Reiseliv og friluftsliv hand i hand

Midtre Solund foto Tor Arne Hauge

Natur og utmark er kjernen i det norske reiselivsproduktet, slår regjeringa fast i reiselivsmeldinga som blei lagt fram i dag. Det er de samme arealer og tilretteleggingstiltak som brukes til friluftsliv for fastboende og til reiseliv for turistene. Videre heter det at når reiselivet baserer seg på ressurser fra natur, kulturarv og lokalsamfunn, så forutsetter framtidig verdiskaping bærekraftig bruk av disse faktorene. (17.3.17)

(Foto: Solund, Tor Arne Hauge) 

FN har utpekt 2017 som året for bærekraftig reiseliv, og reiselivsmeldinga følger opp dette med understreking av at bærekraft må ligge til grunn for videre utvikling av reiselivsnæringa. Det pekes på og drøftes utfordringer knytta til transport, slitasje, klima, natur og kulturmiljø. Vi kunne ønska flere og sterkere virkemidler for å møte utfordringene.

 

Regjeringa fastslår at allemannsretten har vært en viktig faktor for at norsk reiseliv har kunnet utvikle seg til dagens nivå. Turisters rett til å ferdes fritt i norsk utmark har gitt Norge som reisemål et konkurransefortrinn. Regjeringa mener at utfordringer knytta til slitasje og risiko for ulykker primært bør løses med informasjon, veiledning og fysisk tilrettelegging bl.a. i form av merking og steinsetting. Det framholdes at skilting og merking bør skje i henhold til Merkehandboka. Den felles malen for skilting og merking enten det primært er for turisme eller friluftsliv er viktig, og ligger til grunn for revisjonen av Merkehandboka som Innovasjon Norge, DNT og FL nå er i gang med. FL er tilfreds med at regjeringa påpeker at det generelt ikke er ønskelig å skille aktiviteter fra hverandre ved å skilte egne løyper for enkeltaktiviteter. Dette bygger opp under grunnprinsippene i allemannsretten om at en skal ta hensyn til andre brukere, grunneierinteresser og naturmiljøet.

 

Regjeringa vil ikke innføre noen ny reiselivsskatt for å finansiere fellesgoder som tilrettelagte stier, preparerte skiløyper m.v. Det påpekes at en rekke fellesgoder allerede finansieres gjennom det offentlige skattesystemet. Videre omtales muligheten for brukerbetaling for adgang til opparbeida friluftsområder. FL er klar over den muligheten gjennom Friluftsloven, men mener utstrakt bruk av denne lett kan undergrave allemannsretten og skape utfordringer for lavterskel friluftsliv så vel som for reiselivet. Allemannsretten framstilles andre steder i meldinga som et konkurransefortrinn for norsk reiseliv, og Stortinget understreka at allemannsretten til ferdsel, opphold og høsting er av stor betydning for mulighetene til å utøve friluftsliv ved behandling av Friluftsmeldinga i høst. Stortinget påpekte da at innføring av betalingsløsninger er noe av det som utfordrer allemannsretten i dag. FL vil advare mot etablering av et lappeteppe av friluftsområder med ulike betalingsløsninger.

 

I budsjettenigheten før jul blei det etablert en ny tilskuddsordning til nasjonale turstier. Dette innføres nå som et permanent grep gjennom reiselivsmeldinga: "Et fåtall stier og områder skal utvikles slik at de fremstår med høy kvalitet og håndtere omfattende besøk samtidig som naturgrunnlaget ivaretas." Så mye lenger i å gi innhold til "nasjonale tur(ist)stier" har en ikke kommet i løpet av de tre månedene siden begrepet blei lansert. Her gjenstår et godt stykke arbeid der FL vil bidra sammen med bl.a. DNT i den ressurgruppa som er nedsatt, og det blir helt sikkert kamp fra alle som vil ha sin sti inn på den eksklusive lista over "nasjonale tur(ist)stier" med tilgang til egen tilskuddsordning. På den ene sida skal det bare være et "fåtall" stier og områder, og på den andre sida skal det "kunne spre turistveksten til flere av Norges unike naturområder".

 

Her finner du reiselivsmeldinga.

Pressemelding fra DNT og fra Norsk Friluftsliv