafikken som tar utgangspunkt i den enkelte brukers behov og ikke transportselskapet. En sømløs og effektiv reiseopplevelse som legger til rette for både gåing til og fra knutepunkter og et enkelt billettsystem vil bidra til at flere lar bilen stå.

 

I utmarksområdene er det en lang tradisjon for at tilrettelegging, skilting og merking av stier m.m. foregår i regi av frivillige organisasjoner og friluftsråd. I urbane områder trengs det et bredere samarbeid – særlig med veimyndighetene, kollektivselskapene og kommunene. Det dreier seg om tillatelser til å skilte og merke, og mest mulig felles symbolbruk og samordning av traseer. Vi mener at på dette området ligger det betydelige synergieffekter.

 

Regjeringen fremmet i fjor en stortingsmelding om friluftslivspolitikken (Meld.St.18 (2015-2016) Friluftsliv. Naturen som kilde til helse og livskvalitet). Her understrekes betydningen av og viktigheten av friluftslivet for livet i det hele.  I St. meldingen heter det bl.a. følgende, som vi mener støtter opp våre innspill om bedre samordning av gåing og sykling som transportform og fritidsaktivitet:
«Regjeringen vil i de kommende årene legge særlig vekt på å utvikle sti- og løypenett for friluftsliv i sammenheng med gang- og sykkelveier og kollektivtransport i byer og tettsteder, slik at friluftslivet blir lett tilgjengelig for alle. Arbeidet med sammenhengende ferdselsårer for friluftslivet må blant annet samordnes med Statens vegvesens gå- og sykkelstrategier, der målet er å fremme gåing og sykling som transportformer og hverdagsaktiviteter.» (s. 59 i Friluftsmeldingen). 

 

Dersom en større del av transportbehovet i samfunnet skal foregå gjennom å gå og/eller sykling, noe som er svært viktig for klima, miljø og folkehelse, trengs det gjennomgripende holdningsendringer - i tillegg til god tilrettelegging. Det må utvikles en kultur for å gå og sykle.  Vi er sikre på at en vil lykkes best i dette holdningsskapende arbeidet gjennom et bredt samarbeid mellom vei-, friluftsmyndigheter og organisasjoner.

 

Ikke bygg ned viktige friluftsområder 

Den omfattende utbyggingen av vei og bane som planlegges, vil berøre verdifulle natur- og friluftsområder. Vi vil her peke på hvor viktig det er at regjeringen følger opp det de har sagt i sine «Nasjonale forventninger til kommunal - og regional planlegging» hvor det tydelig sies at  «…fylkeskommuner og kommuner skal ivareta hensyn til naturmangfold og landskap, friluftsliv, kulturminner og kulturmiljø gjennom aktiv planlegging, at tilgjengelig kunnskap skal tas aktivt i bruk og at samlede virkninger skal synliggjøres og tas hensyn til.»  

Vi tar det for gitt at regjeringen mener at samme hensyn også skal legges til grunn ved planlegging av statlige tiltak som veier og bane i det ganske land.

 

Vi vil peke på at dette også forsterkes gjennom Friluftsmeldingen hvor det heter at – «Satsing på friluftsliv er derfor sentralt i regjeringens folkehelsearbeid» og med et nasjonalt mål «Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.»
FL ber om at hensyn til friluftslivsinteressene vektlegges og ikke minst vurderes i det samfunnsøkonomiske regnskapet som gjøres ved alle utbyggingstiltak. Vi vil støtte at regjeringen tar mest mulig kunnskapsbaserte beslutninger og ved trasévalg og avbøtende tiltak gjøres ut fra best mulig faglige grunnlag. Regjeringens uttrykte mål om at tilgjengelig kunnskap skal tas aktivt i bruk er i så måte noe vi støtter fullt ut.

FL mener at Miljødirektoratets opplegg for kartlegging og verdsetting av friluftsområder må legges til grunn. I Friluftsmeldingen er det satt mål om at slik friluftskartlegging skal være gjennomført i alle kommuner innen 2018.  Mer om dette finnes hos Miljødirektoratet. http://www.miljodirektoratet.no/Documents/publikasjoner/M98/M98.pdf 

Allikevel kan det se ut som om friluftsliv ikke får den plass den fortjener når det i NTPen på side 82 ikke får en plass mht. samfunnsøkonomiske vurderinger når et prosjekt skal vurderes. Vi blir stadig flere mennesker i dette landet. Naturen er et av våre viktigste fortrinn og setter vi ikke i dag strenge krav for å ta vare på den vil våre etterkommere ikke kunne nyte og nyttiggjøre seg av vårt viktigste konkurransefortrinn. Derfor mener vi at verdikartleggingen må tas med og legges til grunn når større veg- og baneprosjekt planlegges.

