Høringsuttalelse til Forvaltningsplan skjærgårdsparken Telemark

FL er imponert over det omfattende arbeidet som er nedlagt i utkast til forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Telemark, og mener den kan tjene som eksempel for andre. FL ser positvt på at kommunene vil vurdere etablering av friluftsråd i regionen. (15.9.04)

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) viser til høringsbrev av 13. mai 2004 med forslag til forvaltningsplan for skjærgårdsparken i Telemark, og takker for invitasjonen til å komme med innspill.

 

FL er et serviceorgan for 18 interkommunale friluftsråd og er friluftsrådenes felles talerør overfor nasjonale myndigheter og organisasjoner. Ut 2004 har vi et prosjekt, sikringsprosjektet, der vi bistår friluftsrådene til å få løst høyt prioriterte sikringssaker, spesielt i kystsona. God forvaltning av sikrede friluftsområder er en sentral og viktig del av og oppfølging av sikringsarbeid.

 

Dere ber i høringsbrevet spesielt om innspill på følgende temaer i planforslaget:

·        Forholdet til kommuneplanens arealdel og kommunedelplan for anlegg og områder for idrett, friluftsliv og kulturbygg

·        Forvaltning av friluftsområder, retningslinjer

·        Sikring av nye områder

·        Utvikling av Kystled Telemark

·        Organisering av friluftslivsarbeidet i kystsonen

·        Forvaltningsavtale

·        Handlingsplan for perioden 2004-2010

 

FL uttaler seg til planforslaget på et overordna og prinsipielt grunnlag og kommer ikke med synspunkter vedrørende enkeltområder.

 

Vi vil gjerne gi ros til det arbeidet som er nedlagt med forvaltningsplanen, og mener den kan tjene som eksempel for tilsvarende planer langs kysten. FL synes i hovedtrekk forslaget til forvaltningsplan er oversiktelig og at den tar opp de viktigste problemstillingene i forhold til forvaltning av friluftsområder langs kysten. Vi synes det er et viktig grep at alle offentlige kystfriluftsområder i fylket, uansett eierskap, vil bli en del av skjærgårdsparken, og at det etterstrebes en mest mulig rasjonell drift av områdene. Konklusjonene/anbefalingene er også i all hovedsak i tråd med våre standpunkter . Nedenfor kommer vi med noen kommentarer til temaene dere etterspør samt til kapittelet om nye naturvernområder.

 

Forholdet til kommuneplanens arealdel

FL støtter fullt ut en sterkere forankring av friluftslivet i kommuneplanarbeidet, og vi mener viktigheten av dette kan komme enda tydeligere fram i forvaltningsplanen. FL mener det gjennom kommuneplanprosessen bør avklares hvilke områder i kommunen som skal sikres til friluftsformål, og disse bør båndlegges i kommuneplanen. Videre er det viktig at kommunene tar ansvar for at områder som er båndlagt til friluftsformål blir regulert innen 4-årsfristen eller varig sikra gjennom erverv eller servitutt. Også kyststier bør vises på kommuneplankartet.

 

Forvaltning av friluftsområder, retningslinjer

FL mener generelt at det er hensiktsmessig med en overordna vurdering av hvilken tilretteleggingsgrad man ønsker på de enkelte områdene (jf. kapittel 4.3.5). Noen områder er naturlig å tilrettelegge intensivt for mange brukere, også funksjonshemmede. Andre områder bør kanskje tilrettelegges i veldig liten grad. Området er kanskje mer sårbart for slitasje, eller kanskje ønsker man at området skal være tilnærma uberørt. Etter vår oppfatning ville det vært ønskelig om en slik sonering kom tydeligere fram.

 

I forhold til bruk av adferdsregler (kap. 4.3.8), er FL av den oppfatning at det kan være et tjenlig virkemiddel for å unngå slitasje og brukerkonflikter, men man bør vurdere nøye behovet og unngå for detaljert regelverk i områdene. Vi tror hovedtyngden av bruken kan styres gjennom grad av opparbeiding og lokalisering av tilretteleggingstiltak.

 

FL synes det er et viktig tiltak (kap. 4.3.14) at saker som gjelder ulovligheter på offentlige friluftsområder skal prioriteres av forvaltningsmyndigheten. For å unngå at folk tar seg til rette, bør også reaksjonstiden være så kort som mulig.

 

Sikring av nye områder

FL støtter fullt ut at sikringsinnsatsen i Telemark konsentreres om landfaste områder. Dette er også i tråd med sikringsrapporten som FL utarbeida i 2002. I rapporten vår konkluderer vi i tillegg med at nye områder bør ligge nær befolkningstyngdepunktene. FL mener kystkommunene i Telemark bør innarbeide i kommuneplanens arealdel de områdene de har prioritert å sikre til friluftsformål (kap. 6.4.1-6.4.3).