 

Ved dagens opplegg for utredning og konsekvensutredning bruker Statens Vegvesen kategorien «Nærmiljø og friluftsliv». FL mener dette er en uheldig sammenslåing av to viktige interesseområder som ikke nødvendigvis er sammenfallende. Friluftslivsinteressene omfatter både nærfriluftsområder og områder for dagsturer og ferieturer. Det fastslås i Friluftsmeldingen på side 38 at den statlige friluftslivspolitikken må ivareta både kravet til store, sammenhengende naturområder, og store og små tilrettelagte naturområder og ferdselsårer som parker, lekeområder og turveier i og ved byer og tettsteder. Et område kan ha stor verdi for friluftsliv som dagsturområde, mens verdien for nærmiljø er fraværende. Derimot er det som regel sammenfallende interesser mellom friluftsinteressene og områdenes bruk til trening og utmarksbaserte idretter som langrenn og orientering. Idrett, der vi innbefatter all den trenings-, mosjonsaktivitet og konkurranseidrett som foregår i utmark og gjerne er i grenselandet mellom idrett og friluftsliv, er imidlertid ingen egen kategori i utredningsopplegget. FL mener derfor at det i framtidige utredninger bør opereres med kategoriene «nærmiljø» og «friluftsliv og idrett».

 

Samferdselssektorens kulturminner er viktige for friluftsferdsel og opplevelser 

I Friluftsmeldingen vektlegges kulturminnenes opplevelsesverdi for friluftsliv. Gamle ferdselsårer – både veier og jernbanestrekninger - er attraktive for ferdsel til fots og med sykkel både for friluftsliv og reiseliv. De gamle ferdselsårene er viktige i kraft av sine opplevelseskvaliteter og som ferdselsårer. Rallarveien er et eksempel av stor nasjonal betydning. Samarbeidet mellom Miljødirektoratet og Jernbaneverket og Kystverket for omdisponering av statlige eiendommer som ikke lenger fyller sin opprinnelige funksjon til friluftsformål, er viktig og burde utvides til også å omfatte Vegvesenet.

Gjennom Kystledsamarbeidet mellom Forbundet Kysten, Norsk Fyrhistorisk Forening, Den Norske Turistforening og FL legges det til rette for ikke-motorisert ferdsel langs kysten og med nedlagte fyrstasjoner som fyrtårn i overnattingstilbudet. Arbeidet med å merke farleder for fritidsfartøy er også et viktig bidrag fra Kystverket.Gjennom Nasjonale Turistveger er det mange steder et godt samarbeid mellom veimyndigheter og friluftslivet. Vi vil gjerne trekke fram det gode samarbeidet langs Jærkysten med Jæren Friluftsråd der samarbeid om tilretteleggingstiltak har gitt gode resultater for både besøkende og lokale. I Reiselivsmeldingen løftes nasjonale turstier frem som et satsingsområde. Vi mener de burde hete Nasjonale turiststier, men er i denne sammenhengen opptatt av at disse også blir knyttet opp mot gang, sykkelveier og kollektivsystemer på en god måte. Det er ikke nok å definere en sti som nasjonal tursti om ikke resten henger sammen. Her vil vi gjerne bidra med kunnskap.

 

Oppsummert 

Nasjonal Transportplan 2018-2029 er et viktig og riktig løft for å bygge Norge. FL mener det er viktig å ta hensyn til det følgende i arbeidet videre med NTPen:

-          Vise og løfte frem alle konkrete tiltak for å styrke gange og sykling med investeringer i gang- og sykkelveier i alle prosjekter

-          Ta vare på og utvikle et tett samarbeid med friluftslivsmyndigheter og – organisasjoner for å fremme gange og sykling både som transportform og som fritidsaktivitet, gjennom tilrettelegging, skilting og merking, informasjon og holdningsskapende arbeid.

-          Friluftsinteressene må i mye større grad tillegges vekt i planprosesser om utbygging av veier og jernbane basert på best mulig kunnskapsgrunnlag gjennom Miljødirektoratets opplegg for kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder.

-          Utvikle og styrke samarbeidet for å ta vare på kulturminner som ferdselsårer og infrastruktur knyttet til disse som frilufts- og reiselivsformål.