 

Utvikling av Kystled Telemark og kyststier

FL støtter planene om utvikling av kystled Telemark. Ved å tilrettelegge for naturvennlig ferdsel til lands og til vanns med overnattingsmuligheter, stimuleres det til  enkelt friluftsliv av stor betydning for folks trivsel, naturopplevelser og helse. I arbeidet med opprettelse av kystledhytter anbefaler vi at det, der det er mulig, etableres kyststier mellom hyttene. Det bør derfor etterstrebes at avstandene mellom noen av hyttene er passe lang for en dagstur. De foreslåtte satsingene på kystled og kyststier bør derfor ses i sammenheng. Erfaringsmessig er det krevende å få brukerne til å ro fra hytte til hytte, og i Oslofjorden er det mange som bruker hyttene som base for kortere ro- og gåturer.

 

Ved å etablere kyststier mellom hyttene, kan folk gå fra hytte til hytte i fjæra som alternativ til hytte til hytteturer i fjellet. Dagens kyststier brukes mye av mange brukergrupper, de er billige å etablere, -  og som det fremgår av planforslaget, forbygger de privatisering i strandsonen. FL har sammen med andre friluftsorganisasjoner og grunneierorganisasjoner utarbeidet et standardformular for merking og opparbeiding av turstier i utmark (se www.friluftsrad.no).

 

FL anbefaler en nasjonal satsing på kyststier, og etablering og åpning av kyststier er av FRIFO valgt ut som et hovedtiltak i Friluftslivets År 2005.

 

Organisering av friluftslivsarbeidet i kystsonen

FL støtter  at spørsmålet om etablering av friluftsråd for Telemarkkysten utredes. Telemarkskysten (Grenland) er den eneste større regionen på kyststrekningen Østfold til Hordaland hvor kommunene ikke har organisert et forpliktende interkommunalt frilufts-samarbeid gjennom et friluftsråd. Det faktum at Oslofjordens friluftsråd har eksistert i over 70 år, at det er 164 kommuner med 64 % av landets befolkning som er med i et friluftsråd, og at nye friluftsråd fortsatt etableres (Vesterålen i 2003), tilsier at dette er en hensiktsmessig måte å organisere friluftsarbeidet på. Noen stikkord for hvorfor interkommunalt samarbeid kan være hensiktsmessig på friluftssektoren:

-         Friluftsområdene forvaltes effektivt uavhengig av kommune- (fylkes-)grenser

-         Samle kompetanse innen friluftsliv og bli slagkraftig enhet

-         Utnytte statlige tilskuddsordninger og få god samordna utnytting av statlige, fylkeskommunale og kommunale midler til friluftsformål

 

Det gis et statlige administrasjonstilskudd til friluftsrådene over Miljøverndepartementets budsjett ( 5,3 mill kr i 2004), og FL disponerer noe tilskuddsmidler til friluftsformål som bare friluftsråd kan søke ( bl.a. spillemidler til friluftsaktivitet for barn og ungdom, og forenkla nærmiljøanleggsordning friluftsliv).

 

Vi vil se positivt på etablering av et friluftsråd for Telemarkskysten / Grenland, - eventuelt at kommunene melder seg inn i et eksisterende friluftsråd; Oslofjordens friluftsråd eller Friluftsrådet Sør. Initiativ og vilje til å danne friluftsråd eller melde seg inn må imidlertid komme fra kommunene sjøl. Vi kan bistå med eksempler, og peke på ulike løsninger mht arbeidsoppgaver, organisering og rolle-og arbeidsdeling mellom primærkommunene og et eventuelt friluftsråd. I Telemark vil vi bl.a. tro at eventuell etablering av friluftsråd bør skje i nært samarbeid med Forum for natur og friluftsliv (FNF), og herunder vurdere ulike felles og samarbeidsløsninger.

 

FL står gjerne til tjeneste ved å delta på møter eller på annet vis dersom Telemarkskommunene velger å arbeide videre med å danne interkommunalt friluftsråd.

 

Nye naturvernområder

Når det gjelder områder som tidligere er sikra til friluftsformål og som nå er vernet etter naturvernloven, er FL glad for at miljøvernmyndighetene ser på allmennhetens bruk av verna områder som et positivt element. FL har ved flere anledninger understreket hvor viktig det er at verne- og friluftsinteressene så langt det er mulig forsterker og tilpasser seg hverandre.